Jeg har vel et avslappet forhold til det hele, men tenker at det er noe større sannsynlighet for at det er høyere markedsverdier om to år enn at det er lavere.
Jeg har vel ca 15 MW verk selv nå men har ingen tro på dobling eller en stor økning fra dagens priser.
Man kan få kjøpt mange interessante originalverk fra andre kunstnere for samme prisene som for mange av MW trykkene, og personlig synes jeg det er litt gjevere å ha noe annet på veggene enn man kan se i flertallet av boligannonser, der stylister har satt sitt preg før fotografene får slippe til.
Jeg synes det er synd at det fort blir snakk om penger mer enn kunst. MW har lykkes og har oppnådd suksess i mange nye markeder. Spesielt USA ser ut til å ha begynt å omfavne hans decoart.
Dekorerte dyr og dansere innbyr nok ikke til de store og dype kunstsamtalene og treffer sjelden verken hjertet eller magen men blir fort fanget opp som eye candy og er et fint «lavterskeltilbud» eller kan være en fin innstegsmodell til kunstverdenen (som man ville ha sagt det hos Porsche.)
Det er bra at folk har forskjellig smak og ingen kan kritisere noen for deres kunstsmak og den vil ofte endres over tid etterhvert som man får øynene opp for ny kunst.
Dog usikker på om det er fair mot andre kunstnere å kalle det et “lavterskeltilbud” /innstegsmodell når du knapt finner et print under 20-30k, det er omtrent det dobbelte av Sandra Chevrier, Pez ell Snik som også er populære kunstnere. Disse har i tillegg et langt treigere annenhåndsmarked, det er i alle fall min erfaring.
Jeg tenkte først og fremst på motivene og at de er relativt enkle å omsette i ettermarkedet, samt at man med høy grad av sannsynlighet vil kunne få pengene igjen hvis man ønsker å bytte de ut etter noen år.
De aller fleste «bedriftkunstforeningstrykkene» man henger på veggen (typisk 6-8000kr) vil man ofte ikke få mer enn noen få hundrelapper for hvis man forsøker å selge de igjen på Finn.
Så det at man betaler noen tusenlapper ekstra for en populær kunstmerkevare kan ses på som et depositum eller forsikringspremie for at man får pengene igjen ved er videresalg. Eller noen lapper i pluss, hvis man er heldig.
Martin Whatson er et unikum og hans nylige prosjekter vil fortsette å skape en enorm etterspørsel fremover. Nå er det opp til han å ta det neste steget som vhils, invader, banksy, c215, ben eine, d*face osv med å skape et soloshow som virkelig vil sette han på tronen sammen med «de store opplevelsene» tror jeg. Har vært noen fine og koselige utstillinger i Oslo, men han bør skaffe seg et stort pop-up lokale i et par måneder og pimpe shiten ut av lokalet… Fra å dekorere hotel, norgestur, utstillinger rundt i verden, kjendiser/influensere som viser motiver på tv/film ect, så er det bare å glede seg til han virkelig tar av. Det er min intuisjon og eier ingen Whatson.
Blir spekulasjoner bare dette men leste på FB-Gruppen at det er av samme opplag men MW ikke rakk å håndkolere den med hvit bakgrunn og det gjøres nå.
Hvis det stemmer så endres det totale opplaget. Det burde vært informert om for tre år siden. Folk som har kjøpt ved release og på annenhåndsmarkedet kan føle seg lurt litt tenker jeg. Opplaget som var utsolgt er plutselig ikke det lenger.
Vi får bare vente å se. Fasiten får vi sikkert snart.
Dette kom ut i slutten av mars 2018 så vidt jeg kan se. To år før pandemi og lockdown. Kom ut i en del forskjellige acryllic versjoner, First ed på 195 og HF på 50 eksemplarer.
Hvis det nå viser seg at det kommer typ 50 hvite HF også er merkelig at han ikke “rakk” disse i 2018. Siden 2018 har de jo og gitt ut utallige andre verk, så burde være plenty med sjanser til å fullføre…
Jeg kjøper ikke storyen om at disse har “blitt liggende”. Synes som mange andre at dette er skuffende. Spesielt hvis eneste forskjell på first ed er hvit bakgrunn.
Har forøvrig flere Whatson verk og enda flere på ønskelisten. Connection er ikke et av de. Aldri likt motivet.
Ser ikke hvorfor mw skal gjøre noe køddent med tullete hensikt for å melke ett opplag, da han like gjerne kan tagge ett ekorn, og selge for millioner på sekunder.