Interessant å høre hva andre tenker om Dolk-markedet. Selv har jeg fulgt med siden 2010 og har siden den gang kjøpt og solgt min andel av Dolk prints og lerret. Uten blygsel tør jeg påstå at jeg er en av dem i Norge som best kjenner til prisnivået på Dolk prints, ikke basert på ønsket salgspris på Finn og eBay, men fra egne salg (betydelig mengde) og kjennskap til salg gjort av folk i nettverket mitt. Denne påstanden kommer jeg sikkert til å få pepper for, men det spanderer jeg på.
Jeg kommer sikkert til å få kritikk for å ha egeninteresse både som samler og næringsdrivende, men skal man ha en slik diskusjon må også dem som har mye erfaring få lov til å ytre seg. Spanderer derfor på denne også så får leser selv velge hvor troverdig dette er.
Nå for tiden selger jeg en del til Japan, det går mest i de dyrere Dolkene. Ellers er det mye forespørsler i galleriet og på mail ang. Dolk, så jeg opplever at det er mye som skjer. Det kan godt hende at jeg sitter i en boble, men Dolk er en ettertraktet kunstner hos meg.
Privatmarkedet
Angående privatmarkedet så tror jeg det handler mer om forvetninger enn faktisk popularitet. Fra slutten av 2013 til begynnelsen av 2015 var det et sinnsykt trøkk på Dolk prints og prisene skjøt i været. Man kunne kjøpe trykk på release og 2-3 doble dagen etterpå. De som kom inn i den perioden kan ha fått litt forskrudde forventninger til hva som er realistisk, mens vi som var tidlig inne følte at markedet var på rett vei om prisene steg med 2000 kr på en halvt års periode. I denne perioden ble det også skrevet mye i avisene om hvor raskt Dolk solgte ut og for hver release økte antallet flippere (les: dem som overhodet ikke hadde intensjon om å eie kunst) dramatisk.
Flipping er en naturlig del av økosystemet for prisvekst, men etter min mening så var andelen flippere på de to siste slippene økt til et kritisk høyt nivå. Kombinert med høye prisforventninger ble mange print liggende ute i en lengre periode og prisene gikk også litt nedover etter hvert. Dette er etter min mening ikke en indikator på manglende interesse men en overoptimistisk prisforventning rett etter release kombinert med antall lykkejegere.
Mange av dem som kun var i gamet er i dag ute da det ikke lenger er mulig å gjøre et kjøp og doble prisen dagen derpå da Dolk ikke gir ut trykk. De har nå enten gitt seg mens noen hardføre har gått videre til andre kunstnere. Det har medført at antall transaksjoner har gått ned og det er stillere på Finn i dag enn før. De som kom inn i Klondyke-epoken vil nok naturligvis føle at ting har roet seg og tolker dette som nedgang. Personlig synes jeg det er bra å få tynnet ut i flipper-brigaden da disse ikke gjennspeiler reell interesse.
I dag
Noen storsamlere har også valgt å realisere verdier noe som gjør at selv om det er færre Dolk print til salgs så har man et større utvalg. Det jeg nå tror vi kommer til å se er et voksende skille mellom gode og dårlige printene. De gode printene har vokst i pris det siste året mens de mindre populære har stått på stedet hvil. Da det ikke har kommet nye print på en stund har det heller ikke vært en midlertidig økt interesse slik vi har sett rundt hvert slipp, noe som også kan forsterke følelsen av at ting står stille.
Jeg kan avkrefte at interessen for Dolk er død. Før sommeren hadde jeg en 3-dagers retrospektiv Dolk utstilling der jeg hadde en vernissage, finissage og en vanlig dag i mellom. Vanligvis er det mye folk den første timen på eventene og så dabber det kraftig av, men både på veni og fini var det høyt og gjevnt trøkk igjennom de 3 timene de varte. På mellomdagen hadde jeg åpent fra 12-18 på en fredag og i 6 timer var det mellom 4-10 personer innom hele tiden der det toppet seg etter kontortid da det var nesten like mye folk innom som på vernissagen. Det var 1900 mennesker som hadde vist interesse på Facebook-eventet mot normalt 2-400 (tendens) og 700 er nest beste. Utstillingen ble besøkt av politikere, TV-profiler, musikere, idrettsfolk, næringslivsledere, Dolk-menigheten og andre mennesker, kort sagt folk fra alle samfunnslag. Jeg gikk ikke hardt ut mot internasjonalt publikum, men det var folk fra hele Europa som ønsket salgsoversikt. Uten at jeg vil gå ut med salgstall så er det den med best omsetning i GGs historie selv om den var den korteste.
Det vil også være spennende å se hva Dolk gjør framover, men prisene på Dolks print er et resultat av 12 års prisvekst. , Få om noen norske kunstnere har hatt ett så gjennomsiktig og veldokumentert marked som Dolk har så om Dolk er en boble er det i alle fall en boble med det hardeste skallet.