Jeg tolker nok Exit Through the Gift Shop på en litt annen måte enn dere…
Ved første øyensyn ser filmen ut som kritikk av Mr. Brainwash
Ved andre øyensyn er den en filmatisk kritikk av kunstbransjen, som lar en person som MBW oppstå. Mr. Brainwash er således bare en “pawn” i dette spillet; som utnytter bransjen som ledd i sin egen selvrealisasjon.
Men, dersom man tenker enda dypere - og som Banksy selv er inne på i slutten - så handler filmen dypest sett om kunstens subjektivitet: helt i slutten sier han noe ala “But… Who am I to judge? Maybe I just don’t understand what others are seeing in the art of Mr. Brainwash?”. Dette tror jeg er filmens budskap; at det som er en manns søppel, er en annen manns gull. Og viktigere - og helt kontrært til deres syn - så dømmer aldri Banksy Mr. Brainwash i filmen. Man kan gjerne si at hele filmen er en dom - men da har man ikke forstått filmen dypere enn mitt første punkt ovenfor. Jeg tror den rommer en mye dypere kritikk - og selvrefleksjon rundt - kunstneren, publikummet, kunstverden og ikke minst selve kunsten (!).
På denne bakgrunn dømmer jeg ikke MBW, utover at jeg syntes mange av bildene hans faktisk er dritt, da. Platte, tamme, poster-akige, overhypede greier. Men samtidig ser jeg også mye jeg liker, som Wig-serien, Going to NY, Frankenstein, Madonna-coveret, The Champ, Keep Creating og en del andre.
Parallelt med dette, så mener jeg det går ann å sette pris på MBW av helt andre grunner: hans rolle i street art-historien, verkene hans sine rent dekorative verdier og som en ren monetær investering.
For min del fremstår han i filmen som en person som kun er ute etter å tjene penger, og får folk til å produsere upersonlige motiver på samlebånd som han signerer og selger til høye priser. Dette er jeg ikke interessert i å ta del i, spesielt når det er så mye annet som er mer interessant og pent der ute.