Her blander du begrepene. Kunst kan ha flere betydninger. Kunst kan bety at det er kunstnerisk utført, ha et vist ferdighetsnivå, inneha en viss kvalitet osv. Så har du den skattemessige vurderingen av hva kunst er.
I tollforeskriftens forstand så ville ikke et opplag på 301 eksemplarer av et Munch-tresnitt være regnet som kunst selv om det var utført av vår fremste kunstner (hvem som utfører er irrelevant). Spørsmålet her begrenser seg bare til om det skal unntas mva eller ikke, og det er det eneste Skatteetaten bryr seg om. Den etaten vurderer ikke om noe er av nasjonal, kunstnerisk betydning. Derfor kunne det vært interessant for Nasjonalgalleriet å stille det ut selv om Skatteetaten krever full mva ved omsetning.
Nå har jeg lest store deler an tråden, og for meg som formidler kunst til dagen er dette en ganske klar sak, selv om jeg ser det spesielle ved måten trykkene henger sammen på.
Den store forvirringen ligger i hva som ligger i kunstbegrepet, fordi det er to forskjellige definisjoner om man ser det fra et fagsynspunkt og et skattesynspunkt. I denne diskusjonen er det skattesynspunktet som diskuteres, og da er det ganske klart at dette ikke er unntatt mva fordi opplaget er definert som x/1000.
Pejac har ikke tatt hensyn til den særnorske skattetolkningen så det kan forsvares at han fra et fagsynspunkt definerer dette som 1000 unike kunstverk, men da måtte trykkene blitt nummerert som 1/1 for hvert enkelt trykk for at det skulle blitt unntatt mva i Kongeriket Norge. Slik som det er nå så er det et opplag på 1000 stk, og selv om det er visuell stor forskjell mellom nr 1 og 1000 så er forskjellene generelt ikke større en et opplag som er håndkolorert. Hadde det vært så enkelt så kunne man laget opplag på over 300 og gitt hvert enkelt trykk et unik touch med penselen.
At samlere aksepterer at kunstner lager 1000 nesten like verk (fagperspektivet) endrer ikke på faktumet at kunstner har definert alle trykkene som en del av et felles opplag (skatteperspektivet). På et nivå er kunstner enig om at det tilhører samme opplag, ellers kunne han enkelt nr dem alle 1/1
Tok det for gitt at de som leser en mva-tråd antar at man snakker om kunst i hht definisjonen til merverdiavgiftsforskriften
Og jeg snakket ikke om tresnitt - men unike verk, bare at Munch av en eller annen grunn valgte å nummerere disse i et opplag på 301.
Apropos nummerering igjen - så ‘trikset’ for å få store opplag / postere inn til Norge uten moms (altså for de som utgir trykk / postere) er å nummerere alle 1/1 også er vi good? Fryktelig lett løsning da 10 000 postere som alle er nummerert 1/1 (er jo noen minimale forskjeller på alle kopier pga kopimaskin, trykkplate etc). Vet dette er å sette ting veldig på spissen - slik hele denne diskusjonen er i grunn.
I utgangspunktet ja. (må signeres også). Men kunstnere i utlandet skaper nok verkene sine og definerer opplag og uttrykksform uavhengig av norske forskrifter. Snu på det, med et dataprogram og grafisk arbeid kan man spy ut tilnærmet uendelig med unike/ulike verk via en printer. x/100000000000. Et sted må grensen gå i avgiftsmessig forstand.
Tilbake til Pejac, intensjonen hans var verken at man skulle ha et spesielt eksklusivt verk, det har han originaler til. Han har selv sagt at han ville at så mange som mulig som ikke har fått tilgang til tidligere skulle få fatt i ett trykk.
Det blandes mye med begrepene i denne tråden, så det er ikke gitt.
I ditt eksempel så snakker du om originalverk. I forskriften brukes betegnelsen grafiske arbeid, populært kalt trykk/print, så bare der faller eksemplet ditt utenfor diskusjonen i tråden. Det var derfor jeg dro inn tresnitt for å eksemplifisere.
Teoretisk sett er det bare å nummerere dem 1/1, men utenlandske kunstnere bryr seg ikke om norsk lovgivning. Om en norsk kunstnere gjør det samme så vil det muligens kunne tolkes som et forsøk på å omgå lovverket og da løper man en risiko. Jeg kjenner ikke til rettspraksis rundt et slik tilfelle.
Godt eksempel. Og dette er kanskje kjernen av uenigheten her. Du mener at om 1 million variasjoner (farge, antall mennesker, antall prikker etc) av et trykk har nummer x / 1 million så skal de ilegges mva ved import til Norge, men om de samme trykkene er nummerert 1/1 så skal de ikke ilegges mva. Nummereringen er eneste forskjellen altså.
Jeg mener at i begge tilfellene over så skal det ikke ilegges mva - årsaken til dette er at det er unike og forskjellige trykk, og således ikke i ‘et antall begrenset oppad til 300 stk’. Antallet per trykk er ett.
Jeg mener intensjonen bak forskriftsteksten her når det kommer til ‘antall’ er å begrense masseproduksjon av identiske trykk. Med 1 million (eller 1000…) forskjellige variasjoner er det ikke snakk om identisk like.
Forskriftens intensjon (igjen slik jeg tolker den) er å forhindre at ‘alt’ som trykkes opp i massevis kan få fritak for mva (reklame f.eks.). Det er derimot ikke for å straffe initiativ og unike kunstverk som laget av Pejac i dette tilfellet.
Du skriver om forskriftens intensjon, uten å referere. Forskriftens intensjon er ivaretatt nettopp av begrensningene. La oss si Pejac laget 300 eksemplarer av Hope. De ville da vært enda mer forskjellige, enda mer preg av “originalitet”. I avgiftsmessig forstand, er 300 eksemplarer som er identiske å anses som originalt kunstverk, så det differensieres ikke mellom identiske eller ulike. 300 identiske trykk er i avgiftsmessig forstand like originalt som et maleri. Du tar deg frihet til neglisjere nummereringen som er et spesifikt krav i 1-B, det er neppe hjemmel noen steder for dette. De er nummerert i et antall på 1000. Det grafiske arbeidet Pejac - Hope er signert og nummerert opp tom 1000.
Her er ifra en artikkel ifra Sept-24.
(fikk ikke til lenke) Avsnitt fra “Forskriftens godhet”.
" Selv om bestemmelsen er utformet med formål om å være så enkel som mulig å håndheve, oppstår likevel flere tolkingsutfordringer, for eksempel hva som skal regnes som originale verk under de ulike bokstavene i første ledd, jf. innledningsordene: «Med kunstverk menes originale […]». Forholdet mellom original og kopi er omfattende behandlet i kunstteorien, spesielt etter Walter Benjamins essay «Kunstverk i reproduksjonsalderen» fra 1936 og Jean Baudrillards bok Simulacres et simulation fra 1981. Det finnes ikke én generell og overgripende standard for hva som skal regnes som originalt kunstverk. Definisjonsspørsmålet er i Norge gjerne overlatt til de respektive kunstnerorganisasjonene å bestemme for praktiske formål, men det er likevel mye tvil om hva som skal regnes som original innen de ulike kunstuttrykkene. Temaet er ikke prekært for unika som malerier, men i en digital verden kan det bli utfordrende når det gjelder tegning, grafikk og fotografi hvor man lett kan tenke seg kunst uten original. Forskriften forsøker å avgrense tolkingsproblemet med et krav om signering og nummerering i et begrenset antall, for grafiske arbeider oppad til 300 stk. og for fotografier oppad til 30 stk., jf. (1) b og (2) c. Det kan reises spørsmål om hvorfor opplagsbegrensningene er så forskjellige for grafikk og fotografi. Noen offisiell begrunnelse foreligger ikke. Jeg antar at avgiftsmyndighetene ønsket å gjenspeile praksis, sedvane og etterspørsel. Et typisk opplag for kunstfotografi ligger vel på 10 til 30 eksemplarer, gjerne lavere, så langt jeg kjenner til. Opplagsbegrensningene blir et uttrykk for en avveining av ulike hensyn, som eksklusivitet og mangfoldiggjøring tilpasset et kunstmarked."
Hvorfor snakker ingen om begrensningen til eierskap? Det var jo vitterlig 8 slipp a’ 125 trykk, hvor det ikke var vilkårlig i det hele tatt hvilket av de 1000 trykkene man endte opp med.
Det var ikke slik at det var irrelevant for kjøper og selger hvilket trykk av de 1000 man fikk. Det er høyst relevant både mtp pris men også at kjøpet er begrenset innenfor et område av x/125/1000 hvor de 875 andre trykkene er helt irrelevante.
Hadde det vært slik at hvis man vant på et av slippene så var det vilkårlig hvilket trykk av de 1000 man endte opp med (som med vanlige trykklanseringer) og verdien uansett var den samme - så ok, men slik var det ikke, hverken for utseende av trykket eller pris.
For meg blir det mer riktig å si x/125 fordi de 125 trykkene pr slipp er helt urelevante med de til enhver tid 875 resterende trykkene.
Jeg har igjen fått tid til en prat med en av våre husadvokater og han er tydelig på at maks 300 stk viser i dette konkrete tilfellet til ordet «trykk» (avtrykk)
Mao er det antall like trykk (avtrykk) som skal møte maksgrensen på 300stk. (Nummeringen lever sitt eget liv og er ikke omtalt med formkrav i forskriften.)
Misforståelsen, sier han, er at man tror at objektet i setningen er nummereringen. Han sier dette er feil. Man kan bruke hvilke tall kunstner selv ønsker å bruke, så lenge hvert trykk (avtrykk) ikke overstiger maksgrensen på 300stk.
Han sier også at et antall trykk i et opplag på 360stk, hvor 300stk er nummerert i et hovedopplag, hvor deretter 30 stk er nummerert som AP og som PP klart er en omgåelse av intensjonen i regelverket. Det er totalt antall trykk som er avgjørende, ikke hvordan kunstner har valgt å nummerere trykkene.
Her har kanskje noen og enhver en jobb å gjøre (kanskje spesielt de som er mer hellige enn paven) å ta kontakt med myndighetene ifm sin opplysningsplikt slik at man får gjøre opp utestående mva ifm kjøp fra Graffitiprints etc.
Kan ikke du ta den kampen med Tollvesenet / Skatteetaten? Om nummereringen «lever sitt eget liv» som du sier så må du jo ha en god sak. Kan gå med på at nummereringen ikke må starte på 1 og slutte på 300, men vil tro du får et forklaringsproblem når du har trykk nr. 134 av 1000.
Om jeg forstår @adriankg sin post litt lengre oppe riktig har dette med unikhet vært overprøvd tidligere uten å få gjennomslag. Men kan jo være annerledes denne gangen? Noen må jo uansett ta kampen med dem om det skal skje en endring.
Jeg mener at de ikke er identiske, bare så det er klart.
Derfor jeg er litt overrasket over at det virker som så mange mener at de er identiske og det derfor skal betales mva.
Du får spørre han hvor ha får det ifra; at det kun vises til trykk (avtrykk). Det er nemlig ikke bare det som står i forskriften, bla .“m.v”. Printeren gir også et avtrykk, men slutningen derfra om at de MÅ være like er ikke anført noen steder nei.
Hvis han ikke mener printeren gir avtrykk, er D.G.A og giclee fritatt.
Pejac- Hope er silkscreen bakgrunn (1000 avtrykk), fotografert prosess, hovedmotivet er digitalt fremstilt og printet ut oppå bakgrunnen. Altså “M.V.” (UV pigment print).
Godt godt! Høres ut som han mente alle som importerer noe har opplysningsplikt. Spurte du ham om “x/125” er en deskriptiv beskrivelse av dette verket?
@johnny Har ikke sett noen skrive at de er identiske.
Avtrykket er jo forsåvidt likt på alle de 1000, nemlig bakgrunnen. Printeren og en assistent har påført noe som gjør hvert motiv unike, men dette kan vel sidestilles med HF, som ikke er unntatt regelen? Hadde Whatson laget et print i 301 eksemplarer med heavy HF hadde det vel fortsatt vært mva.
Blir spennende å se hva som til slutt vil tillegges mest vekt.
