HAN HAR VÆRT ANONYM I 15 ÅR. FREM TIL NÅ.
Andreas (41) er lei av å lyge om hva han holder på med. Det er han som er Dolk.
AV
Publisert
19.des.2018 18:57
På midten av 90-tallet gikk Andreas Hamran Færø på mekanikerlinjen på Os yrkesskole. Å ta allmennfag var uaktuelt for den skoletrøtte tenåringen, og han interesserte seg ikke nevneverdig for det som foregikk i timene. Han satt stort sett og tegnet lærerne.
– En dag sa en av lærerne at jeg burde søke på kunstskole. Men jeg syntes det hørtes helt idiotisk ut. Skulle jeg liksom tjene penger på å sitte og tegne? Å bli kunstner var helt fjernt for meg – det hadde jeg aldri tenkt på, sier Færø.
Bergenseren som i 15 år har skjult sin identitet, står i et atelier i et tidligere fabrikklokale på Laksevåg.
BILDEVISNING
KUNST I GATEN: Dolks «Grenade Lovers» er et av mange gatekunstverk som har fått bergensere til å stoppe opp. Verket hang utenfor puben Finnegans i Bergen frem til det ble stjålet i 2013.
Rune Meyer Berentsen (arkiv)
Det er malingsrester på gulvet, og i lokalet står det påbegynte verk i all slags materialer. På veggene henger det flere svære spraylakkerte aluminiumsflater, som tilsynelatende er blitt utsatt for hærverk. Den ene flaten er spraylakkert i gult, og blitt banket til slik at det kan minne om en soloppgang.
Det er her, i en gate med nedlagt industri, metallforhandlere og bilverksteder, Færø jobber.
For Andreas Hamran Færø ble kunstner. Han ble Dolk.
Fakta: Dolk
– En lettelse å vise seg
I 15 år har han brukt kunstnernavnet Dolk. I 15 år har han vært anonym. Dette er første gang den 41 år gamle tobarnsfaren fra Bergen lar seg intervjue med navn og bilde. Og hvis det er opp til ham, kan det godt være den siste også.
– Jeg har ikke planer om å være mye i mediene selv om jeg nå trer ut av skyggene. Helst vil jeg unngå det. Men det er likevel en lettelse å få det gjort – å «stå frem» som Dolk, sier Færø.
BILDEVISNING
VISER ANSIKT: I 15 år har han vært anonym – han har vært kunstneren Dolk. Nå viser han ansiktet sitt for første gang.
Fred Ivar Utsi Klemetsen
I løpet av disse 15 årene er han blitt Norges mest berømte gatekunstner. Han har laget gatekunst som er blitt kjente innslag i både Bergen og byer over hele verden. Etter hvert begynte han å tjene store penger på trykk av bildene sine. Fra 2007 til 2017 har han hatt en skattbar inntekt på rundt 28 millioner kroner.
De siste årene har han imidlertid sagt farvel til gatekunsten og trukket inn i gallerirommet. Da han åpnet sin første mer rendyrkede samtidskunstutstilling, skrev Aftenpostens anmelder: « … dette er en utstilling som, må jeg innrømme, overrasket meg skikkelig, for som billedkunstner fremstår Dolk som oppriktig, modig og visuelt oppfinnsom, uten å søle bort virkemidlene.»
– Hvorfor vil du stå frem nå?
– Det er stress å være anonym, og det skaper kjipe situasjoner. Noen ganger har jeg løyet folk opp i trynet. Jeg ønsker ikke at min anonymitet skal være et tema lenger, sier han.
BILDEVISNING
NYTT UTTRYKK: De siste årene har Dolk jobbet med å utvikle sitt uttrykk som kunster, noe som til tider har stresset ham. – Men jeg har hele tiden masse ideer, så da blir jeg litt mer rolig.
Fred Ivar Utsi Klemetsen
Å være anonym har skapt noen litt merkelige sosiale situasjoner for Færø.
– En gang ble jeg spurt hva jeg holdt på med, og jeg svarte at jeg var webdesigner. Det viste seg at han som spurte var webdesigner, og han begynte å snakke om koding. Men jeg skjønte ikke hva det var han bablet om. Det har vært mye sånt, sier Færø og ler.
Et nakkebrud i Alpene
For fire år siden dukket taggen «Dolk er vokalisten i Datarock» opp på en vegg i Krinkelkroken i Bergen. Det har ikke manglet på spekulasjoner og rykter om hvem som skjuler seg bak signaturen «Dolk».
BILDEVISNING
TILFELDIGHETER: Andreas Hamran Færø lurer av og til på hvordan i alle dager han endte opp som kunstner. – En rekke tilfeldigheter har ført meg her jeg er i dag. Men jeg har også jobbet enormt mye – jeg jobber hele tiden, sier han.
Fred Ivar Utsi Klemetsen
Færø er født i Oslo, og bodde også noen år i Bodø før han og familien flyttet til Bergen. Veien gikk så videre til Os. Nå bor han på Kalfaret i Bergen, og lurer egentlig litt på hvordan livet ble som det ble. Han mener det hele er resultat av en rekke tilfeldigheter.
Etter videregående visste ikke Færø helt hva han skulle ta seg til. Men det var én ting han elsket å gjøre: stå på ski. I en periode jobbet han på bakeri i Bergen, og sparte opp nok penger til at han kunne leve som «skiboms» i Alpene. Og det gjorde han, helt til det gikk fryktelig gale.
BILDEVISNING
JOBBER PÅ LAKSEVÅG: Mellom nedlagte skipsverft og bilverksteder jobber Andreas Hamran Færø med kunsten sin. Atelieret er fullt av både påbegynte og fullførte kunstverk.
Fred Ivar Utsi Klemetsen
– Jeg falt stygt i Chamonix og fikk et brudd i nakken. Jeg mistet mye av følelsen i halve kroppen, og lå på sykehuset der lenge. Jeg husker jeg så vidt klarte å holde en Colaboks. Da jeg kom hjem, fant jeg ut at jeg måtte finne meg noen litt mer rolige aktiviteter. Kjæresten min studerte grafisk design på den tiden, og jeg begynte å gjøre oppgavene hennes, sier Færø.
Han ble interessert i grafisk design, og et par år seinere reiste han til Melbourne i Australia for å studere faget. Det var der han oppdaget gatekunsten.
– Flere av de jeg studerte med drev med gatekunst, og jeg syntes det så spennende ut. Det første verket jeg lagde husker jeg ikke helt, men det andre var et med bananer i pyjamas eller noe – et enkelt motiv. Vi sprayet på en vegg i Melbourne, og ble fersket av huseieren.
BILDEVISNING
ULIKE UTTRYKK: Færø har de siste årene jobbet med en rekke ulike uttrykk, blant annet skulpturer. Her ser vi skulpturen «Guardian of the Z-generation».
Fred Ivar Utsi Klemetsen
– Hva skjedde?
– Det viste seg at veggen tilhørte en av de kuleste klubbene i Melbourne. Han som drev klubben likte det vi holdt på med, og vi begynte å henge der. Enda en tilfeldighet. Jeg endte opp med å spraye – dekorere – nesten hele innsiden av utestedet. Jeg fikk ikke betalt i penger, men i drinker. Det var mer enn greit for meg da, sier Færø.
Folkekjære Dolk
Gatekunsten Færø begynte med, var såkalte stensiler eller sjablonger. Ulike motiver kuttes til i papir eller papp, noe som gjør at de raskt kan sprayes på for eksempel husvegger. Og da han kom hjem fra Australia, begynte denne formen for gatekunst å dukke opp i bergensgatene også.
– Den første sjablongen jeg sprayet i Bergen, var i en tunnel oppe ved universitetet, på vei ned mot Puddefjordsbroen. Det var et nesten to meter høyt motiv av en astronaut med håndveske og musefletter på hjelmen, kalt «Miss Universe». Det var litt morsomt fordi det viste seg at sjablongen var for stor og tung til at tapen klarte å holde den på plass, så jeg måtte få hjelp av en dritings fyr som kom gående fobi – dette var jo midt på natten. Han holdt mens jeg sprayet. Det var altså det første Dolk-verket i Bergen, sier Færø.
BILDEVISNING
OPPRØR: Da Statens vegvesen malte over Dolks versjon av Herman Friele, ble det opphetet debatt i Bergen.
Bjørn Erik Larsen (arkiv)
Den tredje store tilfeldigheten, slik Færø ser det, var at han traff tidsånden med kunsten sin. Med sine til dels samfunnskritiske og politiske motiver, ble han raskt sammenliknet med det som skulle bli gatekunstens aller største stjerne: engelske Banksy.
Da Dolk begynte å dukke opp i gatene, trodde faktisk enkelte at Dolk var et pseudonym for Banksy – at Banksy egentlig var Dolk.
– At Banksy likte kunsten min og pushet den, har helt klart betydd utrolig mye. Jeg ble beskyldt for å kopiere ham i begynnelsen. Men det tar jeg ikke så tungt. Jeg har vært inspirert av ham, men jeg har aldri hatt noen intensjon om å kopiere ham, sier Færø.
Hans gatekunst ble raskt populær, og etter hvert begynte en rekke nye bergenske gatekunstnere å sette sitt preg på byen. Nå ble det oppstyr hvis gatekunst ble fjernet, slik det for eksempel ble da Statens vegvesen malte over Dolks fremstilling av Herman Friele under Smørsbroen.
– Måtte være anonym
Som gatekunstner hadde ikke Færø noe valg. Han måtte være anonym, han drev tross alt med noe ulovlig. Som «vanlig» kunstner, er anonymiteten etter hvert blitt mer av en begrensning.
– Jeg har vært avhengig av å ha folk som gjør en del ting for meg for å holde meg anonym. Nå kan jeg endelig opprette et selskap i mitt eget navn, for eksempel. I tillegg vil det bli lettere å komme i kontakt med folk som kan være viktige for meg, nå som jeg ikke lenger er anonym, sier Færø, som nå vil bruke kunstnernavnet Andreas Dolk.
BILDEVISNING
UT AV SKYGGENE: I 15 år har Andreas Hamran Færø gjemt seg bak signaturen «Dolk». Nå velger han å gjøre sitt første åpne intervju. – Det er en lettelse å «stå frem», sier han.
Fred Ivar Utsi Klemetsen
De siste årene har han jobbet med å finne et helt nytt uttrykk som kunstner, noe han fortsatt jobber med.
– Jeg blir stresset innimellom – jeg føler meg tross alt som en outsider når det kommer til den mer etablerte kunstscenen. Men jeg har utrolig mange ideer. Og så lenge jeg har det, vil det komme noe bra ut av det.
– Har du forlatt gatekunsten – sjablongene – for godt?
– Jeg kunne melket sjablong-kuen i årevis, tjent mest mulig penger. De fire årene jeg tjente mest, jobbet jeg også enormt mye. Det er ikke viktig for meg å tjene mest, men ved å jobbe så mye, la jeg grunnlaget for at jeg kan jobbe med kunst slik jeg gjør nå. Det viktigste for meg er å kunne uttrykke meg som jeg vil, samtidig som jeg kan leve av det. Være fri. Det er da du har vunnet, sier Færø.
