Hvordan går dere fram på skattejakt etter kunst?

[skvala]

Hei! Jeg har etter hvert blitt ganske interessert i å lete etter kunstverk på bruktbutikker, garasjesalg og dødsbo. For meg er det nesten som en form for skattejakt – man vet aldri hva man kan finne! Jeg lurer på hvordan dere andre går fram når dere ser etter kunst i slike sammenhenger. Har dere noen spesielle strategier, eller er det mer tilfeldig?

Selv gjør jeg det slik at jeg først og fremst ser etter kunstverk som fanger oppmerksomheten min – det kan være noe med motivet, signaturen, eller bare en magefølelse. Deretter bruker jeg ofte Google Lens til å søke opp informasjon om bildet, kunstneren eller stilen. På den måten har jeg oppdaget mange spennende kunstnere jeg aldri hadde hørt om før, og noen ganger får jeg også en pekepinn på om bildet har noen verdi.

For meg handler det ikke nødvendigvis om å finne noe verdifullt, men om å oppdage noe som har en interessant historie. Ofte er prisene uansett lave, typisk 2-300 kr, så det føles verdt det selv om bildet ikke blir solgt videre.

Hvordan gjør dere det? Har dere spesifikke kunstnere eller stilarter dere ser etter? Bruker dere også digitale verktøy som Google Lens, eller går dere mer etter magefølelsen og kunstnerisk appell? Jeg er nysgjerrig på hvilke erfaringer dere har og hvilke tips dere kan dele for å bli bedre på skattejakt etter kunst!

Jeg har f.eks fått dilla på G. Bragolin sine bilder av gråtende barn, og tar et nytt bilde med meg hjem hver gang jeg finner det. Både spennende historie og flotte motiv.

[Iste]

Noen samler kunst som en porteføljediversifisering, andre fordi de liker fargen grønn. Samlere er forskjellige.

Så jeg velger å vise to av mine mange grunner til å samle slik jeg gjør:

1. Jeg vet hvordan preparerte lerreter tar imot olje- og akrylmaling. Det sitter i kroppen. Det samme med følelsen av å male med oljemaling på tegnepapir, noe en av dem jeg eier flest bilder av, Lars Vilks, likte. Jeg vet hvordan papir tar imot kullstift og blyanter av ulik mykhet fordi jeg har tegnet. Jeg gjenkjenner rødkritt og fettstifter fordi jeg har brukt dem. Denne fysiske følelsen, taktiliteten, blir med meg når jeg vurderer kunst. Samtidig er jeg helt klar over hvor liten erfaring jeg har målt mot nesten alle kunstnere.

2. Kunnskap, og her er min kjepphest biblioteket. Det er kanskje gammeldags, men igjen er det følelsen av noe fysisk i hendene når jeg blar i en bok heller enn å se bilder på nettet. Jeg liker fysisk kunst.

Håper flere røster velger å delta og å dele.