Så mye av det som foregår her inne handler om kjøp og salg, men hvorfor kjøper du?
Er det fordi du vil pynte hjemme, tjene penger, støtte et kunstnerskap, ta vare på fortiden eller noe helt annet? Det finnes utallige grunner til å kjøpe kunst, men hvorfor gjør du det?
Fordi jeg har lyst.
Ja, ofte er det for å pynte hjemme.
Har enda ikke tjent noe ettersom jeg aldri har solgt men oppgradering i regi av verdiøkning er jeg ikke fremmed for, 
Jeg støtter og kjøper Norsk kunst når det passer men interessen min er ikke basert på kunstnerens morsmål,
Mine kjøp eller interesser er ikke spesifikt for å bevare fortiden men liker jeg kunstverket så er alder ingen hindring. 
Noen ganger kan det være historien til kunstverket, andre ganger er det kunstneren som tiltrekker.
Ellers er det tilgangen til “frie” midler som avgjør til enhver tid 
Kjøper kunst for å pynte i hjemmet,kunst jeg liker,og kunst som ikke nødvendigvis alle har. Liker ikke kunst som er laget for å pynte i hjemmet da.
For putte penger i noe annet enn banken, inventar i hjemmet (altså noe i punkt 3) og fordi noe gir meg sommerfugler i magen 
Hmmm,må være det dummeste svaret eg har lest på lenge.
Jeg kjøper kunst som jeg liker, for å ha det på veggen hjemme.
Jeg må se et bilde flere ganger før jeg kjøper. Prisene øker da ofte innen jeg får bestemt meg, men jeg velger heller å betale mer for noe jeg virkelig vil ha, en å kjøpe noe jeg trodde jeg ville ha. Nå mangler jeg bare veggplass, da det meste av det jeg har kjøpt, har jeg ingen planer om å selge.
Fordi jeg skal blir RIK, RIIIK! HAHAHAHAHA,
Neida, men noe skal man jo ha på veggene Utvalget på IKEA er begrenset.
Min Sandra er et definitivt diskusjonsobjekt. Så fikk jeg litt tenning mot Whatson, Pez, etc, men sliter litt med prissetting når prisene varierer 100%.
Er litt reservert mot bilder som kommer ut av en kopimaskin og koster 15-20000 også.
Det er mange grunner til hvorfor jeg kjøper kunst - noen mer fornuftig enn andre kanskje? Men skal jeg peke på en grunn er det den tankevirksomheten som trigges i meg, og som eventuelt leder meg frem til et kjøp, som gir meg den beste grunnen. Å være på søken etter noe som snakker til meg - noe som trigger en refleksjon - enten negativt eller positivt, eller begge deler. Og kanskje er det nettopp sistnevnte som skaper den dynamikken som gjør det morsomt å se og kjøpe kunst; det krydrer hverdagen min, enten den ene eller andre retningen. Og når jeg da ender opp med å kjøpe et verk vektlegger jeg denne historien slik at det ikke bare blir kunstnerens verk, men også en slags personlig fortelling på veggen. Noen ganger gir det mening, andre ganger ikke. Det gjør det levende, og det gjør meg mer levende 
50% fordi det var artig og 50% samlemani.
Nå har jeg imidlertid muligens min livs sjans til å realisere et helt annet prosjekt. I så fall går hele samlingen under hammeren. Stay tuned😁
Fordi jeg er shoppoholiker, og utvidet horisonten min 
…og fordi det er mer tilfredsstillende å bruke pengene på kunst, enn på mye annet. Og jeg liker tanken på at det er en investering, og kanskje et kupp? Har blant annet et trykk av Bleken, og et av Gullvåg, som forhåpentligvis kommer til å holde seg i verdi over tid. Resten av kunsten jeg har har nok dårligere gjensalgsverdi, men siden det er kjøpt for enten å markere en begivenhet eller fordi jeg liker det har det mindre betydning. Jeg finner større glede og tilfredshet i å kjøpe et kunstverk heller enn en tilfeldig plakat, slik jeg gjorde før.
Vil gjerne røske litt opp i denne tråden igjen. Flere som vil komme med innspill eller legge til noe?
For egendel … når jeg våkner om morgenen ser jeg to Push på soverommet. Deretter to til, Baby Trip og Cosmos, øverst og nederst i trappen til første etg. Så passerer jeg en diger Bjertnes, Rainbow Crusifiction, på gangen inn til kjøkkenet for dagens første kaffe. Det er en fantastisk start på dagen, allerede før føste kaffe er hellt ned.
Primært kjøper jeg kunst for å ha på veggene. Alt jeg har kjøpt er rammet inn og hengt opp på veggen. Bortsett fra den siste til SC. Må finne en plass:blush: liker å støtte lokale ferske kunstnere(Bergen). Er det lotteri for å få tak i populære verker, så lukker jeg øynene og tar lodd. Har kun fått tak i siste til SC, så problemstillingen til om jeg gir det videre til en tjommi, henger det på veggen, putter i mappen, eller flipper det, har jeg enda ikke måtte forholde meg til 
Min far har alltid vært veldig opptatt av kunst, da særlig renessansen. Han lærte meg tidlig om Leonardo da Vinci og co, og jeg så det flotte i kunsten.
Men så ble jeg eldre, flyttet hjemmefra, og kunstinteressen ble i grunn igjen i barndomshjemmet. I mange år lå det dødt.
Inntil for et år siden. Jeg kjøpte min første egne bolig. Funkis med store bare vegger. Og de ville jeg ha noe fint på. Ikke hva som helst. Jeg begynte titte litt rundt på Finn, og kom over Martin Whatson. Jeg likte stilen. Jeg ble nysgjerrig og undersøkte mer av han, og kom dermed også over andre artister jeg likte.
Snik, Pøbel, Chevrier… kom for øvrig over Kunstveggen på denne undersøkelsesferden også 
Så sparte jeg - og fikk tak i min første Whatson og deretter Snik. Nå venter jeg på min første Pøbel.
Kunsten handles fordi jeg liker den. At den gir meg et smil om munnen.
Kjøper for å pynte veggene, men det som gjør det mest for meg er det å kunne finne bilder som jeg liker svært godt, som ikke innebærer det å forbruke penger, men heller bevare eller foredle. Har enda ikke solgt noen verk, men liker tanken at det kan selges raskt om det skulle bli nødvendig en eller annen gang.
Liker å ha noe se og tenke på. Kort sagt kjøper jeg noe å tenke på og rundt. Da drar jeg tankene bort. Kan være fordi jeg simpelthen liker ideen eller at jeg ikke forstår den, slik at jeg uansett blir sittende og tenke på den. Litt som å se utover et urolig hav. Man blir ikke lei av å se på den. Det er det jeg ser etter. Den må ha noe ekstra noe.
