Leste denne tråden på UAA, og hadde inntrykk av at GP ikke har for vane og nummerere AP og PP.
Kan nok stemme det ja. GP klarer som regel å spa opp noen ekstra trykk år etter år selvom de fleste trykkene skal være «solgt ut».
1 Like
Lage «HF» versjoner av reservetrykk som burde ha vært destruert, virker som et HMP ryddeprosjekt hvor Dolk har vært mer interessert i å leke med tegnestifter.
4 Likes
Hva legger du i reservetrykk, Bambi?
4 Likes
Reservedel på et hydroantrasitt trykkfilter til et badebasseng…
1 Like
Du kan i det minste svare seriøst når du blir bedt om å utdype det som i grunnen er en ganske grov beskyldning.
2 Likes
Dette høres nesten for utrolig ut til å være sant.
Som kunstelsker, og med mange trykk og originaler i fra både innland og utland, har jeg et svært positivt bilde av norske kunstnere og hvordan de opererer med tanke på sine opplag. Det er ikke nødvendigvis slik at kunst kjøpt i det “farlige” utlandet (opplagstrykk), behøver å være useriøst eller dodgy når det kommer til opplag, men det skjer, og man bør være litt våken på dette.
Norske kunstnere, trykkere og gallerister mener jeg har et ryddig forhold til dette. Det er faste rammer og kutymer på hva man kan og ikke kan gjøre med en versjon av et trykk. Alt fra prøvetrykk i en tidlig fase til det ferdige trykket. Når trykket er godkjent av kunstneren (for det er jo ofte slik at det ikke er kunstneren selv som trykker sine verk), kan det bl.a deles ut verk til de som er involvert i trykkingen, som takk. I tillegg er det kunstnerens egne trykk, som ikke bør være på så mange flere enn ca 10% av hovedopplaget, men ikke begrenset til det. Det vil også finnes trykk som holdes utenfor den ordinære salgskanalen, som benyttes til utstillinger og slikt. Alle disse versjonene skal være identiske. Kun prøvetrykkene kan ha variasjoner. Det er heller ingen fast regel at tilleggstrykkene må nummereres, men det oppleves som ryddig når de er det. Samlerne får da en bedre oversikt over hva som er der ute.
Jeg mener derfor, på generelt grunnlag, at kunst kjøpt i Norge av norske kunstnere, med all sannsynlighet har holdt seg innenfor disse anerkjente korridorer mtp både antall og versjoner. Noe annet ville vært et aldri så lite problem, og man skal være forsiktig med å anta dette uten betydelig underlag for slike påstander.
At enkelte antyder at det er uetisk av en kunstner å trykke flere varianter av et tidligere utgitt verk handler ikke om dette. Det er jo opp til kunstneren å avgjøre selv. De bør på ingen måte være like de tidligere trykkene, men må ha synlige variasjoner. Dette finnes det mange eksempler på i dagens marked. Det verste som kan skje er vel at interessen for de nye kanskje ikke blir så høy, men samtidig vil førsteutgaven være av større interesse for samleren og med all sannsynlighet også ha en høyere verdi.
4 Likes
Litt pompøst å slenge ut påstand om GANSKE GROV BESKYLDNING? Mulig en konspirasjonsteori? Trykkene er produsert i 2012 og fått HF i 2021. Om dette er AP eller reservetrykk for skadede trykk ved distribusjon som har vært lagret hos HMP HQ, så har Dolk gjort dette på gøy med mindre han hinter om comeback (tvilsomt). Et fint samleobjekt og meget spesielt stunt imo.
Ett kult stunt, og fett og ha i samlingen.
Men merkelig og lage HF av ett eksemplar som er 9 år gammelt.
Skulle gjerne hatt det selv 
1 Like
