Stor Dolk-sak i A-magasinet idag

… der han forteller hvorfor han går bort fra sjablongkunsten og satser alt på samtidskunst!

1 Like

Teaser!




1 Like

noen som har abb, som kan lime inn teksten?

Fantastisk artikkel! All honnør til Dolk for å utvikle seg selv og kunstnerskapet videre!

3 Likes

Veldig bra artikkel @polsky666

1 Like

Spennende.

Gleder meg til å gå på utstillingen. Men er redd for at min enkle, simple smak gjør at jeg foretrekker sjablonger istedet for lakk med riper. Men vi får se.

Krrrggrrritsj!
Nøkkelen vingler bortover svartlakkert metall. En ujevn, meterlang stripe skjærer seg inn i strøken, blank billakk.
– Perfekt, sier mannen i hettegenser, han kikker fornøyd på lakksåret.
Men før landets motorentusiaster bryter ut i kollektiv gråt, må det nevnes at det var mannens egen lakk som akkurat ble skrapet opp. Etter å ha brukt titusener av kroner på først å få laget en stor aluminiumsplate, og der- etter få den profesjonelt lakkert så perfekt som mulig. Alt sammen for å lage sår i en perfekt over ate.
Mannen er den anonyme gatekunstneren Dolk.
Han er klar for sitt kanskje største sprang noensinne.

ET SJOKK.
Tirsdag 24. mai går teppet opp for Rip on/rip off , bergenserens nye separatutstilling i hjembyen. Men er du Dolk-fan og håper på ere klassiske sjablongmalerier på Galleri S.E., kommer du til å bli lang i masken.
I all stillhet har Dolk brukt de siste to årene på minimal- istisk, konseptuell samtidskunst, en ganske annen planet enn gatekunsten han er kjent for. Men samtidig er Bergens vandrende sprayboksmysterium tilbake der han startet: På gaten.
Selv om de nye verkene hans er samtidskunst, er utgangspunktet fremdeles urbane byrom og vandalisme. Som er akkurat det offentligheten beskyldte Dolk for, helt til samme offentlighet begynte å kjøpe bildene hans og gi ham utsmykningsoppdrag.
– Nøklet lakk er en handling av hat og misunnelse, det
skaper så mye irritasjon at ingen klarer å se det som en kunstnerisk handling. Men uansett hvordan du vrir og vender på det, så setter du ditt merke på noe, sier Dolk.
Og understreker at han på ingen måte støtter oppskra- ping av biler.
Han nikker mot et stort, svart bilde som lener seg mot galleriveggen.
– Uten ripen ville den flaten der bare vært et stort, svart speil. Nå er det et statement om handlingen, omgivelsene – og deg selv. Det perfekte er kjedelig, sier Dolk og «nøkler» ferdig et av de unkende nye verkene.
Skjønt, allerede i fjor var det faktisk mulig å se hvor Dolk var på vei.

LURTE ALLE.
Lysverket er ikke bare et av Bergens mest bejublede spisesteder. Gourmet-restauranten har også en rullerende kunstutstilling der ett bilde får plass om gangen – blant annet er ere av Dolks sjablongbilder vist her. I all hemmelighet ble et av Dolks nye kunstverker hengt opp der i høst. Uten signatur, men en diger skrape over store deler av det blanke, Ferrari-røde bildet.
– Ingen skjønte noe, humrer restauranteier Fredrik Saroea.
– Bildet hang der ganske lenge, uten at noen skjønte at det var av en så pro lert kunstner. Utrolig vittig, humrer Saroea, også kjent som vokalist i Datarock. Han er selv blitt beskyldt for å være den hemmelighets- fulle kunstneren.
– En dag ringte lokalavisen Askøyværingen og spurte om jeg var Dolk. Det var utrolig søtt. Jeg vurderte å svare ja, smiler Saroea.
Han synes det er fascinerende hvor dyktig Dolk har vært til å holde identiteten skjult.
– Han er en hyggelig fyr som ikke gjør så mye ut av seg. For mange år siden var vi på Quart sammen – uten at jeg visste at det var Dolk jeg var på festival med.

UKJENT KJENDIS.
I 2003 gjorde Dolk sine første famlende forsøk med spraymaling og utskåret papp. Siden har han reist Jorden rundt for å sette sitt underfundige, tanke- vekkende preg på byer fra London til Lisboa, fra Osaka til Oslo, fra Bergen til Brooklyn. Trykk lagt ut for salg er blitt utsolgt på sekunder. I alle disse årene har han klart å holde identiteten skjult bak et pseudonym og en hettegenser.
– Det er viktig for meg, sier Dolk.
– Folk forstår visst ikke verdien av å være hvem som helst, å kunne gå på butikken uten å bli stirret på. Jeg har bare lyst til å jobbe i fred og ro. Og det at gatekunst er ulovlig, vel – gatekunst er jo så lavt på den kriminelle rangstien som det er mulig å komme. Det er ikke akkurat narkohandel jeg holder på med.
– Har det vært krevende å holde seg skjult?
– Jeg har absolutt gjort en innsats, ja. Berømmelse har aldri vært godt for noen.

OPPRØRET.
På Galleri S.E. er vårens Kjell Nupen-utstilling på vei ut. Halvfulle Farris- asker og brukte spraybokser står strødd utover gulvet. Langs veggene står bilder som nettopp er kommet fra lakkeringsverkstedet, noen av dem er ennå ikke helt pakket ut av gråpapiret.
– Det føles godt å gjøre noe nytt, sier kunstneren.
– Nå nærmer det seg slutten på to års arbeid. Veldig mye har ikke fungert. Et helt års arbeid gikk i dass før ting løsnet.
For tre-fire år siden begynte ideene å forandre seg.
– Jeg klarte ikke å tenke sjablonger lenger. Alt ble anner- ledes, ideene begynte å bli mer avanserte, mer fargerike. Jeg hadde ikke noe valg – jeg kunne ikke gjøre mer sjab- longer, det ble som å gå på jobb.
Han forteller at det var lite støtte å få fra hans nærmes- te; mange av dem ga klar beskjed om de ikke likte vrid- ningen bort fra sjablongenes estetikk.
– Det var motivasjon for å gå videre. I begynnelsen var det ingen som likte sjablongene heller.
– Er Rip on/rip off et comeback?
– Jeg tenker ikke slik. Utstillingen er et opprør mot meg selv, mot mitt tidligere arbeid. Men jeg går ikke vekk fra mine tidligere arbeider, jeg tar dem til et nytt nivå.

BRANNSLUKKING.
I fjor sommer kom de første tegnene på at noe var i ferd med å skje. Først lanserte Dolk trykket 3 x Chief, der han hadde malt over en av sine egne indianer- brannmann-høvdinger med en grå firkant. Så dukket underlige fotografer opp på Dolks Instagram-konto. Bildene var fra en gatekunstfestival i Ålborg. Det ene viste noen hvite, ormeaktige gurer med svarte prikker på. På det andre kunne man se en svær murbygning, der Dolk rett og slett hadde malt en gigantisk, grå rkant. Diskusjonene på nettet kokte over av tolkninger og speku­ lasjoner. Hva i all verden var dette for noe? Hadde det rablet for fyren?
– Det du så i Ålborg, har aldri vært noe, sier Dolk.
– Hæ?
– Det var bare skisser, ting jeg kom på der og da, på
gaten. Hehe, du skulle sett trynet på galleristen etterpå, da hadde du skjønt at det var verdt det!
– Du gjorde det bare for å provosere?
– Jeg ga faen i hva galleristen og folk ønsket – jeg syntes dette var mye mer interessant enn sjablongene. Jeg ville tilbake til røttene, der man ga faen og hadde det gøy. Folk trodde jeg var blitt gal. Mine bilder var de eneste som pro­ voserte nok til å bli malt over, sier han og ler så skolissene rister.
– Jeg blir nok ikke invitert til Ålborg igjen.

TRE SEKUNDER.
Noen av bildene er ripet opp med nøk­ kel eller skrujern. Noen har Dolk dratt inn i udådens neste steg, der skaden er forsøkt fikset med spray av nesten samme farge – det blir selvsagt bare enda verre. På enkelte verker har en imaginær bileier innsett at forsøket på å kse stripen gjorde det verre, derfor har han prøvd å gnikke og vaske sprayen vekk igjen. Såklart med ytterli­gere forverret resultat.
– En samler som så et av disse bildene, sa «du kan jo ikke ta så mye betalt for dette, du har jo bare brukt tre sek­ under på å lage det». Men jeg har brukt to år i studio på å få streken slik jeg vil ha den. Det er den mest provoserende streken som finnes. Dette er uten tvil det beste jeg har laget.

OBSESSED.
De siste ukene har Dolk gjerne jobbet 16 timer hver dag for å bli ferdig med utstillingen.
– Men jeg ser det ikke som jobb. Kunst er det eneste jeg kan, det eneste jeg vil jobbe med. Jeg er helt obsessed, sier han og dulter borti en sprayboks så den velter.
– Hvilke ambisjoner har du?
– Det er ikke til å legge skjul på at jeg vil inn i gallerier og museer; vise at arbeidet er tidløst og originalt. Jeg ser dette som min debututstilling.
– Javel?
– Før laget jeg ting for gatehjørnet, som siden ble tatt inn i gallerier. Dette er første gang jeg lager kunst for et galleri eller en institusjon.
– Er dette et farvel til sjablongkunsten?
– Alt du forbinder meg med, er på pause, sier Dolk. – Du er lei sjablongene?
–Ja.

BESTEMOR.
– Du er nestoren i norsk gatekunst, hvordan ser du på denne scenen i 2016?
– Totalt uinteressant, uviktig og over adisk. Det er verre enn da jeg begynte i 2003, uten at jeg skal påstå at alt jeg har gjort, er så supert, altså. Det virker som om selv beste- mor har begynt med gatekunst. Store deler av street art- verdenen har total mangel på selvsensur.
– Tror du at gatekunst-boomen er over?
– Nei, det kommer nye fans og utøvere hele tiden. Gatekunst er blitt en veldig mektig kunstform. Men sjangeren trenger en fornying hvis den fortsatt skal være interessant.
Han understreker at Rip on/rip off ikke bare er et opp- gjør med dagens gatekunst, men også med ham selv.
– Jeg kunne ikke lenger holde på med noe jeg føler meg så lite knyttet til. Det handler om å stole på seg selv, å gå videre, å ta valg som føles riktig.
– Er du mer stolt av dette enn av dine tidligere arbeider? – Mye, mye mer.
FRIHET. Det er ingen hemmelighet at Dolk har tjent godt på sine klirrende spraybokser. Han har solgt kunst for ere titalls millioner kroner, selv om ikke alle inntektene havner hos kunstneren. I toppåret 2013, året da utstill- ingen Wildlife sørget for rekordbesøk på Galleri S.E., hadde gatekunstneren en skattbar inntekt på over 11 millioner kroner – syv ganger mer enn statsministeren.
– Pengene går ut igjen. Nesten alt jeg tjener, går til kunsten. Jeg tør ikke engang tippe produksjonskostnadene for denne utstillingen. Det har gått sinnssykt mye penger, sier Dolk.

– Men joda, jeg har mer økonomisk frihet. Nå kan jeg f.eks. reise til New York på kort varsel hvis en av favoritt- kunstnerne mine stiller ut. Det handler om forståelse for kunsten, sier han.
– Mange kunstnere sliter veldig, det gjorde jeg også i be- gynnelsen. Frem til 2010 hadde jeg elendige boforhold, jeg bodde og jobbet ulovlig i et bygg som skulle rives. I stedet brukte jeg pengene på å reise, spre budskapet og feste. Nå går alt til kunsten.
TIL USA. Gallerist Sjur Nedreaas venter stor pågang når Rip on/rip off åpner på tirsdag. På Wildlife-utstillingen i 2013 solgte Dolk for 5 millioner kroner – før utstillingen hadde åpnet.
– Interessen var enorm. Vi har aldri hatt så mange besøkende før, sier Nedreaas.
Også denne gang har galleriet solgt bilder før utstillingen åpner.
– Det er helt uvanlig. Vi har solgt ere titalls bilder. Mange kunder har kjøpt ere, sier Nedreaas.
Ifølge galleristen har en større amerikansk kunstsamler kjøpt intet mindre enn åtte nye Dolk-bilder, et tall kunst- neren selv bekrefter.
– Vedkommende har en enorm samling, med blant andre Rothko og Picasso. Det ser vi som en bekreftelse på Dolks nye arbeid, sier Nedreaas.
Men det er mer enn bare minimalistiske bilder på gang.

5 Likes

Det mangler litt tekst på slutten… :slight_smile:

Å VESTLAND, VESTLAND.
Sammen med fotograf Bent René Synnevåg har Dolk kjørt Vestlandet rundt og foto- grafert kunstverkene i norsk natur, der biter av Vestlandet kan sees som re eksjoner i bildene. Fotografiene skal brukes i en bok som lanseres om en måned. I samme slengen skal utstillingen rigges helt om. Ut med billakk-bildene, inn med en helt annen og ennå ukjent type verker som også er basert på gatebildet.
– Det er der rip off -begrepet kommer inn, sier Dolk kryptisk.
– Hvordan tror du mottagelsen blir?
– Noen kommer til å hate dette, andre vil like det. Jeg forstår godt hvis gamle fans får litt rar smak i munnen, men jeg kan ikke tenke slik. Jeg må få ta noen sjanser. For første gang i mitt liv bryr jeg meg ikke om hva folk tenker.

2 Likes

Takk Dolk, takk!

6 Likes

Hahahahaha, mannen er jo genial.

4 Likes

Pause er så mye bedre enn at det er over. Må likevel si at jeg er spent på hva vi får se på tirsdag.

1 Like

Enig. Jeg leste også ordet pause flere ganger. Det er ikke like endelig som “slutt”

1 Like

Dolk må selvsagt få mene hva han vil, men å ripe opp en alimniumsplate med en nøkkel er i alle fall totalt uinteressant og kjedelig.

At han har brukt flere måneder på å lage 1 ripe er jo helt hysterisk.

Jaja, hva vet vel en nybegynner som meg. Får holde meg til det jeg liker. Er jo ikke akkurat som at sjangeren er døende, selv om jeg er enig med Dolk at det er mye ræl der ute. Det er det i alle sjangere.

Tror flere skjønte etter hvert at det som var i Ålborg og i Stavanger ikke var det nye, men et frampek på at det kom noe nytt. Synes dog synd på galleristen som ENDELIG hadde fått Dolk på kroken og så fikk han det der :slight_smile:

2 Likes

Gleder meg ikke akkurat mindre til utstillingen nå.

Enig, dette virket veldig spennende. Synes også det er artig at 3xchief blir stående som et ikon på transformasjonen, som man kanskje aldri helt har forstått før utstillingen kommer nå. Det blir spennende å tolke det trykket på nytt igjen etter å ha sett utstillingen.

1 Like

Han tør iallfall å ta en sjanse. Kan jo risikere at hans tidligere streetart fans hater det nye, samtidig som de fine galleriene og samlerene ikke er interessert.

Woow… Dette kom jo som et sjokk, dog mektig imponert. Fantastisk intervju og akkurat den riktige retningen for Dolk. Shit jeg tok feil…

Dette gleder jeg meg til. Får håpe det er noe i skapelig pris så kanskje man kan ta med seg noe hjem :slight_smile: