Utstillinger - Oslo

Henrik Mikkelsgård har soloutstilling hos Kösk Oslo. Noen som har vært innom eller har planer om se den?

1 Like

Skal innom her. Liker han godt :fire:

1 Like

Heia!

Åpning Fredag 5/5 kl.18! Kirkegata 32, Oslo.

Mitt arbeid(Albin Siggesson):

Min Instagram

Vegard sitt:

Hans Instagram

Ta gjerne turen innom, bildene henger til 14/5! :smiley:

Kontakt meg gjerne her eller på insta hvis du lurer på noe.

5 Likes

Jeg var så heldig å bli invitert til åpningen i går og for en utstilling!! Kan anbefale å ta turen en tirsdag morgen når det ikke er andre mennesker der og du må nok bruke litt tid. Louise Bourgeois settes i dialog med 50 andre kunstnere, blandt annet Bacon, Munch og Horn. Bare å glede seg :star_struck:

Det er skikkelig gøy å bo i Oslo nå med flere fantastiske utstillinger av skyhøy kvalitet i byen.

6 Likes

Harry Skeggs

Harry Skeggs (b. 1990) is a multiple award winning wildlife photographer, considered one of the leading fine art photographers in the world. Represented by top galleries internationally, his fine art pieces are highly sought after across the globe and have been described as “some of the most iconic of the 21st century” (Clarendon Fine Art).

The key principle of Harry’s work is his ethos of Wild and Free - every subject in his work is in its natural habitat showing natural behaviour, being strongly against any form of human impact. Harry is determined that his work should be more “for wildlife than it is of wildlife” and for that reason conservation is the lifeblood of his work. A founder and board member of GenerationTusk, as well as a host of other charities, Harry works closely with efforts to protect wildlife across the globe.

His work has been featured by some of the largest names in the travel and wildlife industry, as well as receiving a number of global awards and nominations, some of which are listed below.

Sunday Times Trave Photographer of the Year - World Nature Photography Awards National Geographic Photographer of the Year, finalist - The Next Big Thing TV Awards

Nikon and National Gallery - Harry Skeggs

SPHINX

photography

100 x 130 cm

NOK 88.000 w/frame

TOGETHER

photography

110 x 110 cm

NOK 88.000 w/frame

LIMELIGHT

photography

130 x 100 cm

NOK 88.000 w/frame

LONG LIVE THE KING

photography

100 x 130 cm

NOK 88.000 w/frame

TOOTH AND NAIL

photography

186 x 138 cm

NOK 165.000 w/frame

KONG

photography

185 x 185 cm

NOK 245.000 w/frame

BETWEEIN THE CRACKS

photography

138 x 186 cm

NOK 165.000 w/frame

BEAR HUG

photography

138 x 186 cm

NOK 165.000 w/frame

MISTS OF TIME

photography

138 x 186 cm

NOK 165.000 w/frame


HaMa Woods

Hama Woods (b. 1981) is a female stencil artist based in Oslo. Her work shows deep respect for nature and its immediate connection to humanity.

In a search for methods to communicate the importance and revival of nature, Hama Woods’ stencils intuitively reflect and introduce a sociological approach to greed and human consumption, and its direct impact on our natural environment.

Her work is characterized by the use of hand cuts, multi-layered stencils and spray paint. Hama hopes to empower and challenge viewers to come to their own conclusions and to rethink the choices they make that affect today and tomorrow.

Instagram

HaMa Woods Studio Work

ECOLOGICAL NICHE 2 ( 2 of 4)

acrylics, stencil and spray on canvas

60 x 60 cm

NOK 15.000

ACROSS THE ICE (AP 1 of 1)

acrylics, stencil and spray on canvas

100 x 120 cm

NOK 36.000

ENJOY THE SILENCE (4 of 4)

acrylics, stencil and spray on canvas

60 x 50 cm

NOK 14.500

HOLD ON II (6 of 6)

acrylics, stencil and spray on canvas

30 x 30 cm

NOK 10.000

HOLD ON III (3 of 6)

acrylics, stencil and spray on canvas

30 x 30 cm

NOK 10.000

LOOK DOWN (3 of 6)

acrylics, stencil and spray on canvas

30 x 30 cm

NOK 10.000

LOOK DOWN (AP 1 of 1)

acrylics, stencil and spray on canvas

100 x 100 cm

NOK 35.000

TOGETHER WE ARE STRONG I (2 of 6)

acrylics, stencil and spray on canvas

30 x 30 cm

NOK 10.000

BLACK TO BACK (AP 1 of 1)

acrylics, stencil and spray on canvas

30 x 30 cm

NOK 10.000

CRACK IN A STONE II (1 of 4)

acrylics, stencil and spray on canvas

60 x 60 cm

NOK 15.000

RACK IN A STONE II (1 of 4)

acrylics, stencil and spray on canvas

50 x 50 cm

NOK 14.000

AFTER YOU WERE GONE (2 of 4)

acrylics, stencil and spray on canvas

70 x 50 cm

NOK 15.000

ALIVE (3 of 4)

acrylics, stencil and spray on canvas

60 x 50 cm

NOK 14.500

NIGHT MOVES (AP 1 of 1)

acrylics, stencil and spray on canvas

60 x 50 cm

NOK 14.500

RAT HANGING (AP 2 of 2)

acrylics, stencil and spray on canvas

20 x 30 cm

NOK 7.000

TOUCAN II (3 of 6)

acrylics, stencil and spray on canvas

30 x 30 cm

NOK 10.000

BROKEN VIEW (ED:7)

bronze sculpture

39 (h) x 24 x 19 cm

NOK 36.000

RUNNING ON EMPTY (ED:7)

bronze sculpture

39 (h) x 24 x 19 cm

NOK 36.000

ROOTS TO BRANCHES (ED:50)

gicleè with 14 colour screen print on somerset paper

50 x 50 cm

NOK to be announced

All inquiries regarding reservation please contact:

e-mail: andreas@galleri-a.no

phone/sms: +47 992 622 07

Best regards,

Andreas Engelstad

Galleri A

Vibes gate 12

0356 Oslo

Norway

Tel: +47 992 622 07

Email: andreas@galleri-a.no

Web: galleri-a.no

Opening hours:

Tue – Thur 12 – 18

Fri 12 - 17

Sat 12 – 16

Sun 12 – 15

4 Likes

Rettelse! Utstillingen varer ut 13/5. Finissasje nå på Lørdag, kunstnerne vil være tilstede!! =)

2 Likes

Galleri ISCA stiller ut Liv Ertzeid frem til 24. juni. Flott utstilling! :slight_smile:

ISCA GALLERY

Liv Ertzeid
THE LATE SHOW
25.05 - 24.06.23

We are delighted to present Liv Ertzeid’s second solo exhibition at the gallery titled The Late Show. This exhibition brings together a new series of large scale paintings punctuated by several smaller works, and a series of wooden sculptures which populate the space only in the hours after the gallery has closed.

In a world rich in botanical symbolism and natural imagery, Ertzeid plays with the shifting hours of the day and its effects on the scenes she captures. From the freshness of the brisk morning light, the lush and bountiful afternoons bursting with movement and life, to the quiet twilight hours of the night. Each painting reads like a paragraph of a book in which the narrative has no particular order or form other than its palpable descriptions and visualizations of the scenes they inhabit.

The haunting stillness of nighttime is felt in Almost like dry yeast (2023) in which stems covered in sharp menacing thorns shoot up against a dark shadowy background. Small round buds with bursting pink petals peak out the top of the stems, while the flat planes of darkness and night behind convey a false sense of placid calmness. In stark contrast lies Late afternoon (2022) a painting that is so full and bursting with life it appears as it is vibrating with color and movement. Blossoms, petals, leaves and stems boldly proliferate across and seemingly beyond the entire canvas. It’s as if nature itself is blooming right in front of one’s eyes, sprouting from the soil in a confluence of colors and forms, ascending up the canvas and up to the sky.

Ertzeid’s creative amplifications and distortions are significant in her work, tantalizingly toying with notions of perspective, proportion and depth. Linear and planar forms create solid planes and fields of contrasting color. Each work plays with varying degrees of magnification and abstraction, in some cases reducing the imagery to patterns of color swirling over the canvas and inviting the viewer into its depths. In Plants make noises when stressed (2023), the varying shades of a green background takes over the entire field of vision, bleeding out at the edges to become simply gradations pure color. The result is an all-over, almost pattered effect, which skirts between representation and abstraction.

Four wooden assemblage-style sculptures titled ‘The midnight crew’ are included in the exhibition but only appear in the gallery space at night time. They take their absence during the gallery’s visiting hours so they are never experienced in conjunction with the paintings, only as the night crew tasked to caring for and safeguarding the works at nighttime. These sculptures act as playful extensions of Ertzeid’s paintings, each adorned with distinct little personalities and quirky attributes, taking on a more figurative form that is rarely seen in her two dimensional works.

Liv Ertzeid (b.1986, Lørenskog, Norway) holds a BA (2015) and MA (2019) from the Oslo Academy of Fine Art. Her work has recently been acquired for the collection of the National Museum of Norway the Christian Sveaas Kunststiftelse, and Stortingets Kunstsamling (the art collection of the Norwegian parliament). Recent solo exhibitions include FLWOERS, Galleri Opdhal, Stavanger; The Ba Ba Bug Show, Stormen, Bodø; Look down, fair moon, and bathe this scene, ISCA Gallery, Oslo; The 2019 Garden Exhibition, Destiny’s Atelier, Oslo; Zoo, Plum Trim, Nesodden. Selected group exhibitions include Styrerommet, Henie Onstad, Bærum, Herfra, Galleri Opdahl, Stavanger; Unge inviterte, LNM, Oslo; Gathering, Hypha, Nesodden; Olje og Begjær, Blomquist / QB Galleri, Oslo; En springer på randen er en springer i sanden, Saksumdal Tempel, Oslo; Vet du ikke det? Jeg trodde du var en velutdannet kvinne, Bærum Kunsthall, Fornebu; En psykogeografisk guide til Oslo/Tegnebiennalen, Oslo; Urd og Liv med venner, One Night Only, Kunstnernes Hus, Oslo; I Am My World, Podium, Oslo. Liv Ertzeid currently lives and works in Frederikstad, Norway.

View fullsize

Plants makes noises when stressed (2023)
Oil on canvas
180 x 145 cm
SOLD

View fullsize

*They can’t scare me if I scare them first (*2022)
Oil on canvas
40 x 30 cm
SOLD

View fullsize

Almost like dry yeast (2023)
Oil on canvas
180 x 145 cm
SOLD

View fullsize

Late Afternoon (2022)
Oil and acrylic on canvas
180 x 145 cm
SOLD

View fullsize

Drk blu (2022)
Oil on canvas
185 x 160 cm
70.000 NOK

View fullsize

A napkin for a summer party (2023)
Oil on canvas
50 x 40 cm
SOLD

View fullsize

A daily reminder of the end (2022)
Oil on canvas
185 x 160 cm
70.000 NOK

View fullsize

*April (*2023)
Oil on canvas
60 x 50 cm
SOLD

View fullsize

*A friendly painting (*2023)
Oil and acrylic on canvas
40 x 30 cm
22.000 NOK

4 Likes

Er det noen utstillinger dere vil anbefale å få med seg i juli/august?

Tenker å ta en tur innom Kösk i morgen for å se på utstillingen de har OFF THE WALL / Summer Fair

Hvis det er noen som har lyst til å joine er det bare å sende en PM.

2 Likes

Kan anbefale en tur til Kösk til dere som ikke har vært der ennå. Masse fint å se og muligheten for å utvide horisonten litt :slight_smile:

2 Likes

Fikk denne i innboksen i dag som sikkert flere av dere har fått.

Spennende kunstner. Skal prøve å få med meg dette.

@Gard har kanskje litt mer informasjon han kan dele.

Logo160xauto

OPENING THURSDAY, 10/08

ERLEND GRYTBAKK WOLD / BEHANDLING

10/08 - 02/09

Image item600xauto

Golsa is delighted to present a solo exhibition of new works by Erlend Grytbakk Wold opening Thursday, August 10th, from 18.00 to 20.00.

Entitled “Behandling,” this will be the artist’s second solo show with the gallery.

REQUEST PREVIEW

2 Likes

Om utstillingen↓
Utstillingen åpner torsdag 17. august kl 18:00 - 20:00.

I skrivende stund er det sommer, og som vanlig lever ikke dagene opp til forventningene. Jeg gjør alt riktig, står opp til rett tid, får i meg fiber- og proteinrik frokost, og legger inn en treningsøkt. Jeg burde ha sovet nok nå, regningene er betalt, jeg har mat i kjøleskapet og har ikke vondt noe sted. Her burde det være god plass til lykke og tilfredshet.

Likevel er ikke livet slik det skulle ha vært, sommerdagen føles som en leilighet som annonseres med «stort potensiale». Dette er ikke det jeg ønsket meg. Forestillingene inni meg om hvor bra alt skulle ha vært er større og mer fargerike enn det dagen rundt meg møter meg med. Skulle ikke sola egentlig ha skint kraftigere enn det den gjør nå?

For, dette er jo sommerdagen der jeg skulle ha vært ute på en øy i Oslofjorden, grillet i sola, smilt hysterisk og tilberedt ett eller annet i sjømat, med mye salat og en oransje eller naturlig vin til. Alt mens kameralinsa på en mobiltelefon fanger øyeblikket for sosiale medier. Smerten innimellom smilene, tegnene til alderdom som synes på (den hos overraskende mange veltrente) kroppen, ensomheten mellom de sosiale sammenkomstene, og måltidene man spiser alene synes ikke på Instagram eller Snapchat. Usikkerheten man kjenner på i sosiale sammenkomster lar seg ikke avbilde med mobilkamera. Slik må man male.

Derfor er det godt å se de nye bildene til Audun Alvestad. Her er mørke og ensomhet nok til oss begge. Bildene er til stor grad malt med varme blåtoner som norsk kunst knapt har sett i bruk på denne siden av årtusenskiftet. Komposisjoner av koloristisk blues som lager avgrensede rom av den typen man helst gjerne unngår. Karakterene i bildene ser ut til å aller mest ønske seg ut av bildeflaten.

Menneskeskikkelsene på bildene ser vi i sosiale settinger, fysiske aktiviteter og tilløp til mellommenneskelig utfoldelse. Men det blir med tilløpet. For de snakker jo ikke sammen, menneskene hos Alvestad. De løfter en hånd, åpner en munn, og glaner på eller forbi hverandre. Men det er en underlig stivhet i kroppene, de interagerer ikke. Det er som om de bare tilfeldigvis er plassert i samme rom, som skuespillere på en scene som venter på tekster og sceneanvisninger. De er plassert ved et bord, men vet ikke hvorfor. Her sykles heller ikke sammen, men hver for seg med god avstand. Der de bare ser ryggen til hverandre, når noen raser forbi, fanget som de er i sykkelløyper, som leder ingen steder.

Det er en grunnleggende svikt i kommunikasjon mellom menneskene i bildene, en ensomhet og resignasjon som er så sårt gjenkjennbar. Her er sosial dysfunksjon og tapte forestillinger.

Enkelte av dere som kjenner til Alvestads forrige verksserie blir kanskje overrasket i møte med disse nye. For malte ikke Alvestad relativt nylig så mye gladere bilder av menn i vannsklier, i utendørs svømmebasseng og andre lettlivede settinger med palmer rundt?

Svaret er ja, men nei. Riktignok pekte verkene vi så sist til en tradisjon av følsomme og ekstatiske verk som avbilder maskuline bad. Munch og hans samtidiges vitalisme. Popkunstens forkjærlighet for bassenger (da særlig hos David Hockney). En hel tradisjon av blasse fotografier av unge mennesker på bassengkanten fra 1970-tallet av (fra Tom Bianchi til Wolfgang Tillmans). Carsten Höllers sklie og saltvannsbasseng kan også trekkes inn som referanse for de forrige. Referanseverk som formidlet livsglede og utagering.

Men, la oss ta en titt tilbake på disse tilsynelatende sommerglade bildene som Alvestad malte sist. Selv her var det blåtoner, og mennesker som stod ensomme, enten de var alene i motivet eller ikke. Allerede her var det som om karakterene var malt inn i stramme komposisjoner, overrasket over å finne seg der, i settingen. Her var alt annet enn ekspressiv lykke. Det var snarere redsel for å føle feil, være feil, ikke fikse tingene.

Da de forrige bildene kom for et par år siden, var det lett å se dem som en drøm om eskapisme i en tid preget av pandemi og isolering. En tid da vi alle var keitete og innesperrede med våre separate drømmer. Da vi alle badet alene. I ettertid leser jeg like gjerne bildene fra den tida, de med bassenger, vannsklier og palmer som en slags dokumentasjon over å møte livet, med forventinger som livet aldri kan innfri.

Det var ikke mye eskapisme i motivene, snarere resignasjon. Ensomhet og sosiale parallelløp. Så disse sidene ved Alvestads kunstnerskap er altså ikke nytt. Faktisk kan vi finne igjen dette enda tidligere i kunstnerskapet. I den tidligere produksjonen til Alvestad var bildene fulle av pastell, og noe som likner likekjønnede par som levde livene sine i Berlin eller en tilsvarende kul plass. Fester og fargerike hverdager. Koselige rom med gjenstander, senger, og godt møblerte kjøkkener. Men selv i de bildene var det kontaktproblemer. Folk var som fremmede for hverandre, til og med der mennesker som lå nakne, i en intim setting, så de ut til å slite med å møtes. Folk levde i en pastellfarget virkelighet, men like fullt alene.

Ensomheten, de sosiale utfordringene, følelsen av å være alene med problemene sine, alt dette har vi altså sett hele veien hos Alvestad. Det nye nå er at det på et vis tetner seg til. Det er ikke mange spor av den pastellfargede og løfterik framtida, eller forestillinger om et liv på bassengkanten. Bare en og annen palme, og et og annet anstrøk av pastell er igjen. Det er få koselige gjenstander igjen også, rommene framstår mer som kulisser. Fargene er samtidig blitt blåere og mørkere, komposisjonen blir strammere, med utstrakt bruk av mørke fargeflater. Noe har skjedd, jeg tror det like mye ligger i tidsånden som hos Alvestad. Han har bare flyttet ensomheten inn i en ny tid. En annen tid enn de tidligere.

Alvestad og jeg er relativt jevnaldrende. Vi var ungdommer gjennom 1990-tallet, fullt av løfterik lek, morsomme metaperspektiver og nihilisme. Vi ble selvstendige gjennom det første tiåret av 2000-tallet, med dets enorme kulturelle vekst via internettets gjennombrudd, der vi lett kunne manøvrere fram et særegent jeg preget av interesser og referanser. Vi klarte oss gjennom det neste tiåret, som ble preget av sosiale medier og gryende polarisering, ved å flykte til rom laget for oss. Sånn som Berlin. Så tok pandemien oss alle. Riktignok reddet vi oss gjennom ved å holde på en drøm om et annet liv, et liv for lek og eskapisme med andre mennesker. En bedre tid på den andre siden av pandemien.

Den andre siden er nå. Med Putin på krigsstien, presidentkandidater i USA hentet fra geriatrien, en klode som varmes opp og stadig flere illiberale demokratier og autoritære despoter også i relativt nære land. Samtidig som vi blir pumpa full av sosiale medier, som nå er blitt sømløst innbakt i medielandskapet, av daglige fortellinger om hvem vi skulle vært, hva vi burde ha fått til, steder vi skulle ha oppsøkt, aktiviteter vi skulle ha utført. Der mengder av mennesker viser oss lykka som kunne ha vært vår. Hvis vi bare hadde gjort ting riktig. Jeg er sjeleglad for at jeg kan ty til Alvestads malerier som korreksjon! -Bjørn Hatterud

3 Likes

«Kirkebrann» av Elias Forberg
4.-6.okt i kjelleren i Kulturkirken Jakob (Oslo)





Litt umusikalsk å kalle det en «nostalgitrip», men man minnes i alle fall 90-tallet :fire::latin_cross::metal:

2 Likes

Einar Sandvold åpna på Galleri Briskeby på Bislett i dag. Verdt å sjekke ut. (Overkommelig prisnivå også)





6 Likes

Leser det at igår 7. januar gikk desverre en av våre største, Leonard Rickhard bort, etter kort tids sykdom. Hvil i fred.

Om 14 dager åpner hans utstilling «Mellom konstruksjon og sammenbrudd» på Astrup Fearnley og jeg renger med at flere her kan ha interresse av den.

10 Likes

Klarte ikke å finne noen post om Emanuel Vigeland utstillingen, men beklager om dette blir en dobbelpost.

Galleri Grotten i Akersveien.

Galleri Grotten og Oslo Rammeverksted

Åpningen var i starten av februar, men den står noen dager til. Anbefaler alle om å ta turen innom for å se på hans fantastiske tegninger. Nesten alle verkene ble revet vekk ila en time etter åpningen, men likevel verdt turen for å se.

1 Like

Einar Sandvold åpner på Blank Galleri i dag

Ellers så henger utstillingen til Julian Karlsen og Henrik Mikkelsgård på Kösk ut denne uka

6 Likes

Spørsmål til forumet ang salgsstrategi i forbindelse med utstilling.

Utstillingen står til 21.3, og salg av kunst vil være åpent frem til da. Dersom det er flere kjøpere av ett bilde, vil det avholdes budrunde.

Første gang jeg opplever dette i forbindelse med en utstilling, og synes det er litt snodig. Noen andre meninger/erfaringer?

Prisene er, etter mitt skjønn, heller ikke satt lavt i utgangspunktet. (Muligens feil tråd. Beklager)

1 Like

Hvilken utstilling refererer du til @Chrstr ?

«Våryr» (Lars Gangdal og Alvilde Jerpseth) på Gehør i Oslo.

Kanskje @Gard eller @azidops kan si noe om hvor innafor/normalt dette er?