Hvilke kunstnere er undervurdert?


#1

Det er en liten gjeng med kunstnere det snakkes om her jevnlig, og jeg har spurt tidligere om hvilke nye kunstnere vi har oversett. Siden det har gitt lite resultater prøver jeg igjen med hvem snakker vi ikke om her?


#2

Alle de vi vil ha for oss selv enn så lenge :hugs::hugs:


#3

Unit London Gallery sitt SoMe team er vell de dyktigste til å finne nye og etablerte kunstnere som de kommer til å tjener mye penger på i framtiden. Antar at de investerer mye i management (tid & penger) for at kunstner kan fokusere på produsere kunst enn å selge kunsten sin privat for å ha inntekt.

Synes at det er kjipt at staten prioriterer fortidens kunstnere enn å fremme nye kunstnere som må klare seg for det meste på egenhånd. Gallerier gir heller ingen stor eksponering eller inntekt for nykommere til å kunne fokusere på kunst. For min egen del i 2019, så kommer jeg nok til å selge unna prints for å kjøpe noen store originaler fra noen ferske og nyutdannet kunstnere fra Norge med ambisjoner innen street og contemporary.


#4

Denne tråden tok ikke helt den veien jeg hadde håpet, så da får jeg heller nevne noen det ikke snakkes noe særlig om her.

Vhils (Alexandre Farto) er en kunstner det snakkes lite om her inne. Legger ved noen bilder fra solo utstillinger han hadde i 2018. Etter min mening er dette en av de mest interessante kunstnerne som jobber i skiktet urban kunst. Han jobber med noe av den samme tematikken som JR, der han ofte vil sette fokus på det lokale.

Edit: jeg prøvde å legge ved noen bilder, men det gikk dårlig. Så sjekk heller ut alle bildene som ligger på hjemmesiden hans, vhils » Exhibitions


#5

Får mer og mer sansen for Mark Maggiori. Er blitt en enda større fan etter å ha fått de siste trykkene hans nylig. Er kanskje en litt smal sjanger med oljemalerier av cowboyer, men jeg liker det bedre og bedre. Er først de siste årene han har satset for fullt på malingen etter å ha vært musiker i mange år.

Liker også Vhils godt, men føler at det er bilder som tar seg best ute på store vegger?


#6

Vhils har jeg alltid hatt sansen for. Det han får til på en vegg er rett og slett magisk. Men for meg forsvinner magien på et trykk eller mindre verk som vi kan henge på veggen (som er fort gjort for oss å tenke på, selv om jeg regner med at Gard tenker på mer kunst enn kun trykk og lerret). Vihls sin kunstform fungerer fantastisk sammen med andre kunstnere også, som f.eks det han utførte på vegg sammen med Pixel Pancho.

Ellers vil jeg slå et slag for Daleast. Nå er det kanskje ikke så rart at det har vært lite snakk om han her inne da jeg føler det har vært veldig stille fra ham i lengre tid nå, men han er for meg en som lager strålende trykk, originalen, skisser på papir og massive veggmalerier. Som sagt, rolig fra han og aner ikke hva han planlegger framover, men føler det har vært lite snakk om han her i Norge når han var mer aktiv også.

Hverken Vihls eller Daleast er direkte ukjent i kunstverdenen, men føler at de er gjerne undervurdert på våre kanter.


#7

Takk for et herlig svar @valo. Denne posten er ikke ment for å oppdage det nye gullet, men å børste støv av det “gamle”.

Daleast er det lenge siden jeg har hørt noe fra. Hadde vært gøy å se hva han holder på med for tiden.

Jeg syntes det også er ganske spennende å se at det er nesten ingen gode gallerier som jobber med denne type kunstnere. Jeg vet bare om to virkelig gode og det er LAZinc i London og Library Street Collective i Detroit. Noen andre som er på det nivået?


#8

Liker godt Michael Reeder.


#10

Kunne vært mer og finne om Roamcouch på KV. Liker trykkene hans, og ikke minst detaljene i de (ligger noen YouTube videoer der han kutter stensiler og sprayer canvas, rått). Synest også at det er fornuftig pris på printene hans. Artig at en av de første utstillingene han var med på, var i Bergen med bl.a. M.W.
https://streetartnews.net/2012/04/street-smart-bergen-group-show-coverage.html


#11

Har fått sansen for Jan Kalab.


#12

Minner litt om 1010


#13

Personlig syntes jeg Guttestreker har mye kult. De er relativt ‘‘nye’’ og up and coming, men føler ikke de får oppmerksomheten de fortjener.


#14

Kenny Scharf og Ron English. Begge er underprisede, i min mening. De er kunstlegender, men du kan likevel kjøpe et signert trykk for 3000 kr. Og de har ikke giga-store produksjoner, som f eks. Murakami. Egentlig litt absurd.


#15

Så hva skal da til for at disse blir “korrekt” vurdert? Hva er det som gjør at disse er undervurdert når de har holdt på i mange år?


#16

Nei, jeg bare sammenligner med f. Eks Pushwagner, som går for 50.000 kr for et trykk… (som bare er tull selvsagt - igjen, i min vurdering)… Og så får du Scharf til 3.000 kr… Jeg sier ikke at jeg vet hva som er riktig nivå, bare at jeg tror Scharf kan få et prishopp ala Invader i 2015…


#17

@Stormen du får en signert Picasso til under 20 000 kr, så printmarkedet er ikke det du må se på. Når det gjelder både Ron English og Kenny Scharf snakker vi helt andre priser på originale verker. Begge to passer utvilsomt inn i tråden her da de snakkes sjeldent/aldri om her inne, men fortjener med oppmerksomhet.

How & Nosm er også noen som jeg ikke har sett at har blitt nevnt her inne. Fra min super kjappe research kan jeg bare se at de har gitt ut et trykk og det er tilbake i 2012. De har lenge jobbet med PACE prints om å lage unike trykk, men det er vel det nærmeste de har kommet en edition de siste årene.