Kanskje litt pÄ trÄden av hva trÄden (og kunstveggen) skal brukes til, men hva synes dere om kvaliteten pÄ rettstegningene som har kommet ut av HÞiby-saken? Vi har jo en relativt liten tradisjon for rettstegninger sammenlignet med f.eks. USA, sÄ det er litt uvant at det er et sÄ stort fokus pÄ det. SÄ vidt jeg kan se sÄ er det Ane Hem for NTB (brukes i NRK og Aftenposten), Ada Wikdahl (VG) og Esther Maria BjÞrneboe (Morgenbladet) som er rettstegnere. De to fÞrste synes jeg holder ganske lav kvalitet, og er mer illustrasjoner enn en rettstegning, mens BjÞrneboe holder mye hÞyere kvalitet. Synes spesielt at de to fÞrste i hovedsak gjengir personene i rommet, mens BjÞrneboe har vÊrt bedre pÄ Ä fange stemningen ogsÄ. De to fÞrste har i tillegg svÊrt mange bilder hvor jeg knapt kan kjenne igjen hovedpersonen.
Har googlet litt Ă„ sett pĂ„ tegningene til de tre du nevner i kveld - er pĂ„ ferie og har ikke fulgt med pĂ„ saken den siste tiden. Det som slĂ„r meg fĂžrst er tre helt forskjellige teknikker og tilnĂŠrminger - Hem har en lang karriere bak seg som rettstegner, hun har en sikker stil som fremhever romfĂžlelsen og nĂŠrvĂŠret i en spent sal, portrettlikheten er ikke det mest sentrale i hennes tegninger men Ă„ fĂ„ betrakteren til Ă„ fĂžle nervene, angsten og usikkerheten til den tiltalte, vitnene, forsvarer ⊠- noen av tegningene er bedre en andre spesielt en tegning av âLofot-Kvinnenâ er knakende god, fĂ„r en fĂžlene av lys og skygge bruken som jeg er i salen - kanskje noe av det beste jeg har sett fra Hem. Wikdahl jobber digitalt og har en âmoderneâ samtidig stil som jeg ikke tror vil stĂ„ seg over tid - fĂ„r ikke helt taket pĂ„ hva hun Ăžnsker Ă„ formidle foruten om en kjapp, Ăžyeblikks skildring og kanskje en kjĂžlig stemning. BjĂžrneboe er en mester i formidle en nesten perfekt portrettlikhet under ett enormt tidspress, men kan gĂ„ pĂ„ bekostning av stemningen i salen - i de tegningene jeg har sett mister jeg mye av nerven til Hem. Kort oppsummert etter de tegningene jeg fant pĂ„ nettet vil jeg si Ane Hem formidler fĂžlelsen av Ă„ vĂŠre i en rettssal, Ester Maria BjĂžrneboe er âportrett fotografenâ og Ada Wikdahl formidler samtiden. Dette er bare en kjapp gjennomgang av en liten times betraktning av tegningene og ikke en grundig analyse fra min side.
«Ban the burp» er navnet pÄ kunstverket fra PÞbel som fyller fjÞsveggen hos bonden Ernst Georg Bollestad. Det er inspirert av debatten om Bovaer og amerikansk popkunst: PÞbelprotest mot Bovaer | Subjekt
Det er knyttet store forventninger til Patrice Deste (33) sin fĂžrste soloutstilling, som Ă„pner i morgen.
Han Þnsker Ä vÊre noe mer enn «bare» kjÊresten til Bjarne Melgaard, og har ventet i ti Är pÄ en anledning som fÞles egen.
NĂ„ er han endelig klar, og vier den store utstillingen til sin familie i et krigsherjet Kongo:
-- Kongolesere har utvinnet de viktigste komponentene til mobilen din. Men de dÞr i milliontall i en pÄgÄende krig, uten at Vesten bryr seg, sier Deste, som mener kulturkrigen ogsÄ har stÄtt i veien for den betimelige mediekritikken.
