Hei, har overtatt et maleri av kunstneren Elisabeth juell Rasmussen. Jeg har desverre ikke noe kunnskap om henne ut over det jeg finner på nett- illustrasjoner av bøker og Barne-TV på 70-80 tallet, og en del utstillinger. Noen som kjenner navnet og vet litt mer?
Jeg synes det er et veldig flott maleri, motivet føles kjent uten at jeg klarer å plassere det. Litt chagallstil kanskje. Noen som kjenner igjen?
Ser ut som et gladbilde på avstand, men det er rikitg dystert tett på - triste ansikt, kirkespyd og englevinger, tenker mine tanker om at hun gikk bort et par år etter.
Noen somk kan hjelpe meg med litt bakgrunn på kunstneren, evt noen som gjenkjenner motivet?
Hei. Kom tilfeldigvis over innlegget ditt og fikk lyst til å svare. Elisabeth var mammaen min, så det var så hyggelig å se bildet igjen Hun hadde en periode hvor hun malte svevende mennesker, som du har her. Hun malte ofte da hun var på hytta vår ved Randsfjorden, så ser ikke bort fra at det lille huset der oppe er nettopp den hytta. Fugler og hester går ofte igjen i motivene hennes. Hun maler jo her både kirke og himmel, så du har kanskje rett i at hun tenkte på døden da dette ble malt. Det ser og ut som hun holder pensler i hånden, så kanskje hun på sett og vis malte seg selv. Igjen, veldig fint å se at bildet hennes henger på en vegg og blir satt pris på, spesielt siden dette bildet nok var litt personlig for henne. Hilsen fra Siri.
Det var veldig kjekt at du fant og svarte på innlegget! Jeg har brukt noen dager på å svare, rett og slett fordi jeg synes det er vanskelig å uttrykke hva bildet gir meg, men jeg skal prøve nå.
På den ene siden føler jeg at maleriet er trist og ettertenksomt. Samtidig er det på et underlig vis barnslig og litt humoristisk. Og så er det “hovedpersonen”, som svever i senter av det hele med nydelige farger og et ansiktsuttrykk som jeg ikke helt klarer å sette ord på - rolig, trygg, sikker og gudommelig er litt av det jeg tenker når jeg ser på henne.
Og så er det de små referansene som gir maleriet et ytterligere personlig preg, som små gåter - malerpenslene, hytten, fuglemenneskene som holder i håret hennes, dragen hun har knyttet rundt hånden, kirkene, og ikke minst engelen med de svarte øyne som holder (varsomt) fast i skulderen og ser rett mot deg.
Maleriet pryder veggen her i stuen vår, og får hyppige besøk, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært borte i kunst som har skapt så mye undring ,nysjerrighet og ikke minst ettertanke hos meg.
Tusen takk for at du delte litt om henne, jeg ser gjerne bilder av flere av hennes malerier om du eller andre har det
Hun hadde en periode hvor hun malte svevende mennesker, som du har her. Hun malte ofte da hun var på hytta vår ved Randsfjorden, så ser ikke bort fra at det lille huset der oppe er nettopp den hytta. Fugler og hester går ofte igjen i motivene hennes. Hun maler jo her både kirke og himmel, så du har kanskje rett i at hun tenkte på døden da dette ble malt. Det ser og ut som hun holder pensler i hånden, så kanskje hun på sett og vis malte seg selv. Igjen, veldig fint å se at bildet hennes henger på en vegg og blir satt pris på, spesielt siden dette bildet nok var litt personlig for henne. Hilsen fra Siri.
