Inspirert av Toris64 som takket nei til en original pejac pga logistikk tenkte jeg det kunne vært artig å dele våre (foreløpig) største tabber innenfor interessefeltet kunst 
Jeg husker jeg synes det var altfor dyrt med 6000,- for ferdig innrammet Dolk police line en gang rundt 2009/10… (direkte fra rammehjørnet)
Sikkert ikke den styggeste blemmen man kan gjøre, men kjedelig likevel. Forøvrigt det øyeblikket jeg oppdaget Dolk og stilen verdt en tabbe det kanskje ?..
Etter å ha missa MW - Tiger på slipp kom det ut på finn rett etter, av en selger i nabolaget. Tror den lå til 7500. Jeg bød 6000, noe jeg selv mente var i overkant. Han ville ikke det og jeg har egentlig angret siden på at jeg ikke bare gikk med på å betale de siste 1500 han ville ha 
Vel… jeg kjøpte IKKE en signert 2004 GWB for 100k gbp i 2018…
Jeg hadde akkurat brukt mye penger på mye annet, timingen ble et halvt år feil, syntes ikke jeg burde gjøre et såpass stort “ufornuftig” kunstkjøp akkurat da, til tross for klarsignal fra kona tom…
Menmen… kan ikke angre på noe man ikke har gjort 
Lofoten lå lenge tilgjengelig på 2. håndsmarkedet for 3-4000 kr. En dag fant jeg en Lofoten på e-bay til 2900 kr. Jeg begynte å prute og ville ha den til 2300 kr… Ble i sin tid solgt på release for £100 så det var jo tross alt en dobling. Fikk ikke tilslaget.
Angrer vell på ca alt jeg har solgt, iallefall Banksy og Invader. Og den Banksy Donuten som på Finn til 30.000 jeg prøvde å prute ned til 25.000…
Hehe, hva skal man si etter å ha vært i gamet i 10-15 år…
Vanskelig å summere opp en enkelt tabbe, i utgangspunktet skulle man ha kjøpt alt og aldri solgt noe.
Rundt 2010-2013 så fløt Banksyforum over av Banksytrykk. Var du villig til å betale +/- 10 000 norske så fikk du tak i et usignert og kunne velge motiv. Folk synes deg var crazy å betale så mye, trykkene kostet jo mange hundre % mindre ved release hos POW. Silver flags kostet ingenting, det synes folk var så stygt at det ingen ville ha… 
Morsomt å ha fulgt “the rise” til mange av dagens store kunstnere som Whatson og Sandra Chevrier fra de var helt ukjente i starten. Tok et søk i innboksen min og fant mailer fra Jean-Pascal fra 2013 som bisto Chevrier, da kostet en original på papir 200 dollar…
Samtidig ville jeg ikke gjort noe annerledes. Var student i store deler av tiden, og det var ofte nødvendig å selge noe, for å få råd til noe nytt. Det var vært utrolig moro å følge kunstformen fra å være et undergrunnsfenomen til å bli akseptert med innpass i gode samlinger, museer og auksjonshus. Man kan heller ikke måle alt i $, gjennom disse årene har jeg blitt kjent med masse spennende mennesker, fått gode venner og hatt det mye moro. Urban har også bidratt til å åpne interessen for andre kunstnere og kunstformer.
Legger ved en artikkel om en utstilling i Bergen i 2012 som jeg husker var utrolig bra:
https://streetartnews.net/2012/04/street-smart-bergen-group-show-coverage.html
Hadde sjansen på et flott maleri av Anna Eva Bergmann for den gang 18k. Jeg følte den ikke helt og lot den derfor gå. Det ville vært en solid investering. Jaja, kommer vel andre sjanser.
Min foreldre møtte Warhol i New York før alt rabalderet. De ble tilbudt noen mindre trykk som de ikke tok med seg til Norge. De syntes han var litt sær…
