Hei.
Sitter å funderer litt på prissetting av kunst. Tenker da på hvordan man forholder seg til en pris oppnådd på auksjon.
Tenker vi tar utgangspunkt i hammerpris på 100.000. Selger sitter da igjen med 80.000 og kjøper betaler 125.000.
Hva er verdien på bildet i forhold til et eventuelt privatsalg da?
Tror ikke det er noen fasit her - opplevd denne situasjonen selv.
En selger av et verk vil selvsagt hevde at markedet er villig til å betale 125’ og en kjøper vil hevde at en selger er villig til å selge for 70k.
Tror fasiten avhenger fra verk til verk og at det er vanlig å møtes på midten, litt +/- avhengig av hvor attraktivt/sjeldent verket er…
Jeg har ikke noen fasit på spørsmålet.
Når et bilde blir klubbet for 125.000 med salær er det de personene som var tilstede eller ved kommisjon/online bud som satte prisen på det spesifikke verket den dagen. Når du skal selge et verk privat vil selvfølgelig selger ønske høyest mulig pris og kjøper lavest mulig pris i transaksjonen - som Gulosten skrev. Men det er som ved alt annet etterspørselen som avgjør - formelen for Law of demand -
Auksjonsprisen blir sjelden en fasit for privat salg, det har i større grad med markede du når ved å selge privat. På en auksjon vil du sannsynligvis få verket bedre promotert, men det kan også slå andre veien du kan ha et kontaktnett som er bedre for det spesifikke verket. Jeg ser heller på auksjonsprisen som en veiledende pris, men ikke en absolutt fasit.
Dette er vel et av mysteriene vi aldri vil få et svar på, men jeg vil tenke hammerpris er ganske nærme fasit for et privat salg.
Totalt burde kjøper/selger samlet ha mulighet til å tjene 50% på en privat handel, gitt samme salgspris (25% saler begge veier). Så er det jo greit at man jenker seg litt begge to for å komme i mål, urettferdig at hele fortjenesten skal gå til kjøper og visa versa
Ja jeg har også tenkt hammerpris er ganske rettferdig
Det er litt vrident. Etterspørselen har alt å si. Hvis hammerprisen var 100.000, så var kun 1 budgiver villig til å betale det, og hen har nå allerede fått kjøpt verket sitt. De andre budgiverne var ikke villige til å by over 100.000, og ga seg tidligere. Muligens var det også kun 2 budgivere. Skal da arbeidet ausksjoneres ut på ny så er du avhengig av nye budgivere for å oppnå samme pris.
Viktig detalj er jo at, var ikke andre villige til å gi 100.000 + salær, eller forrige bud på 95.000 + salær, begge deler godt over de 100.000.
Sant nok! Men i og med at budgiveren som var villig til å strekke seg lengst allerede har verket, så kan man ikke forvente å få det samme med mindre nye budgivere kommer til/verket er mer ettertraktet enn sist.
Se feks denne:
Gikk for 38.000+salær, langt over prisantyding på 4000-6000, men det var kun 2 budgivere som var villig til å by over 12.000. Hvordan verdivurderer man da denne? Ved neste eventuelle salg så er jo den ene av to som var villig til å by over 12000 allerede eier av verket og kan ikke delta i sin egen auksjon.
Syns derfor også at auksjonsresultatet kun blir veilendende og ikke noe fasit. Men det kan være en god pekepinn hvis kunstneren har et stort marked og mange potensielle kjøpere.
Det er ingen automatikk at en som har latt seg rive med i en budrunde er villig til å betale det samme i en senere auksjon. Rart hvordan det kan endre seg når man har fått litt tid til å tenke seg om.
Helt enig. Jeg tror ikke det finnes noen fasit på dette her, og det vil både avhenge av kunstner, motiv og timing. Allikevel tror jeg en pris rundt hammerslag, hvor både selger og kjøper tjener på å gjøre salget privat, er mest fair og nærmest det vi kan komme til en fasit. Outliers vil selvsagt finnes, og om det er noe over eller noe under er nok også naturlig, men at man som kjøper mener at et verk er verdt hammer - provisjon tenker jeg er feil, på samme måte som at hammer + salær også blir feil som markedsverdi.
Jeg tror et aspekt som er viktig i denne sammenhengen er hvem som er kjøper og hensikten med kjøpet.
Om kjøper er en institusjon eller et selskap, noe jeg tror det veldig ofte er på auksjoner, så ønsker de å fradragsføre dette i regnskapet. (Ja det er mulig å fradragsføre privat salg også, men det er ikke like rett frem og «troverdig» for regnskapsfører)
Så en kjøper kan være interessert i å betale 100’ pluss salær for verk x på auksjon, men samme kjøper er ikke interessert i å betale 90’ for verket direkte av «Ola Dunk» på «Vestlandet» og deretter styre med frakt og alle usikkerhetsmomenter det medfører.
Da er det verdt 100’ + salær å få alt verifisert og sendt av f eks Blomqvist.
Den personen som da eier det samme verket og annonserer på Finn til 125’ vil da ikke nødvendigvis oppnå den summen.
Som alle nevner så er det ingen fasit, men et par ting å ta med for de som mener hammerslag er riktig pris.
F. eks. at noen lufter noe for salg og sammenligner med hammerslag hos Christies eller Sothebys el så er dette store auksjonshus som når ut til mange. Jeg synes ikke man kan forvente seg at man kan oppnå det samme ved et privatsalg.
Og hvis man forventer det så sier jeg værsågod. Send til Christies el.
Da skal det for det første være noe av interesse,så de i det hele tatt gidder å ta det med i en auksjon. Videre skal det passe og auksjonsslottene er ofte booket frem i tid. Det kan gå raskt, men det tar gjerne 3-6 måneder (eller lengre) frem i tid før ditt objekt dukker opp i en auksjon.
Etter enighet med auksjonshuset så skal det pakkes og sendes avgårde til auksjonshuset osv. Etter auksjonen så tar det videre en del uker før du mottar pengene.
Så jeg synes at i de tilfellene noen ønsker å selge noe privat og siterer hammerslag på store auksjonshus synes jeg det bør være en god del forskjell. Og der ligger jo forhandlingen.
Det er selvsagt vesentlig om man får solgt og betalt dagen etter av en som henter bildet hjemme hos deg kontra sende til england og vente 1 år på pengene.
Enig med deg @per. Jeg tenkte i mindre skala, feks Blomqvist vs finn.no.
Men mye gode betraktninger og innspill her. Tidsbruken er en betydelig faktor.
Dagsferskt eksempel:
For ei vel uke siden var en av Kjartan Slettemarks «Militær Løvetann» under hammeren hos BQ og gikk for 6000kr. 2 budgivere bydde opp prisen.
Dagen etter auksjonsslutt dukker en ny Militær Løvetann opp, og nå med en budgiver mindre i bildet blir hammerprisen knapt halvparten. Solgt ikveld for 3600kr.
Tilstanden på begge disse var tilnærmet lik.
Hva kan man da forvente å få for den nå i nær framtid ved privatsalg på f.eks finn.no? Ihvertfall ikke mer, etterspørselen har alt å si. 
Forhandler du med noen om lavest mulig pris?
Meg? Prøver bare å holde liv i en interessant tråd. Har ikke handla kunst på finn.no mange år. Alt kjøpes via galleri og evt på auksjon.
Nei, egentlig ikke. Men var i en dialog med en om et bilde og plutselig ble prisen satt opp 30k pga et auksjonsresultat (salgssum med galleripris) og vi lå begge rundt hammerpris før dette kom. Så da ble tankeprosessen satt litt i gang.
Ser nå det ikke var meg du svarte😂
Dette emnet ble automatisk lukket etter 14 dager. Nye svar er ikke lenger tillatt.
