For å presse oss litt til å dele flere kunstnere med hverandre på Kunstveggen tenkte jeg at det kunne være på plass med en “motivasjonstråd”
Tanken er at en deltager på Kunstveggen tar ansvar for å dele litt info om en kunstner som ikke er presentert her noe særlig tidligere.
Jeg begynner. Om noen kunne tenke seg å dele en ny kunstner neste mandag så foreslår man seg selv. Mens man venter på ny kunstner, kan den allerede presenterte diskuteres, kritiseres og hylles. Kansje dør tråden stille ut, eller kanskje får vi se noen kunstnere vi ikke har sett tidligere.
Jeg falt for Smith`s kunst nå nylig. Så et bilde på Instagram og digga det med en gang. Hun bruker mye symbolikk, og flere skriver at hun er opptatt av aktuelle temaer som kjønn, seksualisering, vold og kapitalisme. Hun snakkes inn i sjangre som pop art, surrealisme og symbolisme.
Selv elsker jeg fargebruken hennes, og de merkelige litt creepy pinnefigurene inspirert av Disney. Noen av bildene gir meg en vanvittig 80 talls følelse. Det er kanskje bare bra for oss som er født på den tiden?
Emily Mae Smith skal ha sin neste utstilling hos Galleri Perrotin i Tokyo.
Jeg tenker at tennene i dette bildet representerer mennesket… Tornene strammes og blodet drypper som følge av menneskers handlinger. Det blå kan kanskje symbolisere den rene naturen? Sammen med “tremønsteret” i bakgrunnen. Formen det blå får når tornene strammer ligner et timeglass. Kanskje noe om at tiden er i ferd med å renne ut?
Haha, hva vet jeg. Noen andre som har andre tolkninger?
Jonathan Chapline er en annen kunstner som ligger innefor fargebruk som pleaser mine øyne. Så vidt jeg har forstått produseres motivene digitalt, men Chapline maler disse for hånd som avslutning på prosessen. Er det noe symbolikk i bildene? Prøver han å fortelle en historie? Eller ønsker han mer å formidle en spesiell stemning. Jeg aner ikke.
Er det noen her som kjenner til Chapline som vet mer?
Joyce melder seg inn i klubben med kunsterne som er opptatt av tegneserier og tegneseriehelter. Hun har kanskje et litt mer “disturbing” uttrykk enn mange andre. Fascinerende. Det går mye i sort hvitt og kull. Hun laget også en edition skulptur jeg prøvde å få tak i, men dessverre var den borte på null komma niks. I prosessen fant jeg ut at hun til tross for å ha slått igjennom ganske sent, nå selger bildene sine til priser de fleste bare kan drømme om. Virker som en kul dame.
Det er noe litt rock n`roll over kunstnere som Celeste. Tidligere heroinist og bilder med ærlighet og selvrefleksjon. Jeg vet ikke helt hva jeg synes enda. Det er kanskje noe der.
Relativt unge Minyoung Choi jobber og maler fra London. Hun har alltid barndommen og oppveksten fra Sør Korea i tankene når hun maler. Hun reflekterer nostalgisk og noe angstfylt over hva hun kan huske å ha sett og opplevd. Stilen er nesten litt “cartoonish” beskrives det.
Enig! Night Drive er meget fin. Har litt sansen for fiskebildene også. Materialiserte barndomsminner antagelig.
Noen av bildene til Celeste passer kanskje ikke så godt inn hjemme nei
