Disse artiklene gir meg egentlig ingenting. Det blir bare en hel del synsing og selvfølgeligheter. Minner meg om da jeg gikk inn i en av byens gallerier med mer tradisjonell kunst. Uten å vite hva jeg drev gikk samtalen med innehaver inn mot gatekunst og innehaver kunne med største selvfølgelighet fortelle at gatekunst og annen forgjengelig kunst var en motegreie mens det han solgte var ting som holdt seg over tid. Som det var oppklart og vedtatt. Samtidig måtte han innrømme at han knapt hadde kunder under 50.
Sannheten er at det er veldig mye synsing og flaks om man skal gjøre gode investeringer. Derfor stiller jeg meg bak det Iste skriver. Å kjøpe kunst er en reise der man kjøper og selger unna etter hvert som smak og interesse endrer seg. Har man fulgt med kan man gjøre gode investeringen innen for et kort tidsvindu på 5-10 år, men utenfor det er det vanskelig å si hvem som blir sittende igjen som store kunstnere. Bortsett fra Banksy. Banksy er bankers
Jeg snakker i mitt innlegg om annenhåndsmarkedet, primært for “originaler”, ikke masseproduserte trykk, som sjelden blir noen investering (se bort fra Banksy og Warhol). Jeg må da spørre deg hvor Dolk har et “veldig aktivt 2. håndsmarked”? Vi skriver i denne tråden om kunst som investering, ikke om man liker Dolk eller ikke. Kunstverkene til Dolk er meg bekjent helt fraværende på den arenaen hvor verdien på kunst først og fremst måles, nemlig ved auksjoner. På f eks Blomqvist auksjoner, som jevnlig selger moderne kunstnere som Bjarne Melgaard, Sverre Bjertnes og Pushwagner, til en både høye og lave priser, er Dolk ikke å se. Nylig gikk et Dot dot dot-lerret (Scream) på nettauksjonen, men det var unntaket når det gjelder “gatekunst”. Dette gjelder så vidt jeg vet også andre auksjonshus (arrester meg om det eventuelt har vært noen Dolk-utrop i Bergen!) Poeng: Man kan ikke investere i kunst på en meningsfylt måte, hvis den eneste omsetningsmåten er privat salg på Finn.no, Kunstveggen eller eBay. Da står man helt uten seriøse referanserammer mht. verdi/pris, noe resultatlister fra auksjoner over hele verden gir oss for annen kunst. En verdivurdering som går ut på at alle som allerede har kjøpt Dolk, på Kunstveggen mener at deres eget kunstverk er veldig verdifullt, gir ikke mening.
Jeg tenker det er lurt å ikke blande begrepene. Å investere gjøres med formål om å maksimere profitt og det er helt uinteressant om man liker kunsten (eller selskapene man investerer i for den saks skyld) men har ene og alene fokus på om man har tro på verdistigning eller ei. Man kan F.eks kjøpe 20 helt identiske Banksy trykk hvis strategien er at man har tro på verdistigning for dette motivet i en gitt tidsperiode. Man kan neppe påberope seg status som Banksysamler hvis man eier 10 identiske trykk…?
En samler derimot har andre fokus (gjerne også kombinert med økonomiske mål) slik som bredde i samling, dybde i samling, visse stilarter, visse kunstnere, kun kjøpe kunst som man liker osv, osv…
Ellers er jeg helt enig i at det er mye enklere å spå om fortiden enn fremtiden. Historiebøkene er fulle av slike eksempler.
Man kan gjerne si «hvis Dolk reduseres med 50% i verdi» men sterkt uenig i når noen velger å si «når Dolk reduseres med 50%» Fasiten vil kun de som har tid til å vente få…
Greit nok å begrense det til originaler, men generelt synes jeg det er noe bakstreversk å ikke anse de forskjellige trykkemetodene som kunst eller likeverdig. Trykk har lenge vært en måte å tilgjengeliggjøre kunsten for vanlige folk, ikke bare for konger, adelsfolk og makteliten. Så i min påstand om at Dolk har et veldig aktivt 2. håndsmarked så tenker jeg på den store omsetningen av Dolk-trykk. Jeg har 8 år førstehåndskunnskap om kjøp og salg av Dolk så en ting eller to om det markedet kjenner jeg til. Dolk sitt primærmarked er Norge, Japan, USA og UK.
Du skriver at verdien av kunst måles først og fremst ved auksjoner. Det er nok historisk riktig, men der har gatekunsten vært mye flinkere til å bruke ny teknologi til å nå ut til kunder. Mye salg skjer over nett. Du når lettere ut til kjøpere over hele verden og behovet for auksjonshus har minsket. Mellommannen kuttes ut. Du kan derfor ikke avskrive all aktivitet fordi det skjer over nett bare fordi det ikke er kontrollert av auksjonshus. Andelen av salg via nett vil bare øke i årene framover. Auksjonshus er heller ingen garanti for seriøsitet.
Jeg tror det finnes en tredje kategori også. De som samler på ett verk fra mange kunstnere. De har mindre sjans for å tjene store penger, men også mindre sjans for å gå på trynet.
Det han sier om at dersom man treffer på 10% av investeringene er det bra, tror jeg er veldig riktig. Den Dalien hans tror jeg han må kaste etter noen for 3000, men han, som alle andre, overvurderer nok verdien på kunsten sin.
Det siste punktet om auksjoner er rett og slett bare feil. Veriden på kunst fra anerkjente kunstnere (inkludert de tre mest kjente gatekunstnerne) måles nesten utelukkende på bakrunn av auksjonsresultater. Grunnen til at Dolk og andre mer ukjente kunstnere ikke gjør det samme er at de seriøse auksjonshusene som styrer prisene, ikke menger seg med denne gemene hop av kunstnere - bare bluechip.
Mitt første tips er, om noen sier ; «Det viktigste er at du er fornøyd», så er det stor fare for en dårlig investering. Mitt siste tips er; Kunnskap og interesse – følg gallerier og kunstnere på instagram… Originalene forsvinner fra studioene og galleriene, så ta kontakt med kunstner og bli kjent med gallerister.
Kjøp ni trykk, selg fire, kjøp en liten original, ta en pause, kjøp to trykk, selg to trykk, kjøp en stor original… ect… Bruk 75k over tre år og sitter igjen med «blomqvist» vurdering på 250k. Mye spenning, glede, sorg, nettverk, bekjentskap og vips er du en kunstsamler som er allergisk mot hvite vegger. Om dreneringen ryker, så ofrer du et par bilder… lykke til!
Uenig. Blomqvist nettauksjon og Christiania Auktionsforretning i Oslo har en minstepris på hva de tar inn til auksjon på bare ca. kr 1000, altså langt lavere enn hva folk her betaler for Sandra Chevrier. Den kunstneriske urokråka Ingar Aasen/Art Ranger fra Fredrikstad har blant annet blitt solgt hos Blomqvist. Neppe “bluechip”.
Som jeg sa «kunst fra anerkjente kunstnere» og mente også da de store auksjonshusene - skulle vært tydeligere.
Blomqvist tilhører den gemene hop av auksjonshus som ikke styrer noen priser i det internasjonale markedet - med ett unntak: Munch.
Det er en annen kategori også der auksjoner fastsetter priser hos mindre anerkjente kunstnere: spesialauksjoner som for eksempel «street art/urban art» - tror mange ser til disse for fastsetting av priser.
Men det siste og viktigste beviset på at auksjoner fremdeles er ledende i prissetting er bruken av resultatdatabaser. Dersom Blomqvist får inn et bilde av en internasjonal kunstner er det første de gjør å gå inn på artprice/artvalue/artsy auctions/artnet for å finne ut hva bildet skal ligge på i pris. Årsaken er jo enkel - åpenhet. Når bilder blir solgt på alle slags andre måter vet jo ikke folk hva dem ble solgt for…
Da er vi jo egentlig enige. Riktig at alle auksjonshus over hele verden bruker databaser for kunstpriser, som igjen er basert på auksjoner. Selv små norske auksjonshus blir dermed ledd i en større helhet. Nettopp derfor er det viktig at kunsten man vil bruke en del penger på, har en eller annen referanse til slike systemer. Dette gjør det jo også litt morsommere å samle, selv om penger ikke skal være den viktigste drivkraften.
Din strategi minner om noe jeg leste om kunsthandleren Per Skarstedt. For hvert kunstverk han selger kjøper han tre nye og beholder ett. Privatsamlingen hans er av verdensklasse.
Å være kunsthandler og kunne ta betalt fra både selger og kjøper må være den sikreste måten å tjene penger på kunst.
Dolk har vært noen av de beste investeringen jeg har gjort. Har troa på at en god del norsk gatekunst skal holde seg godt i mange år fremover. Mange som ønsker å ha en dolk på veggen femdeles!
Et salgsforsøk på 95K fra Bergen på finn (var villig til å selge for 80K), resulterte så vidt jeg vet ikke i salg. Kanskje kjøpers marked for Dolk-optimistene…
