De fleste av oss her inne samler nyere kunst, og har temmelig strenge krav mtp tilstand. Det må være mint.
Men ser man på f.eks eldre litografier som auksjoneres på Blomqvist, så er det en litt annen verden. Typ disse merknadene på diverse Munch-litografier:
Airburn.
Foxing.
Papiret er misfarget og trolig surt.
En cirka 2 cm lang, vertikal rift i kanten av arket oppe til venstre.
Rester av eldre monteringstape av papir oppe til venstre og oppe til høyre.
Jeg tar meg sjøl i å bli skremt bort av tilstandsrapporter på diverse verk, men lurer på hvor berettiget dette er.
Så, dere her inne med mer peiling:
Hvor mye/lite betyr egentlig slike merknader for verdien på denne type verk?
Det betyr mye, men du kjøper et bilde som har ett langt liv bak seg.
Håndterings merker som oppstår under produksjonen av et litografi, serigrafi eller etsning, viser det er håndlaget og ikke spyttet ut av en printer. Noe må man leve med og hvor eldre et verk er hvor mere har dårlige materialer, lys, høy/lav fuktighet, merkelige monteringsmetoder etc satt sitt preg på verket. Når jeg i dag ser på verk av Munch og hans samtidige er det nærmest umulig å få et eks som er såkalt “mint” - så ett Madonna, for 20 år siden som aldri har vært rammet inn - det var i topp topp kvalitet, ikke utsatt for lys og selv på det bildet ville papirfibrene og fargen ha forandret seg - det var et privat salg og prisen var ca det doble av hva et madonna trykk gikk for på den tiden, Så kvaliteten spiller inn, men hvis du skal kjøpe kunst på grafikk av Munch som er 80 til 130 år gamle vil du i alltid få et bilde som alderen har satt sine spor på. Så på beskrivelsen og fotoene Blomqvist har lagt ut om de grafiske arbeidene du referer til. Synes alle har en tilstand som er i mellomsjiktet, Historien er det dårligste - det er dublert og har spor etter rifter, men det positive er bare svakt gulnet. En konservator kan fjerne tapen på de fleste, gulning av papiret må den enkelte bare finne ut hvor mye man kan leve med - frem til på slutten av 80-tallet, brukere konservatoren å bleke papiret i et meget fortynnet klor bad, hydrogenperoksid bad eller lignede og papiret ble som nytt, men med tiden fant de ut at blekemiddelet ikke lot seg skylle ut 100% og denne metoden ble avsluttet. Så vil heller være på vakt for grafikk fra den tiden som ikke er blekt - kan ha vært utsatt for kjemisk bleking. Konklusjonen min er kjøper du eldre kunst er det som å kjøpe et gammelt hus, noen har vært god passet på andre mindre - men du kjøper noe som ikke er nytt og verdien på eldre bilder er påvirket av tilstanden men noe bleking, misfarging etc må du akseptere.
Merk at Blomqvist er mye mer nøye enn en vanlig selger på finn, de vil heller dokumentere for mye enn for lite.
Kunstnere som kostet lite i starten har ofte mer skader på grafikken enn motsatt, når Banksytrykk i starten kostet 30 pund var det flere som hang dem opp mer teip
Jeg er ikke så opptatt av at ting skal være mint hvis det er eldre kunst, det er bare et tegn på et levd liv
