Alf van der Hagens: “Det endelige bildet” om Bjørn Ransve kom i posten, etter anbefaling fra Julia. Så langt har jeg bladd gjennom den og funnet minst ett trykk jeg eier, og flere fra serier.
Marit Paasche kom med en ny bok i vinter, gikk meg hus forbi som vanlig med norske bøker - oppdaget den endelig for noen uker siden, fikk den bestilt fra Norge.
Lenge siden jeg har lest en ny bok om norsk kunst hvor jeg har fått mere faglig utbytte en denne. Paaske klarer på en god måte å sette de fire kunstnerne i boken inn i sin samtid, samtidig klarer hun å dra paralleller gjennom historien frem til i dag. Oppdaget på mange måter hvor forskjellige ståsteder kunnskapsmessig jeg står sammenlignet med Paaske med den samme utdannelsen fra Bergen og jeg fra København - derfor trenger jeg slike tekster for å tette mine mangler i norsk kunstteori.
Den britiske historikeren Alice Loxton har skrevet sin andre bok, etter fjorårets reise tilbake til det georgianske London har hun denne gangen tatt for seg 18 britiske kjente historiske personer og forsket i hva de foretok seg når de var 18 år - vi får møte så forskjellige personer som biologen og fossilsamleren Mary Elling, Elizabeth den første til moteikonet Vivienne Westwood. En god ide for en bok og den fungerer. Får lære mye britisk historie og selv om alle er 18 år er noen fast bestemt og i gang med sin karriere mens andre ikke oppdaget det yrket de vil bli kjent historisk som.
Ukens tredje bok var Elin Michelsens andre bok i Tóra trillogien Vanvarði.
Michelsen er en færøysk forfatter litt i fantasy sjangeren, der hun i denne trilogien tar utganspunktet i færøyske sagn om huldrefolket. Meget bra fortelling som både tar opp i seg færingenes forhold til naturen og samtidig er en fin oppvekstskildring om å finne ut hvem vi er og hvor vi hører til.
