Det er en stor forskjell pÄ Ä pÄberope seg legetittel uten utdannelse enn Ä kalle seg kunstner uten utdannelse, det tror jeg alle forstÄr uten Ä argumentere videre for dette.
Etter min mening er Ă„ gjĂžre tittelen âkunstnerâ til en beskyttet tittel enda et forsĂžk fra akademia pĂ„ Ă„ beskytte sine egne interesser. Det er nok mye bra med den skolerte kunsten, men det ligger ogsĂ„ en fare i at man blir satt i et spor om hva som er rett og feil kunst. Akademia har ofte en iboende trang til Ă„ eie definisjonsmakten. I motsetning til legeprofesjonen som i det store og hele handler om hva som er forskningsbasert og objektivt, sĂ„ er kunstfeltet basert pĂ„ menneskets evne til Ă„ tenke utenfor boksen og evne til Ă„ tenke abstrakt og nytt. SĂ„ skal det ogsĂ„ nevnes at det ligger stor verdi Ă„ viderefĂžre kunnskap om materialer, teknikk, historikk og kultur fra generasjon til generasjon slik akademia gjĂžr.
Det hele minner om drakampen mellom den klassisk skolerte musikken og popmusikk. Det er liten tvil om at de fleste i et filharmonisk orkester er teknisk bedre musikere enn selvlÊrte garasjeband, men kommersielt og populÊrkulturelt kan det vÊre mye mer lÞnnsomt Ä vÊre Kygo enn Bergen Filharmoniske Orkester. Etter min mening er det plass for bÄde Kygo og BFO.
For meg ser jeg ikke behovet for Ă„ beskytte tittelen âkunstnerâ. Jeg tror nok at det handler mye om skolerte kunstnere som har gjort âalt riktigâ, men fĂžler seg forbigĂ„tt bĂ„de Ăžkonomisk og i anerkjennelse av kunstnere uten utdannelse.
Lurte pÄ om jeg skulle legge den i medieoppslag eller humor trÄden.
I 10 Är har jeg svart pÄ spÞrsmÄl om kjente og ukjente kunstnere, tror enten Anikken Huitfeldt eller Dagens NÊringsliv skulle sendt meg en liten pm.
Ser ut til norges nye ambasadÞr i USA har meget meget lille innsikt i kunstere, verk og deres navn. AmbassadÞren fremhever sin store glede av Ä se pÄ og vise frem noen hun kaller Per Manings foto fra en nordnorsk redskapsbod.
I den verden jeg lever i er blidet Rune Johanssens hovedverk âutsikt fra ei bryggeâ fra 1996, fra gammel fjĂžset til kunstnerens onkel Leif.
HÄper ambassadÞren med tiden lÊrer seg Ä se forskjell pÄ to av norges dyktikste kunstnere.
PS: Varianten i ambassaden er pÄ lerret fra en edisjon pÄ 2+1AP.
Huitfeldt er tidligere kulturminister⊠Men kanskje det er journalisten som har rotet her.
Utenrikstjenesten har tilknyttet seg fagfolk i kunst og arkitektur, noe jeg syns kommer godt fram i DNs foto. Her er tre en viktig ingrediens, inkludert limtre ser det ut til, noe som betraktes som ânordiskâ stil. Og fotografiet til Johansen passer ypperlig, med gamle redskaper og norsk natur. Et slags vindu ut til Norge.
Rent fotografisk har Johansen selvsagt balansert ute- og innelys riktig.
Det er lett Ä bli kynisk i mÞte med kulturministres og tidligere kulturministres manglende kunstkunnskap, men sannheten er trolig at de ikke bryr seg nok om emnet til Ä bruke krefter pÄ Ä lÊre. Slik sett ligner de pÄ velgerne sine. Nesten ingen velgere bryr seg om kunst. Hvis det ble undersÞkt hvilke emner som opptar velgerne ville kunst sannsynligvis havne nÊr sisteplass. SÄ hvorfor skulle kulturministre bry seg? De har politisk posisjonering Ä bry seg om, og penger i lomma.
I 1981 nÄr kulturdepartementet ble utskilt fra fra Kirke og undervisningsdepartementet og Norge fikk sin fÞrste kultur statsrÄd (ett sted pÄ veien begynte alle Ä kalle seg minister, alle unntatt statsminister og utenriksminister blir betegnet og utnevn som minister, er sikkert en forfengelighet hos norske politikere.) Lars Roar Langslet, en av de eneste med kulturell faglig bakgrunn for posten. Det jeg ser som den stÞrste svakheten er i bruken av delingen av departementet, alle statsrÄder har siden fÄtt en annen og ofte mere krevende portefÞlje i tillegg forskning, likestilling, vitenskap, kirke, fornying osv etter min mening er det en pekepinn pÄ hvor lite kultur har for betydning - i tillegg har det rene kulturdepartementets pengespill og lotteri, idrett, friviligg virksomhet osv som ansvarsomrÄder er ikke rart kunst drukner i alle oppgavene. Kulturdepartementet blir til daglig administrert av en departementsrÄd i dette tilfellet Kristin Berg som er samfunnsÞkonom uten noen fag i kulturell retning i sin fagkrets.
Etter min mening feiler Norge totalt med Ä bringe inn denne kultur og ⊠til departementet. Et Kulturdepartementet har nokk med Ä hanskes med kultur og de tilstÞtende omrÄder som opphavsret, medier, kultuinstitusjoner, arkitektur, idrett osv.
De kulturstatsrÄdene som har fulgt etter Langslett har med to,tre unntak vÊrt politikere som enten har vÊrt i startfasen av sin karriere, dere posten blir brukt som en prÞve for videre utvikling som nÄvÊrende eller i sluttfasen for Ä gi en lett post for lang og tro tjeneste.
Men alt i alt statsrÄden er ikke den viktigste i et departement, det er embetsverket som til daglig arbeider uansett statsrÄd med Ä iverksette den til en hver tid sittende regjerings politikk.
Du skriver nesten ingen velgere bryr seg om kunst, ja det er mye sannhet i det - kunst er ikke det som stÄr Þverst pÄ lÊreplanen i den norske skole, tror mye kunne vÊrt bedre ved et holdningsskapende arbeid gjennom de 10 Ärene norske barn er pÄlagt i skolen. à bringe kunst og annen kultur inn i undervisningen, men det er sikkert en utopisk tanke.
Det virker som at veldig mange for tiden fÞler seg berettiget til uttale seg temmelig bastant om hvordan norsk skole funker - eller helst hvordan den ikke funker. Enten det handler om bruk/misbruk av nettbrett, mengden fysisk aktivitet, mobbestatistikk, nivÄet pÄ grunnleggende ferdigheter - eller nÄ ogsÄ kvaliteten pÄ kunst og hÄndverk.
Som lektor gjennom 14 Är sÄ er det mildt sagt interessant Ä fÞlge de ulike debattene/meningene.
Min erfaring (fra de fire skolene jeg har jobbet i) er at nettopp kunst og hÄndverk gjerne er det faget som (faktisk) oftest har en fagansvarlig og dedikert lÊrer med relevant faglig bakgrunn - enten fra studier, yrkeserfaring eller begge deler. Det er dessverre ikke alltid tilfellet i de Þvrige fagene.
Om lÊreplanen (fra 2020) i K&H er bra nok, det tÞr jeg rett og slett ikke uttale meg om, men den ligger ute pÄ udir sine sider hvis man vil lese.
Litt pĂ„ siden, men jeg legger merke til at alle de involverte i Dagsnytt 18 uttaler Munch som âmonkâ. Jeg har hĂžrt at familien Ăžnsker uttalen Ă„ vĂŠre âmunkâ. Noen som vet mer om akkurat det?
Jeg husker det var en sak. Familien kunne ikke nekte NRK Ä uttale Munch med «o», men de kunne nekte dem Ä bruke bilder osv, tror jeg. Usikker pÄ om det skjedde.
Tror til og med de ble debattert pÄ Dagsnytt18
Synes det var en rar debatt. Er ikke en av grunnene til at Olsen gikk konkurs at han brukte 1,1 mrd. pÄ Ramme gÄrd som skulle bli et slags Munch-museum hvor han skulle stille ut bildene sine for offentligheten?
Det er en viktig del av hele Ramme-konseptet, og en del av pakken om man besÞker stedet. SÄ det prosjektet er realisert for lenge siden. Ja, mtp at du skriver «skulle».
NĂ„ er det sikkert flere grunner til at han gĂ„r pĂ„ en smell, men nĂ„r det fĂžrst ble krise sĂ„ hjelper det jo ikke at han har brent 1,1 milliarder pĂ„ det stedet. Som forĂžvrig har vĂŠrt driftet pĂ„ en helt latterlig mĂ„te, og som kan i stor grad vĂŠre grunnen til at Ramme kanskje ikke ble suksess. Stedet er fantastisk flott, men de la opp til at du mĂ„tte betale for Ă„ komme inn pĂ„ eiendommen. Tror vi betalte 100kr pr person bare for Ă„ komme inn pĂ„ eiendommen. Deretter mĂ„tte du betale ekstra for Ă„ se utstillingen. Eller evt om du ville gĂ„ inn i hagen. Det kostet rundt 400kr. NĂ„r vi var der holdt de pĂ„ Ă„ installere parkeringsystem for Ă„ ta betalt for det ogsĂ„. Og da snakker vi om et sted som er svĂŠrt utilgjengelig uten bil. Tror det er fĂžrste gang jeg har mĂ„tte betale cc for Ă„ komme inn pĂ„ en cafe⊠kaffekoppen kostet meg ca 400krâŠ
