Da er det et nytt år og gode muligheter til å starte nye diskusjoner. Så hva foretrekker du edisjoner eller originaler og hvorfor?
Personlig kjøper jeg ofte originalverker av mindre kjente kunstnere til prisen av en edisjon fra en av de større. Jeg er også veldig glad i verker på papir da de pleier å være betydelig rimeligere enn verk på lerret. Jeg ser fra egen samling at jeg handler sjeldnere enn det jeg gjorde for typ 8 år siden, men bruker da mer kroner per verk.
Hva mener du med «edisjoner»?
https://www.naob.no/ordbok/edisjon
Tenker du på trykk og reproduksjoner?
Med edisjoner menes verker som del av et opplag, typisk trykk og figurer (case studyo, kaws)
Takk 
Opplag, opplag, opplag, opplag, opplag, opplag, opplag, opplag, opplag.
Sånn, dagens norskkurs 
Ikke helt svar på Gards spørsmål, men…
Med originaler mener du da verk som det finnes bare et av eller som er manuelt utført?
Hvis det er sistnevnte foretrekker jeg at det er original framfor trykk, men det gjør ikke meg noe at det finnes et opplag.
Hadde håpet vi hadde sluppet en diskusjon på terminologi.
Originaler —> Finnes kun en av (maleri eller tegning) eller få av (fotografi eller skulptur)
Edisjoner —> Finnes mange av i alle mulige medier
Så noen som vil komme med sine meninger?
Foretrekker originaler men det passer ikke alltid lommeboka. Av edisjoner er etsninger den klare favoritt med litografier på en nær andreplass.
Jeg kan ikke komme på et eneste argument som taler mot unike originaler - bortsett fra lommeboka.
Mao de med nok penger kjøper normalt det de har mest lyst på og innen kunst vil nok det være originaler…
Jeg tror aspektet med å handle færre men dyrere verk handler mest om personlig utvikling. I starten virker alt spennende og man handler mye man kommer over på impuls (helst da billige ting). Når man har samlet en stund kjenner man bedre til hva man er ute etter og er mindre redd for å gå glipp av ting man ikke helt forstår seg på, fordi man stoler mer på egen smak og intuisjon. Dette kan man overføre til mange andre type samling, første jeg tenker på er klokker. Hvor mange starter ikke klokkegalskapen med å kjøpe noen seiko og plutselig sitter med en haug klokker i en stor boks og skjønner at det kan være greit å selge unna for å kjøpe en eller to klokker man virkelig ønsker?
Når det kommer til original vs edisjon, handler det ofte om kostnad. Når man går fra å gjøre mange billige kjøp til færre dyre kjøp åpner verdenen for originale verk seg opp på en annen måte, og man vil nok også føle seg mer sikker på å kjøpe dyrere originale verk. Personlig blir jeg helst glad i en kunstner, og kjøper etter lommebok og tilgjengelighet de motivene som tiltaler meg. Hadde lommeboka tillatt hadde det bare blitt kjøpt originaler, men edisjoner er en god erstatning. Jeg kjøper heller trykk av en kunstner jeg liker enn tilsvarende priset original av en kunstner jeg ikke liker like godt.
Forsåvidt ganske interessant å se prisgapet mellom originaler på papir vs lerret, virker som et kunstig stort skille for min del.
Jeg kjøpte et trykk i 2019, og 7 orginale/unike verk, samme år. Jeg kjøper orginaleverk av kunstnere jeg har troen på, og ender ofte opp med å kjøpe verk fra England, som etter min mening har en meget spennende, og lovende kunstscene. Uten sammenligning, så har jeg sikkert 20 trykk liggende av Dolk, Pøbel o.l. Men det er ikke de som kommer på veggene, det er oljemaleriene som henger der, i diverse størrelser 
Originaler tar mer og mer over plassene på ønskelisten her også…
Kjøpte i starten “alt av print” som kom, fant meg tilrette med det, og har nå i etterkant måtte kjenne på det å selge unna alt som var himla gøy i starten, men som fort ble litt for kjedelig etter noen måneder/år…
Lommeboka er nok fort årsaken til at mange ikke kjøper originale verk, men i mine øyne stopper ofte muligheten lenge før du eventuelt skulle måtte punge ut.
Da det lages jo svært få originale verk, det som gjør dem unike, er det ikke?
Så for de aller fleste er ofte muligheten til å faktisk få kjøpe en original allerede borte når det kommer ut i offentlige kanaler, eller der finnes flere hundre personer foran deg på en venteliste.
Har ubegrenset med midler kan man helt sikkert i dagens samfunn få “rykke fremover” i denne køen, men for hvermannsen er nok tilgjengelighet et større problem en det å faktisk kunne punge ut salgsprisen når man virkelig finner noe man liker.
Men for å mate diskusjonen litt - hvordan tenkere dere at man bør verdsette selve originalen vs. en håndkolert trykkversjon vs. en vanlige trykkversjon ?
Bruker dere gallerister noen form for tommelfinger regel når dere priser nye utgivelser - eller blir dette bestemt sammen med kunstneren(e), uten å følge noen uskrevne regler/normer?
Jeg kjenner meg godt igjen fra da jeg kjøpte alt mulig. Livredd for å gå glipp av noe. Jeg sover bedre om natten nå som jeg har innsett at jeg ikke må ha alt som slippes.
Det er noen kunstnere der du må stå i kø for å få kjøpe verk, men det er de færreste. Er også noen kunstnere du må ha relasjoner til galleriet for å komme først i køen, men for de aller fleste kunstnere er det mulig å få tak i verker. Men sier du i fra til galleriet eller kunstneren pleier de å være flinke til å oppdatere deg når de har noe tilgjengelig.
Prising gjøres altid i samarbeid med kunstner på bakgrunn av historiske priser og teknikk (pluss veldig mye annet, men vil si at de er viktigst).
Veldig enig i denne
Hva er det du skal fram til og prøver å formidle her? Hva mener du med edisjoner og må originalene være manuelt utført? Jeg dævver… 
Min tid som samler har gått fra fulle mapper til spontankjøp av originaler som gjør at jeg må selge 3-4 trykk for å finansiere originalen. Tusen er dyrt for et trykk, titusen er dyrt for en original, men ting skjer med lidenskapen når du må ofre kunst for større og bedre kunst. Følelsen av å kapre et verk man har virkelig lyst på og må ofret noe for, frigir noen syke endorfiner ved henting og noe skam når man må fortelle sin bedre halvdel at man har kjøpt kunst i «fellesgave» for å skjule en prislapp på 40.000, samt det plutselig dukker opp noen ekstra hvite vegger huset.
Er fasinert av originale skisser og studies… De imperfekte, uslepne og kreative ideene som er skissert ned på papir… TRA-TA-TA-TAaa…
Jeg er enig med mye av det som allerede er skrevet her.
Min filosofi nå er at gleden originaler gir meg, gjør det verdt den ekstra tiden man må spare. Jeg prøver da også å avstå fra å handle selv “billigere” trykk. 5k her og 5k der, da skal det ikke mange kjøpene til før dette utgjør en brukbar prosent av det en original ville kostet.
Er også enig i det @Gard skriver om at dersom du først har tatt steget og kontaktet enten kunstner eller galleri, er de ofte flinke til å oppdatere deg på nye verker, og generelt på å holde deg i loopen.
