Mens de fleste her inne sitrer av spenning foran morgendagens Sandra Chevrier-slipp, kan det være moro å diskutere en annen kunstner som også lager bilder av kvinneansikter, nemlig Ryan Hewett.
Joda, jeg vet han lager andre typer bilder også, men baserer man seg på de to printene han har gitt (se under) ut de siste årene, så kan de jo sammenlignes. På en måte.
Jeg liker i alle fall veldig godt det jeg ser og vurderer veldig å kaste meg på Hewett-bølgen. Jeg ser han blir omtalt som en verdensstjerne i en finn-annonse. Hva sier dere som kan dette?
Han har hatt noen populære utstillinger i London men han er absolutt ikke blant de største. Spennende å se om det holder seg, da han har skiftet stil fort i løpet av få år. Jeg har selv hans første trykk som jeg er veldig fornøyd med, og har sett noen originaler som jeg synes har vært bra. Synes prisene på originalene har gått fort oppover og kanskje også blitt for høye. Det virker som det prøves å bygges en stor hype rundt han som galleriet og kunstneren vil tjene mye på. Synes selv det siste trykket var under par, og redd dette vil skade momentet hans.
Hvorfor er Unit pump and dump? Mener du at unit gjør feil ved å profilere ham på den måten de gjør? Ville vært interessant å høre mer utfyllende hva du mener.
Synes RH er interessant, veldig spennende teknikker og motivene liker jeg veldig godt. Enig med at han kunne valgt et annet trykk som det første, men liker det andre. Ville også vært interessant å høre tanker om stilendring som du @Ulrik refererer til, og hva det vil bety. Likte godt “gamle” stilen, og liker godt den nye. Liker at den nye er mer original og særegen enn den “gamle”.
Ryan Hewett sitt første print ble utsolgt på 15 min. Det andre printet gikk vell på 30 min.
Har nettopp hatt en stor utstilling i London med stor suksess. Jeg tror at han kommer bare til og gjøre det bedre og bedre i de kommende årene.
Stilendring kan man se bare ved å bla bakover på instagramfeeden hans. Ikke mange år siden bildene hans minnet mer om Uldalen eller Micallef (sin nye stil). Bare mellom utstillingene hos unit synes jeg det har skjedd mye med stilen hans.
Enig @Ulrik, har fulgt RH et godt år nå og det har gått raskt, er mest interessert i å høre tankene man har i forhold til hva det betyr når noen skifter stil slik:)
Det er bra at kunstnere utvikler seg, men det skjer som en reaksjon på tilbakemeldingene de får. Hvor mye er et bilde av Sandra Chevrier fra tiden før hun begynte med tegneserier verdt? Viktig at kunstnerne finner seg selv, og blir gjenkjennelig. Hvis Whatson hadde gått helt bort fra sin taggede stil og begynt med noe helt nytt hadde det kanskje betydd at han hadde mistet store deler av sin følgerskare, motivene i den gamle stilen ville sannsynligvis gått ned i verdi.
Typisk eksempel er Dolk, hvor det var en veldig ekstrem endring. Jeg sitter fortsatt igjen med tanken om hva som hadde skjedd dersom han hadde lansert den nye kunsten under et nytt navn, og latt Dolk forbli stensilkunst.
Majoriteten av kunstkjøpere vil ha bilder som er gjenkjennelige av kunstneren, og gjerne typiske for deres stil eller kunstnerskap.
Han har vell bare utviklet seg. Man ser stor kvalitetsforskjell fra det første trykket til det siste han kom med. Originalene hannes er og av svært stor kvalitet.
Jeg er ganske ny når det kommer til “kunstverden” (og til forumet), galleriet theunitlondon var en av de første som greide fanget min oppmerksomhet og da spesielt med Ryan Hewett sin kunst. Jeg skulle gjerne hatt hans første print, men er selv meget fornøyd med å ha fått tak i African child bildet. Har levert det til rammemakeren og venter nå spent på resultatet. Skal se om jeg får lastet opp et bilde etter jeg har fått hengt det opp på veggen.
Jeg synes det første trykket er milevis bedre enn det siste han kom med. Det ble gitt ut forhåndssalg til alle som spurte på det siste trykket også, så det var ikke spesielt mye rift om det. Jeg ble også tilbudt trykk etter det var merket utsolgt så det er nok bare satt som utsolgt for å lage illusjon om etterspørsel
Nå er vi litt inne på det som har vært så vidt drøftet i en annen tråd. Tråden til SC sitt slipp i dag. Der blir det også sagt at de jobber i kulissene for å selge verk før de slippes på markedet. For å skape en illusjon om at kunstner er mer populær enn kanskje de er… noe til ettertanke. Er kunstveggen sin egen fiende? Lever vi i en boble hvor vi tror ting er mer hot enn hva det er ellers internasjonalt? Vi er en forholdsvis stor gruppe som har litt flokkmentalitet. Ja, ble kanskje på kanten dypt her. Men noe å tenke på slik vi til tider kan hype opp priser.
Sorry, ikke meningen å kapre tråd om Ryan Hewett. Ut fra det lille jeg ser så er noe av det spennende. Som trykk? Nja… tror the real deal her utgjør seg mye mye bedre. Litt som verkene til Henrik Uldalen.
At Kunstveggen er sin egen fiende har det vel aldri vært noe tvil om. Bare se hva og hvem som diskuteres her. Tidvis komisk. Derfor blir jeg glad, ja nesten litt lykkelig, over engasjementet i denne tråden. Drømmen er at alle som elsker Chevrier og Whatson også får øynene opp for andre kunstnere. Enten det er på en god eller dårlig måte.
Dette er det kunstverket jeg liker best i samlingen min. Om Ryan Hewett er en stjerne, hva er da Carmen Herrera? Jeg liker Ryan Hewett, var på utstillingen ifjor. Det var stor pågang, venteliste på 800stk på originalene fikk jeg høre. Jeg var i London før utstillingen i år, snakket med dem, de sa det samme i år: 800stk på liste. Forskjellen var at i år fikk jeg pdf med verkene og prisene. At jeg hadde fått kjøpt er ikke sikkert, men iallefall mer sannsynlig enn de gav uttrykk for. Også må man ikke glemme, Unit ligger midt i London, folk har uendelig med penger, ting vil selges i mye høyere grad enn her. Han er en lovende kunstner, ikke mer, så vil tiden vise, kommer han inn under mer anerkjente gallerier, auksjonsresultater etc. Kunst blir mye mer givende om man begynner å stille seg de vanskelig spørsmålene. Korrelasjonen mellom kunstneren og kunsten ser man ofte forbi. Det er veldig farlig å lese seg blind på forum. Med fare for å banne litt i “kirken”, mange er fan av Mehdi her inne. Nyheter om at han har fått et verk hos et museum i China skrives om her, world economics forum. Hvorfor? Fordi man har interesse av å skrive noe om det. Man får inntrykk av at dette betyr mye mer enn hva det faktisk gjør. Som en venn i London sa: Who gives a shit about that? Tilbake til Carmen Herrera, om man nevner dette her på forumet, hvem bryr seg egentlig?