Glemte helter-tråden

[Gulosten]

Jeg legger merke til at mange på Kunstveggen følger med på nye “up and coming” kunstnere, så tenkte å starte en tråd for “glemte helter”, både internasjonalt, men spesielt innenfor norsk kunsthistorie.

Det finnes utallige kunstnere som av ulike årsaker har vært glemt eller oversett i sin egen samtid og tiden etterpå, for så plutselig bli oppdaget og rettmessig trukket frem. Har du tips til noen “skjulte” kunstnere som du mener fortjener anerkjennelse eller å bli trukket frem, så post gjerne i denne tråden. @Julia her tenker jeg kanskje du har noen spennende forslag?

Plukket nylig selv opp dette verket av Ole Fadum til en billig penge og fikk satt lerretet inn i en moderne ramme. Akryl på lerret ca. 90 x 65 cm med flotte detaljer. Fadum (1938 - 2010) er representert i offentlige samlinger, blant annet Nasjonalmuseet, og omtalt i Norsk Kunstnerleksikon.

Her er to av verkene til Fadum fra samlingen til Nasjonalmuseet:

Tenkte jeg skulle nevne et par eksempler på kunstnere som jeg mener alt for sent ble trukket frem og fikk rettmessige status - noen senere enn andre.

Bendik Riis er en fantastisk kunstner med en spennende historie.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene

16 år gammel opplevde Riis at familien på grunn av økonomiske problemer ble kastet ut fra hjemmet. Denne hendelsen satte dype spor, og han vendte stadig tilbake til den i sin kunst. Særlig ser man det i et av hans hovedverk, Utkastelsen fra 1954, hvor truende og overmektige politimenn tvinger den lille og hjelpeløse familien ut av hjemmet. På baksiden av Mitt Hem fra 1947 beskrev han hendelsen og rettet anklager mot dem han mente svindlet familien. I sin helhet utgjør Riis’ verk en selvbiografisk fortelling.

Gunnar S. Gundersen, Sort sol, 1967. Foto: Astrup Fearnley Museet © Gunnar S. / BONO 2020 / O. Væring Eftf AS

Gunnar S. Gundersen er jo ikonisk og en var en pioner innen nonfigurativ norsk kunst, men det er jo ikke mange årene siden hans grafiske verk ble solgt “for en slikk og ingenting”. I dag er han superhot og det er krevende å finne grafiske verk i god stand.

Jobkill. Malerifrisen: Apokalypse, 1990. Blekk og akryl på papir på møbelplate. 170 x 250 cm

Pushwagner er jo et klassisk eksempel som ikke trenger en nærmere introduksjon, men tenk at det var først mot slutten av 2000-tallet han endelig fikk sitt gjennombrudd.

Hvilke andre kunstnere har enda ikke blitt oppdaget? Hvem tror du vil få sin rettmessige samlerstatus i fremtiden? Er det eks. noen norske kvinner som er oversett?

[Ulrik]

Det verket ditt av Fadum er jo så kult! Jeg tror ikke jeg har så mye å bidra med i tråden her dessverre, men skal tenke.

[Julia]

@Gulosten Fin post. Jeg er nå å feirer jul og nyttår på Færøyene - ønsker å trekke frem en av våre helter her som er lite kjent utover det nordatlantiske miljøet.
Sámal Joensen-Mikines fra den lille øyen Mykines helt vest på Færøyene.
Han var født i 1906 og døde i 1979. Mikines blir regnet som Færøyenes nasjonalmaler - han ble utdannet i København, og bodde der det meste av sitt liv, men dro tilbake til Mykines hver sommer. Han skildrer i sine malerier folkelivet, grindedrapene og bygdene på Færøyene.
Følger opp denne tråden etter hvert, med noen norske kunstnere.

[Erik_S]

Jeg har en svakhet for Victor Sparre. Det er nok sterkt påvirket av at jeg er vokst opp med å se et av hans bilder på veggen hos min farmor og farfar. Men det er noe med stemningen der jeg liker veldig godt.

Jeg kjøpte nylig et portrett/en tusj-tegning på auksjon som jeg føler har samme melankolien. Fant dessverre ikke igjen noe bilde av det. Skal prøve å få lastet opp når jeg kommer hjem.

[Gulosten]

Tar opp igjen dette tråden, noen andre tips?

[Julia]

Hans Henrik Lerfeldt 1946-1989 var den store 80-tallskunstneren i Danmark.
Hans erotiske fotorealistiske arbeider, utført med sin personlige stil solgte som ingen andre Danske kunstnere, han var innkjøpt av de største samlerne.
Utstillingene var utsolgt før åpningene, men bak fasaden skjulte det seg en kunstner med alkohol, narko og fedmeproblemer.
De siste årene oppholdt den 240 kilo tunge kunstneren seg i sin 200 kvadratmeter store leilighet omringet av de dyreste viner og kokain stripene ved siden av seg i en konstant rus. En dag i 1989 stoppet hjertet og en av Danmarks meste omdiskuterte kunstnerskap var over.
Lerfeldt var for tung til å passe inn i en vanlig kiste, en spesialbygget kasse ble laget og heist ut med kran gjennom vinduet og med den begynte kunstnerskapet å bli glemt. For ca 10 år siden ble en stor retrospektiv utstilling arrangert, interessen og auksjonsprisene begynte begynte å stige - i dag regnes Lerfeldt som en av 1980-tallets mest sentrale kunstnerskap i Danmark.
Det gule bildet er fra min samling.

[Ulrik]

@Julia Takk for reisen, kjente ikke til kunstnerskapet!

[bes]

Fantastisk, har det gule bildet et navn?

[Julia]

Det har ingen egen tittel men er fra Serien It is a blue world around us, fra utstillingen med samme tittel hos Galleri Asbæk i 1981.
Kjøpte det for ca 15 år siden, før prisene begynte å gå oppover.
Fant noen utstilliskataloger på den tiden i København, ettervert har jeg samlet alle bøkene og utstillingskatalogene.
Han er en fascinerende kunstner, skjønnheten i de kvinnelig og mannlige modellene satt opp mot insektene som stikker ut av kjønnsorgan osv.
Tror mye av bildene fra han skiftet til denne stilen etter kunstakademiet var en terapi mot de overgrepende han ble utsatt for som barn.
Alle modellene til bildene er virkelige personer fra dansk kulturliv som kom opp i leiligheten og han tok bilder av dem - bla Suzanne Brøgger brukere han mye. Men bildene ble til i ensomhet.