Har tenkt flere ganger på dette:
Print som vi handler mye av, bør det være en kopi av canvasen/orginalverk med litt modifikasjon? På data idag, er det jo ‘rimelig’ enkelt å ha en ide’ - lage den via program og trykke opp i eksemplarer(print) Vet at stensilene lages på en lignende måte(+ekstra arb), men hva forventer vi som samlere? Hva er kvalitetsstempel på et print. Er det slik at originalen baserer seg på ‘printet’ eller omvendt. Streetart bør jo treffe husveggen først, men hvordan ser dere andre på ‘print’ som blir sluppet? Ideen bak bilde, og bildets visjon er jo halve kunsten - allikevel føler jeg det nå kryr av ‘printkunstnere’ som har dukket opp internasjonalt - de siste 5 årene. Har du en mening?
Personlig syntes jeg ikke noe skal være basert på noe annet. Forskjellige teknikker gir forskjellige muligheter og det burde kunstnerene prøve å utnytte. Men en ting er sikkert lerretet burde aldri være inspirert av trykket.
Innenfor “street art” har det blitt en overflod av dårlige kunstnere som gir ut print jevnlig. De fleste av disse “kunstnerene” er grafiske designere som ser hvor lett det er å tjene noen kroner på å hive seg på hypen. For meg handler et kunstnerskap om det å bygge et navn igjennom handlinger som forsterker deg som kunstner, ikke hvor fort du kan selge ut et print.
3 Likes
Takk for svar, er enig med deg. og et godt råd er å søke opp kunstneren på-forhånd (etter du har funnet noe du liker).
Det blir vanskeligere å skille “ekte” kunstneren fra grafiske designere, men heldigvis har vi ‘Internett’.
I fare fra å gjenta oss selv, så handler om hva “du” som kjøper liker, og hva du er villig til å betale for det. Kjøperne skaper markedet, men kunstneren må ta første steg. Det samspillet mellom kjøpergruppe og kunstner resulterer i kunstnerens markedsverdi. “Hype” som vi mange snakker om, er basert ofte på et kortsiktig plan. Merkevaren (kunstneren) skapes gjennom mange år med gode “varer” og popularitet.
