Til alle som er så i mot flipping, jeg er heller ikke for det, men føler heller ikke det er noen menneskerett å få kjøpe alle trykk til “utsalgspris”.
Ville dere ha foretrukket en blind auksjon, der man byr det man ønsker å betale uten at man fikk vite hva alle andre har bydd ?
Siste mann som da får kjøpe trykket, er siste som er innenfor antall eksemplarer med budene rangert fra høyeste til laveste.
Det er jo veldig interessant og ville helt klart dradd inn høyere inntekt hos kunstner I starten, men skal det være slik at det kun er folk med stor lommebok som skal kunne få kjøpe populære kunstnere?
Tror nok ikke denne release formen fungerer i praksis om kunsteren ønsker å ha lojale følgere, tror også mange ville boikottet kunstnere med en slik release form. Men hvem vet (?)
For meg personlig så tror jeg nesten ikke at jeg hadde giddet å prøve en gang, eller bare lagt et lavt bud. Med mindre jeg virkelig ønsket trykket så hadde jeg nesten følt meg lurt hvis jeg fant ut at jeg hadde kjøpt det til X ganger så mye som andre.
Foretrekker lotteri hvor COA kommer 6-12 mnd etter kjøp. Da blir det enten eller, så får man ta det derfra.
Jeg er enig med Tommy mtp boikott. Jeg nekter plent å handle kunst som har tired pricing f eks.
Fra kunstnerens perspektiv kan man vel si at kunsten ofte ender hos folk med store lommebøker uansett, men nå er det kunstneren og galleriet som tjener de ekstra kronene og ikke medlemmer på KV (satt på spissen) ?
Uten kjøpere og investorer vil kunstnere måtte omskolere seg…
Forholdet mellom kunstnere og kjøpere/investorer er som en symbiose - et felles avhengighetsforhold. Når det er flere kjøpere enn antall kunstverk tilbudt, stiger prisene. Dette gavner også kunstner i neste sving hvor han/hun kan produsere mer og selge til høyere priser.
Det at Giancarlo og Fin Dac hevder at de ikke ønsker flippere (investorer som ønsker å eie kunst som stiger i verdi kortest mulig tid for å reinvestere kapitalen i noe annet som også stiger i verdi, på samme måten som day tradere i aksjemarkedet opererer) er i beste fall kunnskapsløst men mest sannsynlig spill for galleriet eller genial markedsstrategi for å få opp interessen ytterligere med tilhørende høyere priser.
Hadde det ikke vært investorer som ønsker å investere både kortsiktig og langsiktig i kunsten som Giancarlo produserer i store mengder, hadde han ikke kunnet smile hele veien til banken etter å ha solgt alle sine special editions, APs, PPs, HCs… etc i sine Vault sales. Han er den største profitøren og vil selvsagt ikke at antall kjøpere skal gå ned.
Tror du misforstår litt, det blir jo ikke nødvendigvis færre kjøpere ell investorer. Den “umiddelbare” profitten er det kunstneren og galleriet/tilrettelegger for salg som blir sittende igjen med.
La meg illustrere:
MW siste release: 295£ , 150 editions
Alle får muligheten til å legge inn bud, og ingen får vite hva de andre har bydt.
For enkelhets skyld sier vi at 149 er villige til å by 500£, mens nr 150 byr 300£, nr 151 derimot byr 299£.
Dermed selges 149 eks til 500£ og 1 eks til 300£.
De vil helt sikkert omsettes senere uansett, ikke alle beholdes til evig tid.
Det man ikke skal glemme er at det ikke er noen garanti for at man tjener penger, da vil nok antallet kjøpere falle dramatisk, om omsetningsverdien faller under ny-prisen.
Man ønsker vell å opprettholde antall kjøpere for kunstneren sin del. Når det er sagt så hadde vært en gøy måte å slippe trykk på hvis det skulle gått til veldedighet imo.
Conor Harrington gjorde det med sitt siste trykk 500£ minimum reserve price, skjulte bud på 7 trykk alle pengene gikk til veldedighet
Jeg forstod ideen din.
Jeg tror den er for komplisert og vil fjerne potensielle kjøpere fordi mange vil miste opplevelsen av å gjøre et godt kjøp.
Da vil en ekte og transparent auksjon være mer fair for alle parter.
En taus auksjon vil også være vanskeligere å verifisere resultatene av i ettertid og åpner opp for manipulasjon og juks.
Mitt poeng var at kunstnere ikke bør være opptatt av kortsiktig profitt men tenke langsiktig slik at de fremdeles kan jobbe som kunstnere om 10 og 20 år og tjene mer penger da enn nå.
Kjøpere som føler de har gjort et godt kjøp kommer oftere tilbake enn de som føler de har gjort et dårlig kjøp. (Da tenker jeg ikke på den kunstneriske opplevelsen og verdiene det gir, men kun på den kommersielle opplevelsen.)
Problemet ditt oppstår når folk har betalt forskjellig på release og i ettermarkedet for den saks skyld. Personene som feks har betalt £300 kan selge for £400 og være fornøyd med sin verdiøkning.
Personene som da har betalt £500 får da ikke solgt sitt verk pga det ligger £400 verk tilgjengelig. Altså følelse av ett dårlig kjøp og at de har blitt lurt. Den kortsiktige økte inntekten til galleri/kunstner forblir kortsiktig 
Tror vi er enige. Men tror de fleste også er enige om at de ville betalt en tusenlapp ell to og faktisk fikk kjøpe, enn å aldri få tak i noe. Oppleves sjelden som et godt kjøp om man ikke får kjøpt noe 
Ser ikke helt problemet med det, det er jo det samme i dag, om du ikke antar at et verk kun bytter hender en gang ?
Da er løsningen å kjøpe i andrehåndsmarkedet. Det er slik marked virker der tilbudet er mindre enn etterspørselen.
Det er bl.a. derfor limited edition Ferrarier og Porscher også stiger mye i pris. Ofte kan de heldige og utvalgte kjøperne av disse bilene selge disse til det dobbelte etter kort tid. Det er en grunn til at Ferrari og Porsche selger disse «billigere» enn markedet er villig til å betale…
Beste case-eksempelet er vel Rolex som er eid av en Stiftelse.
Men om det er akseptabelt å kjøpe i annehåndsmarkedet, hvorfor er det så lite akseptert her inne å “flippe” ? Man kan ikke si at det er greit å kjøpe, men ikke at det er greit å selge ?
