Ser litt på gode kjøp og dårlige kjøp trådene.
Hva definerer folk her som gode og dårlige kjøp? Og hvorfor?
Er det mulighet for en god/dårlig invistering som legges til grunn?
Hvor poppis den kunstneren er akkurat nå?
Et salg som er gjort tidligere på Finn.no?
Er det betydningen av selve kunsten for den som kjøper?
Osv.
Hadde vært interessant å høre hva folk tenker rundt dette 
Et av mine første kjøp var el Pez. Klassisk motiv med glade fisker, sterke farger og en haug med detaljer. Guttungen har hatt det hengende på rommet i 4/5 år og finner stadig artige detaljer i bildet. £ 125 med glede. Godt kjøp. Kjøpte samtidig et bilde som ble solgt tre år senere med god fortjeneste. Pengene ble investert i nye bilder. Også et kjøp.
Alt handler vel om estimert verdi på det en selger/kjøper,satt opp mot pris. Smak er subjektivt, så der kan en nesten ikke komme med fasit…Jeg er like glad i bilder som har økt i verdi, som jeg er i de som har holdt seg flatt verdiløse:)
Tenker litt, hvor tar man priser fra? Ebay? Finn.no? Gallerier (som har masse utgifter)?
Hva er den riktige prisen? Noe ligger lavere i pris i utlandet enn i Norge. Hvorfor følges ikke dette? Noe ligger høyt i utlandet, hvorfor følges dette?
Er det kunsten som har lagt til salgs med høy pris på Finn i 6 mnd, som er prisen å gå ut i fra? Eller er det samme kunst som ble solgt etter 1 uke, men lavere pris?
Ikke vet jeg som fersking
Dette startet jo utifra ett verk der en hadde en rykende fersk auksjon og henvise til. Da er det det som er prisen. Etter min mening så er da et kunstverk som er priset vesentlig høyere enn denne auksjonsprisen(ihvertfall etter en uke som i eksempelet) ett dårlig kjøp. Ett annet dårlig kjøp vil være samme kunst, samme pris, men med skade. En må skjønne at etter en auksjon så har alle fått tilbud om å kjøpe verket til sin beste pris. Se for deg et hus som har takst 5mill. Det blir solgt etter at 5 stk har vært med i budrunde, for 4,5 mill. Da er huset verdt 4,5 mill, ikke 5. Om to like hus da en uke seinere blir solgt for henholdsvis 4, og 5 mill, vil jeg kalle det ett godt, og ett dårlig kjøp.
Men når slutter salget til 4.5 å skape presidens for riktig verdi? Når starter de neste 2 salgene å være det riktige tallet? 4.5 kan være det markedet er villig til å betale en dag, og en dag, uke, måned senere så kan markedet være villig til å betale mer eller mindre? Er det ikke markedet som bestemmer?
Vist du kjører auksjon hver gang, så er det jo markedet som bestemmer. Men om en pris er satt og du bare velger å slå til så er det jo på en måte markedet som bestemmer, men sannsynligvis hadde du fått det billigere ved en auksjon. For å svare på spørsmålet ditt @Ross, den slutter ikke å være tellende etter en uke ihvertfall.
Et dårlig kjøp må være at man betaler en pris som man med enkelhet kan slå ved å kjøpe det et annet sted. Selger har altså overdrevet prisen. Man antar altså at andre vil selge det til en betydelig rimeligere pris samtidig som man antar at andre ikke er villige til å betale den høye prisen som er foreslått.
En god pris da motsetningen til dette. Man antar at det er større betalingsvilje for verket enn tilbudt pris og at selger ligger lavere enn andre selgere.
Hva som er rett pris er en annen, ullen diskusjon. Jeg er ikke enig i at siste auksjonspris er korrekt pris. Denne logikken er tatt fra aksjemarkedet der man forventer at priser er synlig for alle. Ved en auksjon avhenger det av mange ting. Først og fremst synligheten til auksjonshuset og også om dette tilbys til rett marked. Kunstmarkedet er ikke ett marked, det består av flere marked og det som er interessant i et marked behøver ikke være interessant i et annet.
Skal man ha god oversikt over hva som er rett pris bør man følge med på flere marked og innhente informasjon fra flere steder. I praksis bør man følge med på auksjoner, privatmarked som Finn, eBay, ExpressoB, kunstforum etc og priser som gallerier tilbyr. Alt dette er bare indikatorer, men i sum kan man gjøre seg opp en mening og kalkulerte antagelser på hva andre er villige til å betale.
Et eksempel på dette er da jeg selv kjøpte og solgte på privatmarkedet, hovedsakelig Dolk, Pøbel og Whatson. Mange av dere som har vært med en stund har inntrykk av at jeg flippet verk, men det har jeg faktisk ikke gjort (hvis flipping defineres som kjøp fra kunstner og selges direkte videre på 2. håndsmarkedet). Det jeg gjorde, og hadde bedre kontroll på enn de fleste, var at jeg innså at det fantes to markeder, Norge og resten av verden. Det var som regel mulig å finne billigere verk i utlandet enn betalingsviljen var i Norge og det var relativt enkelt å finne et verk i utlandet som jeg kunne selge for 2-3000 kr mer i Norge, noe som var ganske grei profitt på den tiden. Jeg hadde stålkontroll på hva som var betalingsviljen i Norge, spesielt for Dolk-markedet, og da var det bare å plukke fra engelskmenn og amerikanere når pundet stod i 8 og dollaren i 6. Skulle man derimot kjøpe og selge i Norge måtte man være villig til å sitte en stund på bildene. Beste eksempel er vel Lofoten som man ganske lenge kunne få under 10.000 kr. Kunne også få tak i den fra utlandet for 3000 kr 2 mnd etter release. Siden vet vi hvordan det gikk.
Moralen er: det finnes ingen rett pris, det finnes flere. Trikset er å orientere seg og følge med.
Tørr ikke tenke på de tollregningene du må ha hatt på den tiden @azidops 
Er det noen som definerer flipping slik? 
Det er vel den typen som irriterer folk mest og som flest klager over. Har i grunnen aldri hørt noen klage over at noen kjøper og selger fra privatpersoner.
Færre enn man skulle tro fordi jeg instruerte avsender før sending.
Det kommer an på hva som er formålet med kjøpet. Generelt vil det være dumt å gi vesentlig mer enn hva markedet synes det er verdt. Dog hender det at noen gjør nettopp dette for å påvirke markedsverdien. Bevisst budgivning sender noen kunstnere fra null til gull i rekordfart. Richard Prince, Kaws, Banksy, Cecily Brown, Richter, Ruth Asawa, Nara, Kusama, Murakami, etc. Listen er lang. For å få til dette må man ha en sterk gruppe kjøpere man klarer å engasjere. Men kunst kan også falle på tross av hype. Weidemann er ikke like mye verdt som han var før. De som kjøpte han på topp har tapt mye penger. Olivier Debré falmet raskt og fikk en lik skjebne som Weidemann. Ikke verdiløst, men verdien stiger ikke. Det er ikke bare suksesshistorier.
Å by høyt for ukjent kunst med lav teknisk kvalitet og uoriginalt formspråk vil ikke være lurt dersom det er tenkt som en investering der man forventer en viss avkastning.
Men alle tenker ikke investering når de handler. Mange tenker på hva som er dekorativt. I så henseende må det være opp til hva du personlig synes det er verdt. Men ikke forvent å få tilbake det du ga ved eventuelt salg. Et abstrakt maleri av en husmorkunstner på Frogner i Oslo vil med 99% sannsynlighet bety et stort tap.
Til sist vil jeg si at det å kjøpe noe usignert er et generelt dårlig kjøp.
Forutenom Bansky trykk med PC COA? 
Dersom man kun skal tenke investering aspektet ved definering av godt/dårlig kjøp så har jo disse sin forklaring:
