Kunsten å investere i kunst - Dine Penger

Kom over denne, beklager litt dårlige bilder, men er nok leselig for de som er interresert.(last ned og zoom inn :wink: ) Var en artig historie og to inni der :slight_smile:

15 Likes

Interessant artikkel. Jeg merker meg at eksperten på gode kunst-investeringer oppfordrer folk til å kjøpe noe som ikke er “i trenden” akkurat nå, eventuelt også umoderne ting. Altså akkurat det motsatte av de det fleste brukerne på Kunstveggen driver med (kjøper Sandra Chevrier og Martin Whatson f. eks.)…

I og med at “gammel” Dolk blir stadig mer “umoderne”, er kanskje Dolk et godt investerings-tips om et par år, når prisene er 50 prosent lavere enn i dag?

1 Like

Tror han skal få jobbe litt for å få 10-15.000 for den Dali “originalen” på bildet. Den verdivurderingen gjenspeiler ikke interessen så vidt jeg kan skjønne.

Hvilke kvalitetsanalyser legger du til grunn for å mene at Dolkprisene er halvert om to år?

(Hadde to sagt «hvis prisene er 50% lavere» hadde jeg forstått logikken.)

Enig! Jeg har et Dalitrykk fra hans Japanske periode på tidlig 70-tallet som han kan får kjøpe for 7,5k hvis han er interessert… Dali hadde en massiv produksjon.

Interessant å lese om andres erfaring som samlere. Jeg hadde sovet dårlig hvis jeg så på kunst som investeringsobjekter. Mitt valg er å se på bilder som reiser. At pengene er borte når bildet henger på veggen. Men opplevelsen varer. Noen reiser er mer vellykkede enn andre, slik er det bare.

7 Likes

Overskriften sier «investering» Det betyr noe helt annet enn å «samle»…

2 Likes

Hei, dette er jo ikke matematikk eller vitenskap, mer basert på erfaring over noen tiår med kunstnere som legger om stilen, og “svikter” sine gamle kjøpere. Økte kunstpriser er avhengig av at nye, kjøpesterke og kjøpevillige folk fatter interesse for kunstneren. Har vanskelig for å se at det blir nyrekruttering for kjøp av “gammel” Dolk de neste årene. Milionærene vil heller gå på Aker Brygge og følge det nye sporet - de kjøper ikke på finn.no og Kunstveggen. Disse samlerne sidestiller heller ikke canvaser i opplag 6 eller 3 + AP med originale malerier.

Dermed blir det en kjøpe/selge-runddans med eksisterende bilder imellom den relativt lille kretsen som synes ekte gatekunst omgjort til “innendørs” canvas/papir er interessant. Og alle er jo redde for å betale for mye, det er et stadig tema her på Kunstveggen. En liten sjekk på finn.no blant dem som har ute ganske dyre Dolk-canvaser avslører at et avslag på 20-30 prosent sitter løst - allerede nå. Hvis flere enn disse får kalde føtter, og vil selge sine Dolk-ting før det går videre nedover, da går prisene VIRKELIG nedover i stor fart.

1 Like

Hadde tenkt å skrive et innlegg i denne tråden før, men det passet veldig godt nå. Alle disse poengene kan like godt passe til andre type kunstnere. Faktum er at Dolk, om man nå skal diskutere ham konkret, har et veldig aktivt 2. håndsmarked, sannsynligvis ett av de mest aktive av alle norske kunstnere. Om noe, så stiller han sterkere allerede her enn de fleste kunstnere. En annen fordel er at Dolk-markedet ikke er avhengig av millionærene. Helt vanlige mennesker har råd til å kjøpe seg en Dolk og han har bred appell. Ingenting av dette garanterer for framtidig prisstigning eller at det holder seg i verdi, men vis meg gjerne hvilke andre norske kunstnere som har like sterk markedsappell.

1 Like

Disse artiklene gir meg egentlig ingenting. Det blir bare en hel del synsing og selvfølgeligheter. Minner meg om da jeg gikk inn i en av byens gallerier med mer tradisjonell kunst. Uten å vite hva jeg drev gikk samtalen med innehaver inn mot gatekunst og innehaver kunne med største selvfølgelighet fortelle at gatekunst og annen forgjengelig kunst var en motegreie mens det han solgte var ting som holdt seg over tid. Som det var oppklart og vedtatt. Samtidig måtte han innrømme at han knapt hadde kunder under 50.

Sannheten er at det er veldig mye synsing og flaks om man skal gjøre gode investeringer. Derfor stiller jeg meg bak det Iste skriver. Å kjøpe kunst er en reise der man kjøper og selger unna etter hvert som smak og interesse endrer seg. Har man fulgt med kan man gjøre gode investeringen innen for et kort tidsvindu på 5-10 år, men utenfor det er det vanskelig å si hvem som blir sittende igjen som store kunstnere. Bortsett fra Banksy. Banksy er bankers :slight_smile:

2 Likes

Jeg snakker i mitt innlegg om annenhåndsmarkedet, primært for “originaler”, ikke masseproduserte trykk, som sjelden blir noen investering (se bort fra Banksy og Warhol). Jeg må da spørre deg hvor Dolk har et “veldig aktivt 2. håndsmarked”? Vi skriver i denne tråden om kunst som investering, ikke om man liker Dolk eller ikke. Kunstverkene til Dolk er meg bekjent helt fraværende på den arenaen hvor verdien på kunst først og fremst måles, nemlig ved auksjoner. På f eks Blomqvist auksjoner, som jevnlig selger moderne kunstnere som Bjarne Melgaard, Sverre Bjertnes og Pushwagner, til en både høye og lave priser, er Dolk ikke å se. Nylig gikk et Dot dot dot-lerret (Scream) på nettauksjonen, men det var unntaket når det gjelder “gatekunst”. Dette gjelder så vidt jeg vet også andre auksjonshus (arrester meg om det eventuelt har vært noen Dolk-utrop i Bergen!) Poeng: Man kan ikke investere i kunst på en meningsfylt måte, hvis den eneste omsetningsmåten er privat salg på Finn.no, Kunstveggen eller eBay. Da står man helt uten seriøse referanserammer mht. verdi/pris, noe resultatlister fra auksjoner over hele verden gir oss for annen kunst. En verdivurdering som går ut på at alle som allerede har kjøpt Dolk, på Kunstveggen mener at deres eget kunstverk er veldig verdifullt, gir ikke mening.

Jeg tenker det er lurt å ikke blande begrepene. Å investere gjøres med formål om å maksimere profitt og det er helt uinteressant om man liker kunsten (eller selskapene man investerer i for den saks skyld) men har ene og alene fokus på om man har tro på verdistigning eller ei. Man kan F.eks kjøpe 20 helt identiske Banksy trykk hvis strategien er at man har tro på verdistigning for dette motivet i en gitt tidsperiode. Man kan neppe påberope seg status som Banksysamler hvis man eier 10 identiske trykk…?

En samler derimot har andre fokus (gjerne også kombinert med økonomiske mål) slik som bredde i samling, dybde i samling, visse stilarter, visse kunstnere, kun kjøpe kunst som man liker osv, osv…

Ellers er jeg helt enig i at det er mye enklere å spå om fortiden enn fremtiden. Historiebøkene er fulle av slike eksempler.

Man kan gjerne si «hvis Dolk reduseres med 50% i verdi» men sterkt uenig i når noen velger å si «når Dolk reduseres med 50%» Fasiten vil kun de som har tid til å vente få…

1 Like

Greit nok å begrense det til originaler, men generelt synes jeg det er noe bakstreversk å ikke anse de forskjellige trykkemetodene som kunst eller likeverdig. Trykk har lenge vært en måte å tilgjengeliggjøre kunsten for vanlige folk, ikke bare for konger, adelsfolk og makteliten. Så i min påstand om at Dolk har et veldig aktivt 2. håndsmarked så tenker jeg på den store omsetningen av Dolk-trykk. Jeg har 8 år førstehåndskunnskap om kjøp og salg av Dolk så en ting eller to om det markedet kjenner jeg til. Dolk sitt primærmarked er Norge, Japan, USA og UK.

Du skriver at verdien av kunst måles først og fremst ved auksjoner. Det er nok historisk riktig, men der har gatekunsten vært mye flinkere til å bruke ny teknologi til å nå ut til kunder. Mye salg skjer over nett. Du når lettere ut til kjøpere over hele verden og behovet for auksjonshus har minsket. Mellommannen kuttes ut. Du kan derfor ikke avskrive all aktivitet fordi det skjer over nett bare fordi det ikke er kontrollert av auksjonshus. Andelen av salg via nett vil bare øke i årene framover. Auksjonshus er heller ingen garanti for seriøsitet.

Interessant diskusjon.

Jeg tror det finnes en tredje kategori også. De som samler på ett verk fra mange kunstnere. De har mindre sjans for å tjene store penger, men også mindre sjans for å gå på trynet.

Det han sier om at dersom man treffer på 10% av investeringene er det bra, tror jeg er veldig riktig. Den Dalien hans tror jeg han må kaste etter noen for 3000, men han, som alle andre, overvurderer nok verdien på kunsten sin.

Det siste punktet om auksjoner er rett og slett bare feil. Veriden på kunst fra anerkjente kunstnere (inkludert de tre mest kjente gatekunstnerne) måles nesten utelukkende på bakrunn av auksjonsresultater. Grunnen til at Dolk og andre mer ukjente kunstnere ikke gjør det samme er at de seriøse auksjonshusene som styrer prisene, ikke menger seg med denne gemene hop av kunstnere - bare bluechip.

4 Likes

Mitt første tips er, om noen sier ; «Det viktigste er at du er fornøyd», så er det stor fare for en dårlig investering. Mitt siste tips er; Kunnskap og interesse – følg gallerier og kunstnere på instagram… Originalene forsvinner fra studioene og galleriene, så ta kontakt med kunstner og bli kjent med gallerister.

Kjøp ni trykk, selg fire, kjøp en liten original, ta en pause, kjøp to trykk, selg to trykk, kjøp en stor original… ect… Bruk 75k over tre år og sitter igjen med «blomqvist» vurdering på 250k. Mye spenning, glede, sorg, nettverk, bekjentskap og vips er du en kunstsamler som er allergisk mot hvite vegger. Om dreneringen ryker, så ofrer du et par bilder… lykke til! :v::heart::pray:

7 Likes

Eller om man må skifte kledning og alle vinduer…!!!

1 Like

Uenig. Blomqvist nettauksjon og Christiania Auktionsforretning i Oslo har en minstepris på hva de tar inn til auksjon på bare ca. kr 1000, altså langt lavere enn hva folk her betaler for Sandra Chevrier. Den kunstneriske urokråka Ingar Aasen/Art Ranger fra Fredrikstad har blant annet blitt solgt hos Blomqvist. Neppe “bluechip”.

Som jeg sa «kunst fra anerkjente kunstnere» og mente også da de store auksjonshusene - skulle vært tydeligere.
Blomqvist tilhører den gemene hop av auksjonshus som ikke styrer noen priser i det internasjonale markedet - med ett unntak: Munch.

Det er en annen kategori også der auksjoner fastsetter priser hos mindre anerkjente kunstnere: spesialauksjoner som for eksempel «street art/urban art» - tror mange ser til disse for fastsetting av priser.

Men det siste og viktigste beviset på at auksjoner fremdeles er ledende i prissetting er bruken av resultatdatabaser. Dersom Blomqvist får inn et bilde av en internasjonal kunstner er det første de gjør å gå inn på artprice/artvalue/artsy auctions/artnet for å finne ut hva bildet skal ligge på i pris. Årsaken er jo enkel - åpenhet. Når bilder blir solgt på alle slags andre måter vet jo ikke folk hva dem ble solgt for…

Da er vi jo egentlig enige. Riktig at alle auksjonshus over hele verden bruker databaser for kunstpriser, som igjen er basert på auksjoner. Selv små norske auksjonshus blir dermed ledd i en større helhet. Nettopp derfor er det viktig at kunsten man vil bruke en del penger på, har en eller annen referanse til slike systemer. Dette gjør det jo også litt morsommere å samle, selv om penger ikke skal være den viktigste drivkraften.

Din strategi minner om noe jeg leste om kunsthandleren Per Skarstedt. For hvert kunstverk han selger kjøper han tre nye og beholder ett. Privatsamlingen hans er av verdensklasse.

Å være kunsthandler og kunne ta betalt fra både selger og kjøper må være den sikreste måten å tjene penger på kunst.

1 Like