Noen som kan dele saken om Værslev i BT? Fantastisk kunstner!
Tror jeg har fått med all teksten her, funker ikke å dele linken siden det er abonnement.
Festspillkunstneren fyrer løs mot gatekunst, Aulie, Sand og nordmenns kunstdannelse
Den Munch-inspirerte maleren har mye på hjertet om norsk kunstliv, om «totalt uinteressant» gatekunst og om direktøren i Bergen Kunsthall. Men alt begynner i Drøbak.
- Alt jeg gjør, er en hyllest til mamma, sier Fredrik Værslev (37).
Årets festspillkunstner vokste opp i Drøbak. Detaljer fra barndomshjemmet, som prikkete terrazzogulv og morens stripete markiser, har siden gått igjen i hans arbeider.
-
Din mor er heldig. Hvordan har hun gjort seg fortjent til en slik hyllest?
-
Moren min har gjort meg vanskelig. Hun har veldig sterke meninger og sikker, estetisk sans. Men jeg er ikke sikker på at hun synes hun er heldig.
Værslev understreker at han ikke kommer fra et såkalt møblert hjem, men har en typisk lavere middelklassebakgrunn. Moren er hjelpepleier, digger Vikingarna og campingliv. Selv mener han at han er hyperfolkelig i sitt kunstspråk. Især nå når han har malt solen.
- Om du er flyktning i en båt på Middelhavet eller Røkke i privatfly; solnedgangen kan ingen stjele fra deg. Vi reagerer alle på den, og den er alltid vakker, sier maleren som nå bor i Drammen og skaper sine verk i Vestfossen.
Arkitektur og kunst, verktøy og kunst. Værslev er opptatt av hvor grensen går og hvor fort hverdagsobjekter kan bli til kunst.
Nå er det ikke mye hverdag og lavere middelklasse over prisene på maleriene hans. Fredrik Værslev er for tiden den nålevende, norske kunstneren som har oppnådd de høyeste prisene på internasjonale auksjoner. Hvor mye de går for vil han ikke ut med, han mener det er typisk norsk å spørre om det.
Han har stilt ut i Pompidou i Paris og andre prestisjefylte steder, men har vært lite aktiv på den norske kunstscenen. Inntil han i fjor ble utropt til festspillkunstner anno 2016.
Da gjorde han også sitt første intervju på norsk.
-
Til BT sa du den gang at det ikke har vært et miljø her for å diskutere det du holder på med. Føler du at du ikke blir forstått i Norge?
-
Jeg vet ikke om jeg ikke blir forstått, men jeg har nok et annet publikum i Sentral-Europa og USA. Det abstrakte maleriet tas på alvor der. Jeg kategoriseres gjerne som en abstrakt maler, selv om jeg ikke er helt det. Og jeg tar meg selv på alvor, sier Værslev, som også er opptatt av humor - i livet og i maleriene.
Roser kunsthall-direktøren
Denne gang intervjues tidenes nest yngste festspillkunstner under en lunsjpause på Landmark. Sammen med assistent og partner, Per Christian Brath (kalt Pekka), er han i ferd med å montere malerier i Kunsthallen, der han torsdag åpner sin største utstilling noensinne.
Når festspillutstillingen er over, skal den sendes videre til Le Consortium i Dijon.
-
Jeg er så stolt over å skulle ha utstilling der, det er nesten for godt til å være sant og det største så langt i min karriere. Le Consortium har helt siden 70-tallet gjort den første utstillingen med så mange store kunstnere.
-
Hvordan kom samarbeidet mellom dette galleriet og Bergen Kunsthall i stand?
-
Det er Kunsthall-direktør Martin Clarks fortjeneste. Jeg lurer om folk skjønner hvor heldige de er som har han i Bergen. Det skulle litt til å fylle skoene til tidligere direktør Solveig Øvstebø, men Clark har klart det. Det har vært helt rått å jobbe her, og det er ekstremt bra holdning til billedkunst i Bergen. Kunsthallen har, sammen med Moderna museet i Stockholm, Skandinavias beste kompetansenivå, med Louisiana på en god tredjeplass.
Malt med tralle
Utstillingen har fått tittelen «All around amateur». Han forklarer den med at han er en god allrounder og en gjennomført amatør.
De 26 maleriene i Kunsthallen utgjør en helhet, som en stor solnedgang- eller soloppgang, men skal også fungere enkeltvis. Samtlige er malt med markørtralle, slik man bruker til å stripe asfalt og male på fotballbaner.
- Markøren bruker jeg for å gi meg selv et handikap, jeg er ute etter hvilket potensial som finnes i for eksempel en slik tralle. Det er et amatørredskap.
Alle maleriene er tørket utendørs, noen har bleknet mens andre krympet underveis.
- Det er en utbredt misforståelse at jeg jobber bevisst med å la naturen prege bildene mine. Det er av praktiske årsaker at jeg lar dem stå ute i vær og vind. Det er jo ikke bra for helsen å leve i terpentindunsten, dessuten har jeg ikke plass til alle maleriene i atelieret. Jeg hadde faktisk ikke hørt om Munchs «hestekur» da jeg selv begynte å sette ut bildene, sier Værslev, med referanse til Munchs utendørsoppbevaring av maleriene.
Når man bor og maler i Norge, preges også bildene av været og årstidene. Det gjaldt også for Munch, mener han.
37-åringen sier han er utdannet ved «verdens beste kunstskole» i Frankfurt. Han er svært ambisiøs og opptatt av å lage virkelig gode maleri.
LANDMARK: Sammen med assistent og partner, Per Christian Brath (til h.), er Fredrik Værslev i ferd med å montere malerier i Kunsthallen, der han torsdag åpner sin største utstilling noensinne. Kunsthall-direktør Martin Clark i midten. FRED IVAR UTSI KLEMETSEN
Pollock-Rothko-Munch
I forbindelse med festspillutstillingen kommer det en bok der kurator Steinar Sekkingstad i en artikkel sammenligner Værslevs tidligere malerier med Jackson Pollock (han med prikkene) og hans senere arbeider med Mark Rothko (han med stripene).
- Det er ikke viktig for meg å kommunisere med kunsthistorien, men jeg har lenge vært interessert i hvor kort avstand det er mellom tingene vi har i garasjen og en Rothko solgt for en halv milliard kroner. Det handler ikke om høy- og lavkultur, men om når noe blir viktig.
Selv kan han se at hans stripete malerier kan minne om Rothko, men til festspillutstillingen er Munch en mye viktigere inspirasjonskilde.
- Solnedgangen og hva den malerisk kan si på det enkleste, er relatert til Munch. Hvis du tar en med poster av «Skrik» til Kunsthallen og fjerner skriket, vil du se at himmelen er delt i to, det hvite og det blå, det røde og det gule. Og det går også igjen i mine malerier. Å male solnedgangen kan høres romantisk og fjernt ut. Men det er egentlig hyperrealisme og det tetteste jeg er kommet på å male landskap.
Inspirasjonen har han hentet fra høyden, bokstavelig talt. En periode fløy han mye til og fra Norge, enten tidlig om morgenen eller sent om kvelden.
- Når du kommer over skylaget, får du absolutt den vakreste soloppgangen og solnedgangen. Underveis fotograferte jeg solen fra flyvinduet, sier han og peker på mobiltelefonen.
Aulie-Behn-Sand
De mange reisene har blant annet sammenheng med utstillinger utenfor Norge. Han er, om ikke big in Japan, så i hvert fall kjent i kunstkretser både i Europa og USA. Men altså ikke kunstnerkjendis her hjemme, og det synes han er helt ok. Likevel er han litt frustrert.
-
I Norge er man mest opptatt av at Ari Behn har begynt å male. Og av det verste rælet til Marianne Aulie og Vebjørn Sand. Færre snakker om Jan Groth eller om hvor viktige Matias Faldbakken og Bjarne Melgaard er internasjonalt.
-
Melgaard og Faldbakken har vel fått en god del oppmerksomhet?
-
Men det er tusentalls flere saker om Aulie, Behn og Sand. Det finnes noen i Norge som følger Faldbakken og som forstår det jeg holder på med, men i det store og hele virker det som om folk er mer nysgjerrige på det neste trekket til Marianne Aulie enn det til Matias Faldbakken. Og det er sørgelig.
-
Hva tror du det kommer av?
-
Jeg får kanskje juling når jeg sier dette, men jeg tror det handler om mangel på kulturutdanning. I Sverige, der jeg bodde en stund, vokser man opp med musikk, design og kulturhistorie. Kompetansenivået og kunstkritikken ligger skyhøyt over den norske. Dessuten driver norske medier, NRK især, med feilinformasjon når de fremstiller noe uviktig som viktig.
Snorker av Banksy
Værslev sier han blir provosert bare ved tanken på hvordan det påstås at enkelte kunstnere «har verden for sine føtter». Den britiske gatekunstneren Banksy er en som faktisk er kjent over store deler av verden, men også han provoserer festspillkunstneren.
-
Banksy er så uinteressant at jeg snorker. Jeg får brokk av sånne prosjekter! Det strider med ideen om at kunst ligger på utsiden av annen tenkning. Det er som Se og Hør, den enkleste formen for journalistikk. Det er betydningsløst, innholdsløst og meningsløst.
-
Flere av arbeidene har jo ganske konkrete, politiske budskap?
-
I stedet for å lage politisk kunst og tjene penger på det, bør man drive med politikk. Politisk engasjert synes jeg alle skal være.
Selv begynte Værslev som graffitimaler.
- Jeg var feig, holdt på i skogen bak Mega og hadde få problemer med politiet. Men i graffitien fikk jeg frihet til å dyrke et språk. Vi som tagget sammen følte at vi gjorde en forskjell. Jeg hadde aldri blitt kunstner hvis jeg ikke hadde startet med graffiti.
Historien om Banksys bergensbesøk: På tre dager skapte Banksy 16 kunstverk og levebrød for flere bergensere
Praktisk maleri
Mange av hans kunstnerkolleger har graffitibakgrunn og han mener «det er så normalt at det er kjedelig». Samarbeidsånden fra taggetiden har han på sett og vis tatt med seg i de såkalte hyllemaleriene han har holdt på med siden 2008.
Prosjektet går ut på at han får andre til å være medskapere etter at han først har montert en hylle i nedre bildekant. Til utstillingen i Bergen har han fått bidrag fra Stewart Uoo, Josh Smith, Matias Faldbakken og Allison Katz.
- De ble invitert til å bidra her fordi de har inspirert meg og vært delaktige i å forme mitt kunstnerskap, sier han.
Også disse bildene har røtter i Drøbak.
- Alle samarbeidsmaleriene kommer fra moren min. Det begynte med at hun ga meg en slags praktisk oppskrift for hvordan malerier også kan ha en praktisk funksjon, for eksempel at man kan sette blomsterpotte på.
3 Likes
Hadde det ikke vært bedre å lage en egen tråd til denne kunstneren?
Enig!
Beklager avsporingen jeg hadde. Jeg brukte bare han som et eksempel på hvor forskjellig man kan like kunst
1 Like
