I forhold til tidligere diskusjoner vedrørende prisene på Pushwagner. Det har her og i andre verdisettinger vært etterspurt resultater fra seriøse auksjonshus. En enslig svale gjør ingen sommer, men det er nok flere ting som underbygger at prisen på Pushwagner er stigende. Vanskelig å si hvordan det går til slutt men en ting er sikkert; Du kjenner en push når du ser en.
Jeg syns ihvertfall at hammerpris på 26 ooo pluss omkost for et fargelitografi prod i 190 eks er høyt. Ikke et av de mest populære motivene etter min mening. I nasjonal sammenheng så er dette en veldig høy pris, ikke mange kunstnere som får solgt secondhand på blomqvist i denne prisklassen, men det viser jo hvor populær han er
Hei,
Er det noen som vet hva de dyreste maleriene av Pushwagner er solgt for ?
Fant dette vha chatGPT :
The highest price ever recorded for a painting by Hariton Pushwagner was for his work “Death and Purity” which was sold at a Sotheby’s auction in London in 2015 for approximately $1.2 million USD (or 10,980,000 Norwegian kroner at the time of sale), making it the most expensive work of art by a Norwegian artist ever sold at auction.
Og dette :
Yes, “Julebord” by Hariton Pushwagner was sold at an auction in Oslo, Norway in November 2020 for approximately 12 million Norwegian kroner (around 1.3 million US dollars).
Chatgpt er veldig kult, men den er til tider litt for flink til å presentere feil som fakta med veldig høy selvsikkerhet. Man må huske at det i bunn er en språkmodell, ikke en faktamodell
Noen som har tanker om prisingen av Pushwagner trykk på Finn? Sikkert noen trykk som er priset ok blant de mer populære. Men det er voldsomme prisgap mellom annonser og fantasisummer for de mindre attraktive.
Eksempler:
Oracle filter kan du få til 30’, 50’ eller 74’.
At sea 55’, 68’ eller 100’
Virker på meg som det er en eller annen overdreven tro på at Pushwagner har steget enormt helt uavhengig av hvilket trykk det gjelder. Ser vi på Blomqvist auksjonene så er jo prisnivået mye ned, og det gir selvfølgelig et bedre bilde av reell prissetting.
Mange av de gode selges sikkert for 40-100’, men at man plutselig skal ha 160’ for Set match og Smash og 90’ for LUL monokrom, som er tilgjengelig hos gallerier til 30-40 virker helt merkelig.
Rart at ikke markedskreftene, som normalt regulerer prisene gjennom tilbud og etterspørsel, presser Finn-prisene nedover. Likevel forblir de på et nivå som fremstår helt urealistisk.
Det har nok sammenheng med at alt for mange fortsatt har nok penger mellom henda til å ikke måtte selge. Alt for mange har betalt en oppblåst pris for verk de siste 2-3 årene og når etterspørselen og prisene faller så er det mange som nekter å ta et tap. Da blir de heller sittende med verkene til «en vakker dag hvor alt stiger igjen» og selge med null eller et par tusen mer.