Kunstnere låner fra hverandre hele tiden. Sånn har det vært i alle århundre. Trender skapes og følges. Hvor grensen går blir opp til hver enkelt å vurdere. Kopieringen er fullkommen når kunstneren selv må sette tittel “etter…”. “Etter Munch”, “Etter Hockney”, “Etter Matisse”, osv.
Picasso samlet på afrikansk kunst. Han malte noen av sine afrikanske masker som ble starten på kubismen.
Jeg syns det heller mer mot kopi enn inspirasjon, utenom pappbrikkene, hvor man slik jeg ser det har blitt inspirert og tatt det «et steg videre» i stedet for å lage en blåkopi.
All god kunst (selvfølgelig med noen få unntak) slekter på annen god kunst. Og alle gode kunstnere vet hvor de hører hjemme i rekken av kunstnere som kopierer.
Jeg syntes @Newton har et ganske godt eksempel over. MW kopierer et motiv og legger til noe tagging. Lite nyskapning som skjer i den overgangen syntes jeg.
@anon57870405 har også et fint eksempel med Penguin Books. Alle er jo faktisk kopier av et design som noen hos Penguin Books har laget. Så igjen er vi inne på kopi av noe. Det flere av de kan beskyldes for er å kopiere Harland Miller når det kommer til ordspill, men humor og satire er vanskelig tilegne en person? Særlig i en tid der meme kulturen blir større og større.
@Hasso sitt eksempel med Picasso er for meg det eneste der det stjeles. Han har blitt inspirert av en kultur og bruker det han har lært til å utvikle noe nytt. Han utvikler faktisk en helt ny retning innen kunsten.
Kopi handler for meg om å lage noe som ligner, men når man stjeler tar man ideene og bygger videre på de.