Dersom et ølglass ble tømt bak eierens rygg på serveringsstedet Tiffani, kunne man høre: “Faen! Nå er Push kommet!”. Slik var nittitallets Pushwagner. I løpet av tiåret var han sosialt degradert til den tørste, selvdruknende “Push”. I lysløypa var klengenavnet like mangetydig og forvirrende som fyren selv: Det betegnet en kamerat og en som satte ting i gang, men også oppgitthet, pest og en plage, den masete fyren, tiggeren, junkien som drev folk til vanvidd. For mange også fascinasjon.
Hariton Pushwagner – biografien» 2018 Petter Mejlænder.
Pushwagner foran “Jobkill”, maleriet eies i dag av Nasjonalmuseet
Jeg har over lengre tid hatt lyst på en stor original Pushwagner fra “En dag i familien manns liv”, en serie som ble til etter et langvarig visuelt/litterært samarbeidsprosjekt mellom Pushwagner og forfatteren Axel Jensen. Jeg er nå så heldig at verket “God dag alle sammen - Tiffani” endelig henger i stuen. Verket er massivt (ca. 2,8 x 2,15 meter) og er en blanding av maling på papir med mange herlige detaljer.
En flaske corona nede til venstre for å få frem størrelsen
Verket ble laget på treplater i kjelleren på Pushwagner sitt stamsted “Tiffani”. Stedet er Frogners eldste café og fortsatt en av de eldste fortsatt eksisterende barene i Oslo. En påskeferie siste halvdel av 90-tallet holdt kafeen stengt for oppussing, den uken dekorerte Pushwagner en vegg i kjelleren på treplater med motivet «God dag alle sammen», et motiv hentet fra serien “En dag i familien manns liv”.
Hvis dette verket kunne snakke er jeg spent på hvilke historier det ville fortalt! Verket har sine skavanker (akkurat som Push), og jeg har fått det restaurert. At bildet har levd sitt liv føler jeg gjør det enda mer autentisk og at det fanger Push sitt kunstnerskap på en god måte. Bildet er ikke bare et kunstverk, men en levende dokumentasjon på livet Push levde.
“Tiffani, Beach Club, Waterfront, Bollywood, Bar Bakke, Palace, Head On og Jazid var noen av postene i lysløypa, en trimløype som stadig ble lengre for å tilfredsstille Pushwagner sin rastløshet – og hans behov for kjemiske substanser”
- Hariton Pushwagner – biografien» 2018 Petter Mejlænder.
Det har tatt meg over 1 år å få restaurert og rammet inn bildet. Stor takk til konservator Paulina Kolber Hotvedt ved Flytårnet Fornebu og Interart som har strukket seg langt i å få det utbedret og rammet inn.
Legg merke til at avisene er byttet ut med Tiffani sine menyer med 90-tallets priser
Foto av Pushwagner i kjelleren på Tiffani. Legg merke til skoene : Alltid velpusset.
Noen førstehåndshistorier knyttet til Pushwagner og Tiffani:
Push likte å danse, eller kanskje det er best å kalle det spasmer og rykninger i overkroppen: Han stod alltid i det øverste trinnet i trappen ned til kjelleren og vrikket og vred på overkroppen, sjelden i takt med musikken vi spilte, men antagelig i takt med musikken i hans eget hode. Beina beveget han uavhengig av overkroppen, slow, fast, alt ettersom.
Det viktigste ved hans dans, var at han ALDRI falt ned trappen, selv ikke når han sto kun med tærne inn i trinnet, forstår fortsatt ikke hvordan han holdt balansen. I tillegg var han gjerne i bar overkropp, eller med kun en undertrøye på. Et syn for Guder, av og til litt mye for noen av gjestene på Tiffani, særlig hvis han var i gang rundt lunsjtider.
Den perioden Push levde på gaten, hendte det at han dukket opp fra kjelleren om morgenen! Der hadde han en liten lampe og en sovepose han antagelig hadde fått av Petter. Låsen i døren måtte byttes for å unngå at ikke bygget gikk opp i røyk.
Pushwagner hadde noen ganger behov for nye jakker, da forsynte han seg bare fra det som gjestene hadde hengt fra seg, enten i hattehyllen eller stolrygg/barstol - så seilte Pushwagner glad og fornøyd ut «på byen». Han var imidlertid enkel å finne, som regel var første stopp Palace eller Bollywood. Så da hentet vi bare det «lånte» tilbake. Noen ganger ble han sur, men som regel fant han seg bare en «ny og finere» som han pleide si. Så fikk han den gamle dressjakken sin tilbake neste gang han kom på Tiffani, den var hans.
I sin periode som hjemløs, satt han ofte på Tiffani og tegnet med svart tusj tegninger A4-format. De solgte han for 400,- pr stk, det var det et skudd kostet på den tiden…
Mange var snille med Pushwagner , og en som var ekstra snill, var rammemakeren i Frognerveien. Han parkerte sin gamle Citroen varebil på gårdsplassen i Behrensgt da han dro på ferie hjem til Frankrike, og lot Pushwagner bo bak i bilen. En tidlig morgen kom politiet kjørende inn og parkerte ved bilen hans. 2 politimenn kom ut, gikk rundt bilen og kikket inn. Et lite hode komme til syne i det lille bakvinduet, det var Pushwagner. Han lot seg snakke med, men var irritert fordi de hadde vekket han. Det viste seg at det var naboene som hadde ringt politiet, fordi de hadde lagt merke til at det bygde seg opp med søppel under bilen, og lurte på hva dette kunne være for noe. Jeg ringte rammemakeren og fortalte at Pushwagner hadde tatt seg til rette i bilen hans, rammemakeren kunne da rolig fortelle meg at det var han som hadde sagt at Pushwagner kunne bruke bilen hans til å bo i mens han var i Frankrike. Han bekreftet det også til politiet, og Pushwagner kunne fortsette «bo» i bilen mot at han ikke kastet søppel under bilen og forarget naboene.
Om det er lov å spørre - hvordan i alle dager fikk du tak i / kjøpt dette?
