Medieoppslag


#261

fin artikkel syntes jeg !


#262

Hah, hva er det der for en fjompenisse? Har han ikke noe bedre å ta seg til enn å shoppe kunst natt og dag?!? Takke seg til ungdommen idag asså, makan :roll_eyes::roll_eyes:


#263

er vel litt som oss da haha
joy:


#264

Kul artikkel og lykke til i London, Ulrik! :smiley:


#265

et riktig og kult valg !! - lykke til ! :slight_smile:


#266

Helt enig, dritkult! Det er bare å gunne på før du får kidz og forpliktelser. Da er det over


#267

Hehe, takk for hyggelige ord.
Litt flåsete vinkling på artikkelen, men ba skal vel ha sine lokkende overskrifter for å selge abonnementer.


#268

Fin fyr :tipping_hand_man: og lykke til i London. :flight_arrival: :uk:
Om det er noen som skal være vårt ansikt utad, så er det helt greit at det er deg :smiling_face_with_three_hearts:


#269

Får dessverre ikke lest denne men så veldig spennende ut!


#270

Magasinet

Andre magasiner fra DN

På dette lageret i Groruddalen står det kunst for milliardbeløp. Store norske museer, rike kunstsamlere og Slottet er blant kundene til DHL Exel Fine Art. I flere år har DHL holdt skjult at det har forsvunnet verdifulle litografier av Edvard Munch. Hva som egentlig har foregått på innsiden av dette lageret, er fortsatt et mysterium.

På dette lageret i Groruddalen står det kunst for milliardbeløp. Store norske museer, rike kunstsamlere og Slottet er blant kundene til DHL Exel Fine Art. I flere år har DHL holdt skjult at det har forsvunnet verdifulle litografier av Edvard Munch. Hva som egentlig har foregått på innsiden av dette lageret, er fortsatt et mysterium. Foto: Fredrik Solstad

Kunstlageret kalles «Fort Knox» – så forsvant tre Munch-bilder

TEKST Kjetil SæterKnut GjernesStian Øvrebø Johannessen

FOTO Fredrik SolstadJeff GilbertMikaela Berg

  1. MAI 2019 OSLO/LONDON

I et anonymt lager i Groruddalen er det kunst for milliardbeløp. En dag begynte det å forsvinne verdifulle Munch-bilder. Ett etter ett …

Del denne saken

Social share

DETTE ER SAKEN:

Munch-saken. Tre bilder forsvunnet fra kunstlager.

Umerkede varebiler og trailere kjører opp foran lasterampen på Kalbakken i Oslo til alle døgnets tider. Inngangen til det anonyme lageret, som er videoovervåket, ligger på baksiden av den store bygningen, inn mot skogkanten. Heller ikke inngangen til lageret, som har sluseordning der besøkende blir sjekket to ganger før de slipper inn, viser hvem som holder til her.

Store trekasser og firkantede varer innpakket i gråpapir, blir stille og rolig båret inn på lageret. Hva som er inne i hver enkel trekasse er hemmelig, av sikkerhetsmessige grunner. Bare et artikkelnummer identifiserer varen.

Det anonyme lageret i Groruddalen skal være Norges sikreste kunstlager. Og det som er pakket inn i gråpapir og trekasser er blant Norges mest verdifulle malerier, bilder og kunstverk. På det hemmelige kunstlageret kan dyr kunst stå anonymt og ufortollet på ubestemt tid.

Lageret heter Exel Fine Art og drives av det kjente internasjonale transport- og spedisjonskonsernet DHL.

Hvilke bilder som står på kunstlageret, og hvor mye de er verdt, er det bare noen få som vet. Kunstkjennere mener det er snakk om kunst for flere milliarder kroner.

Men for en stund siden begynte plutselig mystiske ting å skje på det som skal være Norges «Fort Knox» for verdifull kunst.

Flere av Edvard Munchs mest kjente bilder hadde forsvunnet.

«DØDEN OG LIVET»

Da kunstsamler og investor Bjørn Herding tok kontakt med DHL Exel Fine Art våren 2017, visste han at han skulle dø. Men først ville han hente hjem alle bildene han hadde stående på kunstlageret. Da han fikk bildene levert på døren, var det ett som manglet: Munch-litografiet «Døden i sykeværelset».

«Vi har foretatt en total lagergjennomgang og må dessverre meddele at vi ikke er i stand til å lokalisere verket», skrev direktør for kunstlageret, Arnt Normann Fredheim, i en epost til Herding.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bjørn Herding hev seg over tastaturet: «Dette er ikke bare en lei sak, men en meget pinlig sak som må ryddes opp i umiddelbart», skrev han.

Bjørn Herding døde høsten 2017. Noe av det siste han gjorde var å få oversikt over kunsten han hadde samlet, og som barna skulle arve. Her er han fotografert med datteren for rundt ti år siden. Foto: Privat

Bjørn Herding var investor innen eiendom og aksjer, men det var investering i kunst som var hans store lidenskap. Og spesielt bilder av den norske maleren Edvard Munch. Litografiet «Døden i sykeværelset», som nå var borte, hadde han kjøpt på en auksjon hos Christie’s i London i 2008 for 140.000 pund. Bildet ble fraktet til DHLs tollager på Kalbakken. Og der hadde det blitt stående bortsett fra en svipptur til en utstilling i London sommeren 2012. Da DHL flyttet kunstlageret fra Ensjø til Kalbakken i november 2013, ble bildet med på flyttelasset. Litografiet ble plassert på den aller sikreste lagerplassen på kunstlageret, et spesielt sikret rom innerst på lageret kalt bomberommet.

Men hvordan kan et bilde bare forsvinne fra et kunstlager som skal være like sikkert som banken? DHL startet sin egen etterforskning, og foretok flere søk i lageret som er på totalt 3500 kvadratmeter. Uten å finne ut noe mer. I et brev til Bjørn Herding skrev DHLs advokat Hans Kenneth Viga-Gerhardsen: «Det har ikke vært innbrudd på lageret eller mistanke om tyveri av andre gjenstander i denne eller noen tidligere perioder. Bomberommet er både sikret og generelt overvåket og sannsynligheten for underslag er bare teoretisk».

Han skrev videre: «Et mulig alternativ er at bildet er blitt feilutlevert. Dette er også usannsynlig, ettersom alle verk som blir utlevert blir registrert i DHLs fysiske og elektroniske systemer».

DHLs advokat hadde rett og slett ingen forklaring på hva som kunne ha skjedd: «Det fortoner seg som en gåte hvor litografiet kan være og hvordan det er kommet bort.»

Bjørn Herding kjøpte et litografi likt dette av Munchs «Døden i sykeværelset» på Christie's i London i 2008. Nå er det sporløst forsvunnet.

Bjørn Herding kjøpte et litografi likt dette av Munchs «Døden i sykeværelset» på Christie’s i London i 2008. Nå er det sporløst forsvunnet.Foto: Munch/Nasjonalmuseet

[

FAKTA:

EDVARD MUNCH
](Munch-saken. Tre bilder forsvunnet fra kunstlager. (DN+) - DN.no)

  • Edvard Munch (1863 - 1944) er Norges mest berømte maler.
  • I 2012 satte Munchs «Skrik» verdensrekord for et maleri solgt på auksjon da det ble solgt hos Sotheby’s i New York for 119,9 millioner dollar. Selgeren var investor Petter Olsen. I 2016 gikk Munchs maleri «Pikene på broen» for 54,5 millioner dollar hos det samme auksjonshuset.
  • Til sammen 1789 malerier har foreløpig blitt kreditert Munch.
  • Munchs grafiske trykk omfatter mer enn 700 arbeider: 200 etsninger, 140 tresnitt og resten litografier. De er ofte trykt i mange eksemplarer og varianter. Noen er håndkolorerte, det vil si at Munch fargela det etter at det var trykket. Disse er ofte unike og dermed mer verdt. Til sammen skal det eksistere rundt 24.000 grafiske verk etter Munch. Munchmuseet eier cirka 17.000 av disse. De resterende eies av privatpersoner og andre museer.
  • Den amerikanske kunstsamleren Sally Epstein eier den største samlingen av Munch-grafikk utenom Munch-museet i Norge. Samlingen består av rundt 300 Munch-trykk. Den norske eiendomsinvestoren Pål Gundersen eier den største samlingen av håndkolorert Munch-grafikk i verden. Andre store og kjente Munch-samlere er hedgefondforvalter Ole Andreas Halvorsen og skipsrederne Per Arneberg og Axel Camilio Eitzen.

«DØDEN I SYKEVÆRELSET»

  1. november 2017 ble Bjørn Herding bisatt. Ullern kirke var fullsatt av kunstkjennere og folk fra finansverdenen. På første benkerad satt Bjørn Herdings to barn på 11 og 14 år med sin mor Caroline Haddeland-Herding.

«Døden på sykeværelset» var fortsatt forsvunnet, men Caroline Haddeland-Herding regnet med at kunstlageret i det minste ville betale erstatning for bildet. Men så enkelt var det ikke.

Rett før Bjørn Herding døde hadde han fått et brev fra DHLs advokat som skrev at DHL Exel Fine Art hadde et begrenset ansvar i denne saken, og at DHL kun ville utbetale erstatning basert på vekten på kunstverket. Herding skulle få 90 kroner per kilo.

I tillegg ville DHL tilbakebetale lagerleien som Herding hadde betalt i perioden bildet antageligvis hadde vært borte, fra november 2013, til sammen litt over 10.000 kroner.

– Vi er mildt sagt veldig oppgitt over denne saken. Forstår ikke at dette er mulig, skrev Caroline Haddeland-Herding i forbindelse med at pengene skulle utbetales.

Herding hadde ikke tegnet en spesiell forsikring på litografiet. Det var innboforsikringen i Gjensidige som skulle dekke tapet. I forsikringsdokumentene presiseres det at den også dekker malerier som «midlertidig oppbevares utenfor hjemmet», så lenge sikringen av bildene er like god.

Men ettersom DHL ikke kunne fastslå hva som hadde skjedd, fikk Herding likevel et problem.

Les også: Knausgård ser på Munch

«Forsikringen dekker tyveri av gjenstander. Det må med andre ord være mer sannsynlig at litografiet er kommet bort som følge av tyveri enn ved andre hendelser, f.eks. at forhold på DHL sin side har forårsaket tapet. Det er p.t. ikke mulig å si at litografiet er frastjålet deg», skrev Gjensidige til Herding.

«Det er flere andre forklaringer som må anses like sannsynlig som tyveri», skrev Gjensidige til Herding.

DN har vært i kontakt med Gjensidige med spørsmål om Herdings forsikringssak. Kommunikasjonsdirektør Øystein Thoresen svarer følgende:

«Det vi kan si generelt, er at dersom vårt standpunkt skal bli endret, må det fremkomme ytterligere dokumentasjon som ikke tidligere har vært med i vurderingen.»

Både DHL og Gjensidige har dermed avslått Herdings erstatningskrav. Tilbake sitter Caroline Haddeland-Herding og barna med tilbud om 90 kroner per kilo for et bilde som hadde en forsikringstakst på rundt 1,5 million kroner. Et bilde som hadde stått på det sikreste stedet å oppbevare kunst.

Det aksepterer ikke Haddeland-Herding, som nå har gått til kamp mot DHL.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Caroline Haddeland-Herding kjemper for å få erstatning for Munch-litografiet som forsvant fra DHL-lageret på Kalbakken. Nå slåss hun mot DHL og Gjensidige for å sikre arven til de to barna.

Caroline Haddeland-Herding kjemper for å få erstatning for Munch-litografiet som forsvant fra DHL-lageret på Kalbakken. Nå slåss hun mot DHL og Gjensidige for å sikre arven til de to barna. Foto: Mikaela Berg

«LØSRIVELSE»

Det anonyme kunstlageret på Kalbakken eies av den tyske logistikkgiganten Deutsche Post DHL. Det tidligere statseide selskapet har røtter tilbake til etterkrigstidens Vest-Tyskland, og er med en omsetning på over 60 milliarder euro i dag et av verdens største logistikkselskaper.

Kunstlageret i Oslo ble kjøpt for drøyt ti år siden. I dag markedsføres lageret under navnet DHL Exel Fine Art. I tillegg til frakt og oppbevaring, tilbyr DHL Exel Fine Art hjelp til registrering av kunst, forsikring av kunst, kjøp av kunst og bistand ved utstillinger. Selskapet har et eget team med konservatorer og et stort rammeverksted. Diskresjon og sikkerhet går hånd i hånd; lastebilene er umerkede og utstyrt med alarmer og GPS-sporing. Og kundene loves den «ypperste konfidensialitet».

DHL Exel Fine Art har også gode relasjoner til norske myndigheter. Luftfartstilsynet har gitt selskapet status som såkalt sikkerhetsgodkjent fraktleverandør. Det betyr blant annet at DHL Exel Fine Art kan tilby folk som står parat når dyr kunst lander i Norge, eller «tarmac supervision», som det heter i brosjyren.

DHL Exel Fine Art har også en egen avtale med Tollvesenet, som i praksis betyr at selskapet påtar seg myndighetsoppgaver. Det skal betales moms av varer som føres inn i Norge. Det gjelder også kunst, og det kan fort bli store summer når malerier verdt titall millioner kroner omsettes og fraktes til Norge. Når DHLs kunder vil ta bilder ut av lageret og henge det på veggen hjemme i Norge, er det DHLs ansvar å sørge for at staten får sine avgifter.

DN har bedt om innsyn i DHLs avtaler med Tollvesenet, men har fått avslag med henvisning til at opplysningene er taushetsbelagte.

– Vi kan bekrefte at avtalen som gjelder for nevnte tollagerholder er en «standard» tollager A-avtale, skriver regiondirektør Stina Smedsrud i Tollregion Oslo og Akershus.

Det er den vanligste typen tollager og innebærer at ufortollede varer kan lagres i påvente av fortolling, men de kan ikke vises frem og selges, slik som i en taxfree-butikk.

Men hvem er det som har kunsten sin lagret hos DHL?

– Av hensyn til våre kunder og våre ansattes sikkerhet kan DHL hverken bekrefte eller avkrefte opplysninger om lagret gods, skriver daglig leder Stein Ove Kvamme i en epost til DN.

DHL holder kortene tett til brystet. Det gjør også myndighetene.

«HEMMELIGHET»

Blir du tatt på fersken på vei ut av Norge med et gammelt maleri under armen, kan du havne i fengsel hvis du ikke har søkt om utførselstillatelse. Det gjelder alle malerier, skulpturer og annen billedkunst laget før 1950. Det er det statlige Kulturrådet som gir slike tillatelser, og DHL Exel Fine Art hjelper kunder med disse papirene.

DN har bedt om innsyn i et hundretall brev som har gått mellom DHL Exel Fine Art og Kulturrådet. Dokumentene DN har fått innsyn i er så fulle av svarte firkanter at de i praksis er uleselige. Navn på eiere, mottagere og beskrivelse av kunstgjenstanden som skal ut av landet er sladdet. Kulturrådet ønsker ikke at offentligheten skal få denne informasjonen fordi det vil kunne «lette gjennomføringen av straffbare handlinger».

Men en del dokumentasjon om hvem som bruker DHL Exel Fine Art har DN fått tilgang til. Og kundelisten er som en katalog over den norske kunstbransjen: Museer, auksjonshus, samlere og kunstnere. Slottet har flere ganger brukt DHL til å frakte kunst til utstillinger i utlandet. Andre kunder er store norske museer som Norsk Folkemuseum, Nasjonalmuseet og Astrup Fearnley, auksjonshus som Grev Wedels Plass og britiske Sotheby’s og private kunstsamlere som finansmannen Christen Sveaas, investoren Petter Olsen og eiendomskongen Pål Gundersen.

Noen bruker DHL Exel Fine Art når kunst skal fraktes til og fra utstillinger i utlandet, andre har bildene sine på Kalbakken i en kort periode mens det ordnes med innførsel til Norge og betaling av moms, mens atter andre lagrer bilder der over lengre tid. Blant dem er en styrtrik shipping-familie, som har hatt minst to kjente motiver av Edvard Munch stående hos DHL.

Nå er også et av shipping-familiens Munch-bilder søkk vekk.

«SYK PIKE»

Vinteren 2018 fikk flere kunsthandlere på Østlandet tilsendt en etterlysning. Et litografi av det berømte Munch-motivet «Syk pike» hadde kommet på avveie. Etterlysningen, som har overskriften «Stolen/Missing», er kortfattet: Bildet skal ha forsvunnet fra et lager i Oslo og den som leverer det tilbake, kan få en dusør på 500.000 kroner. Hvem eieren er og hvilket lager det har forsvunnet fra, holdes hemmelig. Etterlysningen avsluttes med et telefonnummer i England og mannen som svarer, heter Philip Austin. Han jobber i Fine Art Specie Adjusters, et selskap i London som hjelper forsikringsselskaper i jakten på stjålne kunstgjenstander.

– Jeg må være veldig forsiktig. Det er en pågående rettssak. Alt er veldig «cloak and dagger». Men ja, vi har et problem med DHL, forteller Austin.

I motsetning til Caroline Haddeland-Herding, har eieren av «Syk pike» fått utbetalt forsikringspenger. Rettssaken Austin prater om er mellom forsikringsselskapet AXA Art og DHL.

Austin jobber på oppdrag for AXA Art, som hevder å være verdens fremste forsikringsselskap for kunst. Han skal forsøke å finne ut hva som har skjedd med «Syk pike». Det er ingen enkel jobb. Edvard Munch nummererte sjelden sine litografier. Av noen motiver eksisterer det over 100 trykk, og det må ekspertise til for å skille dem fra hverandre. I tillegg er Edvard Munchs kunst ettertraktet over hele verden.

– Kunsttyveri er et verdensomspennende problem. Kunstmarkedet er enormt, forklarer Austin.

Kunsttyveri er et verdensomspennende problem. Kunstmarkedet er enormt

Philip Austin, Fine Art Specie Adjusters

Han forteller om jakt på dypnettet, spor til Øst-Europa og mistanker mot tvilsomme kunsthandlere i Norge. Men sporene er kalde. Heller ikke Oslo-politiet har kommet noen vei, forteller han.

– Hvem eier «Syk Pike»?

– Dessverre har jeg forpliktet meg til ikke å prate om det, forklarer Austin med sedvanlig britisk høflighet.

DN har fått innsyn i etterforskningsdokumentene hos Oslo politidistrikt. Dokumentene forteller lite om hva som kan ha skjedd med de to bildene som er på avveie fra DHL-lageret på Kalbakken, men de forteller hvem som eier «Syk Pike»: Selskapet as Clipper. Det er et av hovedselskapene i Steensland-gruppen, som ble grunnlagt av den høyt dekorerte motstandsmannen Inge Steensland. Etter krigen slo Steensland seg opp som skipsmegler og investor innen eiendom og shipping. Før han døde i 2010, hadde han for lengst blitt milliardær. I dag er det barnebarnet Michael Steensland-Brun og daglig leder Olav Solberg som styrer Steensland-skuta mot nye milliardoverskudd.

– Det er ikke stort annet å gjøre enn å konstatere hva som faktisk har skjedd. Men vi er jo svært skuffet over at en profesjonell verdihåndterer kan miste en slik gjenstand, sier Olav Solberg.

– For oss er dette et forsikringsoppgjør. Hva forsikringsselskapet foretar seg i etterkant, blander ikke vi oss inn i. Men vi håper jo litografiet kommer til rette igjen.

Et litografi likt dette av Munchs «Syk pike» forsvant fra DHLs lager på Kalbakken en gang mellom 2012 og 2015. Det ble utlovet en dusør på 500.000, men bildet er fortsatt forsvunnet.

Et litografi likt dette av Munchs «Syk pike» forsvant fra DHLs lager på Kalbakken en gang mellom 2012 og 2015. Det ble utlovet en dusør på 500.000, men bildet er fortsatt forsvunnet. Foto: Munch/Sothebys

«MELANKOLI»

Da DHL anmeldte at Munch-litografiene «Syk pike» og «Døden i sykeværelset» var borte, hadde bildene vært borte i to og et halvt år.

I anmeldelsen til Oslo politidistrikt står følgende: «I sammenheng med omstrukturering av vårt strong room i desember 2014 og januar 2015, ble det oppdaget manko på disse to verkene».

Anmeldelsen er datert 3. august 2017. Det betyr også at DHL hadde visst at bildene hadde vært borte i to og et halvt år, uten å informere eierne. Og uten å anmelde det. Først da Herding etterspurte bildet, opplyste DHL om at det var borte.

I et brev til Herding skrev DHLs advokat at det ikke er uvanlig at verk flyttes på, og at verk blir borte men gjenfinnes etter tid. Han beklaget at Herding ikke var blitt informert.

«Grunnet intern svikt i rutiner og menneskelige feil ble dette ikke meldt fra om da manko ble oppdaget. Dette beklager vi sterkt», skrev Hans Kenneth Viga-Gerhardsen i advokatfirmaet Wiersholm.

Steensland-gruppen hadde ikke etterspurt «Syk pike», men ble informert om at det var borte i en epost fra DHL i juli 2017.

– Der sto det at de hadde konstatert manko på Tollageret sitt i 2015, forteller daglig leder Olav Solberg.

– Hva tenker du om at det tok så lang tid før dere fikk beskjed?

– Det har de selv beklaget sterkt. De forklarer det med menneskelig svikt og rutinesvikt, men det er jo sterkt kritikkverdig, sier han.

I rettsdokumenter og politidokumenter kommer det frem at DHL mener bildene ble borte en gang mellom 2012 og 2015. Dokumenter viser at DHL har forsøkt å gjenskape bevegelseshistorien til de to Munch-litografiene. Uten å finne ut hva som har skjedd. I politianmeldelsen skriver DHL at det kan ha skjedd registreringsfeil, feilplassering eller feilutlevering av verkene. Og ettersom verkene ikke kan identifiseres på utsiden bortsett fra et artikkelnummer øker muligheten for feil under håndteringen av bildene.

«Herunder vil også alltid muligheten være for en utro tjener. Men det er viktig for oss å påpeke at vi ikke har noen indikasjoner på dette», sto det i anmeldelsen.

«GRAVENDE ARBEIDERE»

Hva er det egentlig som har foregått på innsiden av kunstlageret i Groruddalen? Hva sier de som jobbet der i perioden mellom 2012 og 2015, da DHL mener bildene ble borte?

– Dette er en veldig ubehagelig sak, som setter oss alle i et dårlig lys. Jeg har ingen formening om hva som har skjedd. Når ting er borte, så er det borte. Da er det en politisak og en etterforskning, sier han som jobbet som shippingansvarlig den gangen. Han forteller at han har sluttet frivillig fordi han fikk tilbud om jobb et annet sted.

Avslører falske malerier: Den ukjente pulsen i norsk malerkunst

Han som var lagersjef den gangen, har også sluttet:

– Jeg ønsker ikke å uttale meg. Det er ikke min sak lenger, jeg ønsker ikke å involvere meg i dette.

Hva er verdien av kunsten som er lagret der?

– Det er nok mye.

Arnt Normann Fredheim var direktør for DHL Exel Fine Art da anmeldelsen ble levert i 2017.

– Jeg jobber ikke der lenger.

Han vil ikke si hvorfor han sluttet, og ber oss snakke med han som er direktør i dag, Stein Ove Kvamme, som også var direktør i perioden da bildene forsvant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har ingen kommentarer om interne forhold til journalister, sier Kvamme.

«HISTORIEN»

Hatton Garden er Londons viktigste juvelérgate. I annethvert butikkvindu reklameres det med kjøp og salg av gull, sølv eller diamanter. Her har også selskapet som eier verdens største private database over stjålet kunst sine kontorer. Will Korner og kollegene hans i Art Loss Register jakter kunst, antikviteter og andre samleobjekter som er stjålet. På skrytelisten står blant annet funnet av den stjålne diamant-tiaraen til en britisk hertuginne.

– Vår database brukes av auksjonshus, kunsthandlere, museer og politi, forteller Korner.

De fleste sakene Art Loss Register jobber med omhandler dyr kunst, men sjelden de mest spektakulære verkene, de som er verdt hundrevis av millioner. Når slike kunstverk blir stjålet, blir det ofte internasjonale overskrifter og politietterforskninger.

– De to litografiene dere leter etter, det er slikt vi arbeider med. Ingen vil lete aktivt etter slike bilder som «bare» er verdt et par hundre tusen pund, forteller han.

– Er de stjålne Munch-litografiene i databasen deres?

– Ett av dem. «Syk Pike».

Korner taster «Edvard Munch» inn i søkefeltet. Han får 41 treff på Munch-verk som er registrert som forsvunnet. Det er krangel om eierskapet til tre av dem, og et par andre er trolig forfalskninger, forklarer Korner.

– Disse bildene er samlet verdt et sted mellom 10 og 20 millioner pund hvis de skulle selges på auksjon i dag. Altså ikke de mest verdifulle Munch-verkene, men betydelige summer likevel.

Korner forteller at bilder det finnes flere eksemplarer av, som Edvard Munchs litografier, er enklere for tyvene å omsette på det vanlige markedet. Men Art Loss Register har gjort det vanskeligere. Når et bilde blir registrert som stjålet og havner i databasen, oppstår det et hull i proveniensen – CV-en som dokumenterer det historiske eierskapet til bildet.

– Vi venter på at slike kunstverk dukker opp på markedet, typisk når noen som ikke vet at det er stjålet, forsøker å selge det, forteller han.

– Vi jobber med 120 auksjonshus verden rundt. Vi sjekker katalogene til disse auksjonshusene i forkant av auksjonene. Hvis vi ser et bilde som kan være stjålet, sjekker vi proveniensen til bildet. Det kan gi oss en indikasjon på om det er identisk med bildet som har forsvunnet. Er mistanken sterk, tar vi kontakt med eieren. Så ber vi auksjonshuset holde bildet til vi får undersøkt det, forteller han.

– Har et bilde lik det stjålne «Syk pike» dukket opp i en slik auksjonskatalog?

– Nei, men det dukker kanskje opp en dag. Mange gjør det, sier Korner, og avslutter med følgende advarsel:

– Folk tror det bare er kriminelle som handler med stjålet kunst. Men skikkelige folk, som får gode dealer, kan også ende opp med stjålet kunst.

Noen ganger uten å vite det.

Folk tror det bare er kriminelle som handler med stjålet kunst. Men skikkelige folk, som får gode dealer, kan også ende opp med stjålet kunst

Will Korner, Art Loss Register

Will Korner i Art Loss Register i London opererer verdens største private database over stjålet kunst. Munch-litografiet «Syk pike», som forsvant fra DHL-lageret i Oslo, er nå registrert i databasen som brukes av politi og 120 auksjonshus over hele verden. – Det dukker kanskje opp en dag. Mange gjør det, sier Korner.

Will Korner i Art Loss Register i London opererer verdens største private database over stjålet kunst. Munch-litografiet «Syk pike», som forsvant fra DHL-lageret i Oslo, er nå registrert i databasen som brukes av politi og 120 auksjonshus over hele verden. – Det dukker kanskje opp en dag. Mange gjør det, sier Korner. Foto: Jeff Gilbert

«SKRIK»

British Museum, 9. april 2019: 75 år etter sin død er Edvard Munchs kunst mer aktuell enn noen gang i England.

– Jeg tror de fleste av oss kan gjenkjenne oss selv i hans kunst. Munch er universell. Fordi han viser oss hvem vi kan være på det store lerretet mellom kjærlighet og angst, sier Dronning Sonja fra talerstolen, da hun åpner den første separate Munch-utstillingen noen gang på British Museum.

Åpningen feires med fingermat og stettglass fylt med bobler i det storslåtte museumsbygget, som huser millioner av kunstskatter samlet da britene kontrollerte verdenshistoriens største imperium. I dag er Munchs «Skrik» blitt et av de fremste symbolene for landets Brexit-motstandere, som frykter fremtiden langt mer enn de hyller det tapte imperiet.

Den norske hedgefondforvalteren Nicolai Tangen, som i løpet av få år har skaffet seg det som beskrives som verdens største samling av nordisk modernisme, er hovedsponsor av Munch-utstillingen i London. Men det var ikke «Skrik» som dro kristiansanderen inn i Munchs verden.

– Jeg ble mer intellektuelt vekket og opphisset av Munchs «Madonna». Denne veldig sexy sirenen var merkelig erotisk og vakker for meg som tenåring. Og mine tanker var kanskje ikke udelt kristelige, sier Tangen til en humrende forsamling.

Beundringen for Munchs kunst snakker han varmt om, men spørsmål fra DN om hvor mye Munch han selv eier, besvares med et trekk på skuldrene.

– Har du bilder hos DHL?

– Ja, sier han, før han unnskylder seg og går.

9. april i år åpnet Dronning Sonja den største Munch-utstillingen noensinne på British Museum i London. Direktør Stein Olav Henrichsen på Munchmuseet, som står til venstre for Dronningen, har gjort sitt største utlån av Munch-trykk til et utenlandsk museum. Hedgefondforvalteren Nicolai Tangen, her med talekort i hendene, sponser utstillingen. Noen dager før dette bildet ble tatt hadde Tangen fått vite at hans verdifulle Munch-trykk, «Madonna», hadde forsvunnet fra DHL-lageret på Kalbakken.

  1. april i år åpnet Dronning Sonja den største Munch-utstillingen noensinne på British Museum i London. Direktør Stein Olav Henrichsen på Munchmuseet, som står til venstre for Dronningen, har gjort sitt største utlån av Munch-trykk til et utenlandsk museum. Hedgefondforvalteren Nicolai Tangen, her med talekort i hendene, sponser utstillingen. Noen dager før dette bildet ble tatt hadde Tangen fått vite at hans verdifulle Munch-trykk, «Madonna», hadde forsvunnet fra DHL-lageret på Kalbakken. Foto: Jeff Gilbert

«FORTVILELSE»


#271

«FORTVILELSE»

– Det er et bilde til som er borte. Det er forsikret for 15 millioner kroner og eieren er en veldig rik nordmann, sier den opprømte stemmen i telefonen.

Telefonen kommer to døgn etter åpningen av Munch-utstillingen på British Museum.

– Det er helt krise oppe hos DHL. De er veldig bekymret og har hyret inn tidligere politifolk til å undersøke, fortsetter mannen som ringer.

Nå har altså tre Munch-bilder forsvunnet fra det som skal være Norges tryggeste kunstlager.

Oslo-politiet har forsøkt å finne de to første – «Døden på sykeværelset» og «Syk pike», men uten hell, og har dermed henlagt saken. Saken er registrert som mistanke om grovt underslag med gjerningsadresse på lageret til DHL på Kalbakken. I en kort oppsummering skriver etterforskeren at politiet har vært i kontakt med ulike kriminelle miljøer som kunne tenkes å ha opplysninger om bildene. De har hatt bistand fra Kripos til å gjøre målrettede søk på internett, men uten resultat.

«Slik saken står nå så er det en gåte når og hvordan de to litografiene forsvant fra lagret til DHL. Det er ingen tegn til innbrudd og dette er kun de bildene som er blitt borte for DHL i det aktuelle tidsrommet, som er 2015 til 2018», konkluderer politimannen.

Men nå er det altså ett til. 3. april mottok Oslo-politiet en anmeldelse av forsvinningen til det tredje bildet. Det er et litografi av «Madonna», hedgefondforvalter Nicolai Tangens tenåringsdrøm. Bildet ble kjøpt på auksjon hos Grev Wedel i Oslo i 2013 for 8,2 millioner kroner. Og kjøperen var nettopp Nicolai Tangen.

Nå begynner det å skje underlige ting. Tidlig i mai tikker det inn en epost til Oslo-politiet angående forsvinningen av «Madonna».

«Da det manglende objektet er under vår kontroll, ønsker vi å trekke anmeldelsen», skriver daglig leder Stein Ove Kvamme hos DHL Exel Fine Art.

Tre dager senere er det helomvending. I en ny epost opplyser DHL at de ikke trekker anmeldelsen likevel på grunn av nye opplysninger i saken.

Hva er det som foregår på Kalbakken?

Hedgefondforvalter Nicolai Tangen oppbevarte dette litografiet av Munchs «Madonna» hos DHL Exel Fine Art på Kalbakken. DHL anmeldte litografiet som forsvunnet til politiet i april i år. En måned senere ble et identisk litografi funnet i en annen oppbevaringskasse hos DHL.

Hedgefondforvalter Nicolai Tangen oppbevarte dette litografiet av Munchs «Madonna» hos DHL Exel Fine Art på Kalbakken. DHL anmeldte litografiet som forsvunnet til politiet i april i år. En måned senere ble et identisk litografi funnet i en annen oppbevaringskasse hos DHL. Foto: The Gundersen Collection

«MADONNA»

– Jeg ble svært overrasket og nesten stum.

Kunstekspert Morten Zondag er fortsatt opprørt etter telefonen han fikk fra DHL i begynnelsen av mai, hvor han ble bedt om å komme i et uformelt møte på Kalbakken. I møtet kunne direktøren for kunstlageret, Stein Ove Kvamme, fortelle at DHL sto ovenfor et komplisert mysterium som de syntes var veldig ubehagelig. Under jakten på Nicolai Tangens forsvunne «Madonna»-bilde, hadde DHL funnet litografiet i en av de spesialbygde oppbevaringskassene Zondag hadde stående hos DHL på vegne av sin arbeidsgiver.

– DHL sa de hadde funnet Tangens litografi i vår oppbevaringskasse, sier Zondag.

På onsdag møtte DN kunstekspert Morten Zondag (til høyre) og advokat Cato Schiøtz i lokalene til Pål Gundersen i Colbjørnsens gate bak Slottet. Zondag forvalter kunsten til Gundersen, mens Schiøtz er hyret inn for å hjelpe Gundersen i konflikten rundt litografiet «Madonna».

På onsdag møtte DN kunstekspert Morten Zondag (til høyre) og advokat Cato Schiøtz i lokalene til Pål Gundersen i Colbjørnsens gate bak Slottet. Zondag forvalter kunsten til Gundersen, mens Schiøtz er hyret inn for å hjelpe Gundersen i konflikten rundt litografiet «Madonna».Foto: Fredrik Solstad

DN møter kunsteksperten i andre etasje i villaen i Colbjørnsens gate, som tidligere tilhørte auksjonshuset Christie’s, der han forvalter kunstsamlingen til eiendomsmilliardær Pål Gundersen. Zondag er magister i kunsthistorie, har jobbet på Munch-museet, og er regnet som en av Norges fremste eksperter på Edvard Munch. Men hvordan hadde det bortkomne bildet havnet i oppbevaringskassen til Pål Gundersen?

Nikolai Tangen hadde kjøpt bildet sommeren 2013 og senere plassert det hos DHL. Vinteren 2015 hadde Gundersen kjøpt det som etter all sannsynlighet er det samme bildet via en kunsthandler. Den hele og fulle historien om hva som skjedde med bildet etter at det forsvant fra DHL-lageret, er foreløpig ikke avdekket.

– Vi ble tilbudt bildet fra en kunsthandler vi har handlet mye med gjennom mange år. Det var ingen grunn for oss på daværende tidspunkt å gå nærmere inn på bildets historikk. Det var ikke anmeldt til politiet eller registrert hos Art Loss Register, sier Zondag.

Zondags arbeidsgiver, Pål Gundersen, vil nå undersøke litografiet selv for å være helt sikker på at det er samme bildet.

Les også: Hvorfor verdsettes kvinners kunst så lavt?

– Sikker kan jeg selvfølgelig ikke være før jeg har fått undersøkt det selv. Er det samme bilde, er det en stor skandale. Det er en helt utrolig historie at et bilde som er forsvunnet fra DHL kan selges på det åpne markedet, sier Gundersen.

– Dette kunne bare skje fordi DHL helt frem til mars 2019 var trygge på at de hadde bildet på sitt lager. Systemet er svært dårlig om et bilde kan være forsvunnet i fem år uten at noen oppdager det, sier en oppgitt Gundersen.

DN har vært i kontakt med Nicolai Tangen etter at historien om den forsvunne «Madonna» ble kjent. Tangen svarer følgende på DNs spørsmål om hans Munch-samling og mysteriet rundt litografiet han kjøpte i 2013:

«Hei og takk for at dere tar kontakt. Jeg oppfatter dette som en ‘ikke sak’. Jeg hadde et trykk som jeg fikk beskjed om at var borte, men som nå er kommet tilbake. DHL har holdt oss løpende orientert om saken. For øvrig har jeg ingen kommentar», skriver han i en epost.

«DAGEN DERPÅ»

Tirsdag denne uken: Presis klokken 14.28 rygger en blå lastebil inn i lasterampen til DHLs kunstlager på Kalbakken. Åtte store spesialbygde trekasser blir en etter en båret ut av lageret og inn i lastebilen. Kunstforvalter Morten Zondag sjekker listene sine og kontrollerer at alt er med. Etter tre kvarter kjører bilen avgårde.

Eiendomsinvestor Pål Gundersen har vært en av de beste kundene til DHL Exel Fine Art i mange år. Tirsdag i denne uken flyttet han hele Munch-samlingen sin, verdt rundt en halv milliard kroner, fra lageret på Kalbakken. – Jeg har mistet all tillit til DHL, sier Gundersen.

Eiendomsinvestor Pål Gundersen har vært en av de beste kundene til DHL Exel Fine Art i mange år. Tirsdag i denne uken flyttet han hele Munch-samlingen sin, verdt rundt en halv milliard kroner, fra lageret på Kalbakken. – Jeg har mistet all tillit til DHL, sier Gundersen. Foto: Fredrik Solstad

En av kassene inneholder en håndkolorert versjon av Munchs berømte «Skrik», som er juvelen i samlingen til Pål Gundersen. Det er det eneste håndkolorerte eksemplaret i privat eie, og hva det kan være verdt ved et eventuelt salg, er nesten umulig å fastslå.

– Dette er en skandale. Jeg kan ikke stole på DHL lenger. Jeg tør ikke ha bildene der mer, sier Gundersen.

Dette er en skandale. Jeg kan ikke stole på DHL lenger

Pål Gundersen, Munch-samler og eiendomsinvestor

Pål Gundersen, som har vært en av DHLs største kunder, har hatt bildene sine der i 15 år. Munch-samlingen hans består av mellom 40 og 50 bilder og er regnet som verdens største private samling med håndkolorerte Munch-litografier. Til sammen er «The Gundersen Collection» verdt om lag 500 millioner kroner. Nå er det slutt på samarbeidet med DHL.

– Jeg trodde det var «Fort Knox», sier han.

Gundersen var selv i møte med DHL i forrige uke. Etter møtet bestemte han seg for å flytte bildene sine.

– Når DHL ikke tar ansvar, til tross for at de har brodne kar, da henter jeg bildene mine, sier han.

Pål Gundersen kjente Bjørn Herding, og kjenner historien rundt Bjørn Herdings bilde.

– Det som gjør dette ekstra trist er at de ikke tar ansvar. At de ikke betaler arvingene etter Herding er umulig å forstå.

– Jeg har mistet all tillit til DHL, sier han.

Kunstekspert Morten Zondag sjekker at alle bildene til arbeidsgiveren, Pål Gundersen, blir med på lasset fra DHL. Blant bildene er en unik håndkolorert versjon av Munchs mest kjente motiv, «Skrik».

Kunstekspert Morten Zondag sjekker at alle bildene til arbeidsgiveren, Pål Gundersen, blir med på lasset fra DHL. Blant bildene er en unik håndkolorert versjon av Munchs mest kjente motiv, «Skrik». Foto: Fredrik Solstad

«ARV»

«Døden i sykeværelset» og «Syk pike» er fortsatt ikke kommet til rette. Caroline Haddeland-Herding kjemper videre på vegne av sine to barn for å få erstatning for «Døden i sykeværelset». 13. februar i år sendte dødsboet etter Bjørn Herding en stevning til Oslo tingrett. I prosesskrivet skriver advokaten at han mener DHL er forpliktet til å betale erstatning tilsvarende verdien av litografiet.

I tilsvaret skriver DHLs advokat at det bare er dersom skaden skyldes grov uaktsomhet fra DHL, eller noen av deres ansatte, at ansvarsbegrensningen ikke gjelder.

– Jeg er veldig skuffet over hvordan DHL har håndtert dette, de har opptrådt veldig arrogant.

Det er ett og et halvt år siden Bjørn Herding ble stedt til hvile. Barna er i dag 12 og 15 år.

– Da jeg fortalte dem om hva som hadde skjedd, sa de: «Mamma, sånn kan man jo ikke oppføre seg. Man må gjøre opp for seg», forteller Haddeland-Herding.

Hun har innsett at de ikke får bildet tilbake, men hun kommer ikke til å gi seg i kampen for å få erstatning.

– Bjørn ville aldri ha gitt seg. Det gjør ikke jeg heller. Dette var farsarven til mine barn, og for dem er det snakk om mye penger, sier hun.

Rettsmegling er berammet til 21. juni 2019.


DHL har ikke ønsket å stille til intervju i forbindelse med denne saken. DN har sendt en rekke spørsmål til selskapet på epost. Spørsmålene er ikke besvart. DHLs talsmann ved konsernets hovedkontor i Bonn i Tyskland, David Stöppler, har sendt følgende tilbakemelding:

«Vi samarbeider med de lokale myndighetene og politiet. Fordi undersøkelser og rettslig prosedyre fortsatt pågår, og etter råd fra politiet for å sikre personvern og sikkerhet for våre ansatte og kunder, henstiller vi til at dere ikke publiserer navn eller lager-lokasjoner. Utover dette har vi ingen ytterligere kommentarer.»


#272

Ganske sprøtt at det går an. Forferdelig arrogant håndtering av DHL setter de i et veldig dårlig lys.


#273

For en elendig kundehåndtering av DHL. Det minste de kunne gjort her er å betale erstatning. Ganske åpenbart at det er noen på “innsiden” som har begått underslag.

Håper alle trekker kunsten sin ut fra lageret og at folk boikotter dem til de gjør opp for seg!


#274

Lo litt når de fikk erstatning per kilo, 90kr for døden ved sykeværelset :sweat_smile:


#275

Det stiller vel også kunstveggen i et dårlig lys at artikler piratdeles på forumet.


#276

Takk til dem som piratdelte! Dette er viktig informasjon for oss som driver med kunst!


#277

Sharing is caring :pray:


#278

Grei måte å fraskrive seg ansvar dette:
“I tilsvaret skriver DHLs advokat at det bare er dersom skaden skyldes grov uaktsomhet fra DHL, eller noen av deres ansatte, at ansvarsbegrensningen ikke gjelder.”
Enkleste for DHL er å destruere kunsten, fjerne bevisene og si “… nei den har vi ikke sett…” :crazy_face:


#279

denne tar jeg på min kappe og har det fint med det


#280

Herlig johnj!