Tidligere Gallerist for The Boiler Room Joakim Borda-Pedreira har kuratert den New York baserte kunstneren Inger Johanne Gryttings største utstilling frem til nå i Norge.
Kan noen fra kunsteliten oversette dette for meg?
“Hvert strøk bærer med seg kroppens tyngde når blyanten styres over billedflaten. Hun har selv beskrevet det som meiselens repetitive skår i en tredimensjonal materie. Strekene er ikke abstrakte, de kommuniserer på lave frekvenser. De er meningsbærere, men er uoversettbare.”
Når du ser tegningene på nært hold, oppleves den harde blyanten som har trengt seg inn i papiret, gjennom tyngden hun har lagt på den, til blyantspissen brytes og linjen får et hardt brudd, en sortere prikk vises før linjen går videre.
Nei strekene er ikke abstrakte, de viser hennes egen vilje i det monotome mønsteret som dannes.
Med uoversettbare meningsbærere menes hennes følelser i verket som vi som betraktere ikke kan tolke med kunstnerens indre subjekt, men vi kan legge våre følelser for verket i vår egen tolkning, men ikke trenge inn i kunstnerens innerste intensjon.
Det er min tolkning.
