Jeg vil slå et slag for gode gamle Edvard Munch. Munch er stor, og den største norske kunstneren internasjonalt.
Samtidig mener jeg at mange av trykkene hans er “billig” priset sammenlignet med mye ny samtidiskunst og gatekunst.
Når det nye Munchmuseum i Bjørvika åpner for publikum i 2020 vil jeg tro han får en stor oppsving i Norge og blant tilreisende turister, spesielt hvis Norge klarer å markedsføre han på samme måte som Musée du Louvre har klart å markedsføre Mona Lisa.
Flere kommer med forslag om hvem som har større potensiale. Jeg tenker at JR eller Dface kommer til å bli enda større enn de er nå. Men tenkte mer på en uoppdaget diamant!
Det er jo de man virkelig er ute etter å finne tidlig. Men det er jo bare så ufattelig mye mer enn bare talent som avgjør hvordan de gjør det. Og så spørs det hvor lenge du er villig til å vente før den nye blir oppdaget og verdsatt.
Tidlig er det jo også nesten umulig å si hva som kommer til å vare og hva som bare er en hype, pump and dump.
Det er egentlig helt umulig å si hvem som blir den neste store om vedkommende ikke allerede er litt kjent. Hvem kunne forutsi Banksys suksess? Det var jo helt uhørt at en gatekunstner skulle bli så stor. Da tror jeg det er litt enklere å spå blant kunstnere som allerede har litt vind i seilene som f.eks Mehdi, Nathaniel Mary Quinn, Yan Xing, Yves Scherer etc
Heilt enig, det kan fort bli dyrt å kjøpe masse verk av ukjente kunstnere, siden de fleste av dem forblir nettopp det.
Med litt innsats går det fint å få tak i verk fra kunstnere i «alt-er-utsolgt fasen» også.
Har ingen anelse hvem som blir de neste. Sitter med en liten følelse av at flere av de nyere rakettene er resultater av en bevisst strategi fra galleri og investorer - definitivt «manipulering» av markedet.
100%, jeg føler det er en tydelig trend i samfunnet at man nå (mer enn tidligere) kjøper kunst mer grunnet navnet og markedsføringen enn kunsten. Sikkert grunnet sosiale medier. Samme med alle motehusene som kontinuerlig har collabs for å spille på merkevare.
Det er her gallerier faktisk kan ha en god rolle i å legitimere kunsten til en artist, som ikke nødvendigvis bare lager trykk i opplag på 150 som du ser alle vennene dine har. Kjøperen kan beroliges med at siden verket er fra et kjent galleri er det en viss standard og kvalitet, og galleriet skal (i teorien) bidra til å bygge opp en bærekraftig karriere. Vanskelig å markedsføre en kunster som har vidt forskjellige perioder, utstillinger og verker.
Gleder meg til å se bildene derfra! Ja, Uldalen er allerede ganske stor i utlandet, og mye større der enn i Norge. Føler meg heldig som fikk kjøpt et studie av han for tre-fire år siden til en liten brøkdel av hva tilsvarende går for hos gallerier i dag. Ikke at jeg spekulerer i kunst, jeg kjøper kun motiver jeg liker.
Bajagic er litt mer avansert enn det første man går til når en skal starte å fordype seg i samtidskunsten, men hun er nok en av de jeg ikke jobber med som jeg har størst tro på. Hun har jeg stor tro på at kommer til å dukke opp i historiebøkene en dag.
Er mange godt etablerte som kan fortsatt ta av litt… F.eks Zacharevic & Guemy… Synes Joanathan Viner er ganske heftig og håper at noen norske klarer å komme opp på nivået til Einarsson/ida/faldbakken… Typ Linn-Mari Staalnacke & Marius Mathisrud… Mine 5 cent…
Oli Epp har de riktige kjøperne, og virker som mye riktige folk bak seg generelt. Er det noe som virker som et godt kjøp nå er det han. Fortsatt på prisnivå med et middels MW eller Chevrier trykk.