Interessant leder fra Trygve Hegnar i dagens utgave av Finansavisen. Legger ved bilde for de som ikke er abonnenter.
Er ikke så godt kjent med verken trykkproduksjon eller reproduksjon. Refererer Hegnar her til vanlig giclee prints, eller er det noe annet han mener med reproduksjoner?
Vet dere hvilke kunstnere som driver med slik reproduksjon?
Hva er deres syn på saken?
Viktig og interessant diskusjon - den startet vel med Sverre Malling og flere i Klassekampen: http://www.klassekampen.no/article/20180828/ARTICLE/180829961
Mitt syn er at digital kunst, eller giclee-trykk, er OK så lenge dette gjøres i samarbeid med kunstneren selv, og at det selvsagt er kunstneren selv som signerer og nummererer. Fra artikkelen i Klassekampen får jeg inntrykk av at det er enkelte gallerier som faktisk lager egne digital trykk (reproduksjoner) av original kunst, og at det er galleriet selv som nummererer og signerer trykkene. Det blir i alle fall veldig feil. Om det er dette Fineart driver med, så er jeg helt enig med Hegnar.
Om det derimot er limited edition Giclee-trykk i samarbeid med kunstneren, med skikkelig papir og en god digital “trykkemaskin”, så ser jeg ikke dette som noe spesielt negativt. Ta det siste trykket til Ryan Hewett - dette var et giclee-trykk, og ble utgitt med stor suksess.
De norske grafikerne mener digitale trykk er reproduksjoner, som vi ofte kjenner som DGA eller Gicleé.
De har på sin måte rett, og retningslinjene deres sier at dette skal karakteriseres som reproduksjoner.
Problemet slik jeg ser det er at retningslinjene er utdaterte. Som Rolf sier selv, hvor stor forskjell er det egentlig på et silketrykk og et giclee som er laget av et originalmaleri? Så klart to forskjellige arbeidsmengder og kostnader, men giclee kan ofte gi bedre et bedre resultat. Selv foretrekker jeg silketrykk, men f.eks. Pushwagner sine digitale trykk er gjort på en særdeles god måte, med farger som ikke står spesielt mye tilbake for et silketrykk.
En annen favoritt, Conor Harrington, får kritikk for bruken av halvtoner i sine silketrykk, hadde han gjort trykkene digitalt hadde han spart både penger og fått et “bedre” resultat. Han kunne også økt antall farger og lag i trykkeprosessen, men da måtte han priset seg ugunstig.
Silketrykkene til Shrigley er perfekte eksempler på vanvittig gode “reproduksjoner” av originalverk, men dette er dyre prosesser.
Enig med @jbroks, Gicleé-printet til Ryan Hewett var overraskende bra. Riktignok med lag av silketrykk over for å gi struktur.
Når alt dette er sagt, har jeg en overvekt av silketrykk vs giclee-trykk hjemme, og trykkmetoden er alltid noe jeg tenker på når jeg kjøper trykk.
Jeg er enig med @jbroks innlegg. Et digitaltrykk er et godt alternativ når originalbildet blir for avansert/kostbart til å gjennskapes med manuelle trykkemetoder. Forutsetningen er at det er etter kunstneres annordning og begrenset opplag. For digitaltrykk er opplaget på maks 30 i norsk momslovgivning.
DGA og giclee er forøvrig ikke to sider av samme sak. En DGA kan trykkes som giclee, men giclee er ikke automatisk DGA. Digital Grapich Art er en kunstform der bildet helt eller delvis er produsert digitalt og er anerkjent som kunst på lik linje med de manuelle trykkemetoder i lovgivningen, mens giclee er å anse som fotokunst.
