Ja, en litt sånn clickbait eller tabloid overskrift der altså. Men det kan likevel være en brannfakkel mtp at det kan vekke en del sterke meninger hos folket her inne på kunstveggen. La meg komme til poenget;
Ser vi en tendens til at gatekunst og interessen er begynt å droppe? Eller kanskje det gjelder kun for enkelte kunstnere som drukner markedet med masseproduksjon og lite nyskapning?
Eksempel;
Sandra Chevrier. For to år siden ga jeg 11k for Family Blood. Nå ligger den på Finn til 6k.
Jeg ser litt samme tendenser for annen gatekunst. Om det så er MW eller andre.
Så klart. Kongen over alle holder seg stabilt. Da tenker jeg på Banksy. Pøbel har lagt stabilt med en del verk, men synes både han og Dolk ser ut til å falle litt i pris på det litt mindre populære de har laget.
En kompis av meg som også har profil her uttalte i vinter noe slik som «jeg gidder ikke kjøpe av galleri eller privatpersoner i Norge. Prisene her til lands er kunstig høyt».
Kanskje prisene begynner å normalisere seg fra resten av markedet? Ikke vet jeg. Sitter bare med et inntrykk av det de siste 6 mnd.
Nå har ikke jeg noe agenda. Prøver ikke å snakke ned verdien. For jeg har hverken plan eller råd til å handle for tiden. Men lurte på om flere sitter med litt samme inntrykk.
Prisene presses i været fordi kjøperne føler at de kjøper seg inn i noe som er større enn dem selv - en bevegelse, en kultur, en livsstil. Samtidig mangler de grunnleggende kunnskap om kunst. Så forsvinner hypen og prisene faller.
Et godt råd jeg leste er å vente tre år med å kjøpe sitt første bilde. I mellomtiden bør man gå på utstillinger, lese bøker om kunst, følge resultatene til auksjonshusene.
Chevrier er vell egentlig ikke streetart, popart kanskje? Og hun har gitt ut ganske mye på få år så samlere kanskje fått litt nok?
Whatson er superhot for tiden så der følger jeg deg ikke litt en gang. Er nesten kun banksy, invader, kaws, pejac og os gemeos trykk som er høyere priset for tiden (selvsagt mange jeg har glemt her, og ikke minst enkeltmotiver som koster mye, poenget er at han er superhot og priset mye høyere enn flere etablerte internasjonale kunstnere feks dface, shepard, paul insect, blek le rat sov). Whatson har trykk som er i samme prisklasse som de dyreste til dolk, og flere over 20k enn det dolk har.
Tror dolk uansett vil ha en plass i Norsk kunsthistorie, selv om prisene har stagnert/falt (har en god del dolk selv). Ikke så mange år siden du kunne bytte Teddy riot i nesten hvilket som helst usignert banksy. De beste dolk motivene har stått stille, muligens falt noe, mens banksy har steget helt utrolig mye. Dolk “ga seg” før markedet/samlerene i kina oppdaget han.
Finn.no er ganske så mye dyrere enn feks uaa. Auksjoner på ebay er også ofte billigere enn det som er ønskepris på finn (inkl frakt og mva). Spesielt på dolk og annet som tidligere har vært veldig pop i norge.
Enig i mye her og jeg har tenkt det samme i det siste.
Kort og greit tror jeg det kan forklares med at produksjonen av nye verk overgår tilstrømmingen av nye kunstkjøpere.
SC har falt veldig mye etter hva jeg har sett. Jeg mener også at MW har falt, men ikke så mye i Norge som i utlandet. Her på berget sitter det en del folk med for mye interesse for å holde prisene hans på et høyt nivå. Mye blir nok kjøpt for å dempe presset/overfloden på Finn så prisene ikke detter for mye.
Dolk har også dalt «noe» både i Norge og utlandet. Prisene kan derimot få større fart nedover om han finner ut at han må trykke opp enda flere spesialversjoner av tidligere utgaver igjen…
Om MW og Sandra fortsetter tempo på release så er spørsmålet om «noen få» klarer å holde oppe de kunstige prisene.
Jeg tror du misforstår om du tror Dolk har produsert spesialversjoner av trykk i nyere tid. Spesialversjonene som er dukket opp har vært produsert på samme tid som originalversjonene.
Jeg tror også at mye av grunnen til at noen av disse kunstnerne faller i verdi er fordi de lager mye likt, og at folk går lei.
Min mening: Generelt så er det litt vel ofte at det er påstander om at ditt og datt synker (evt at noe øker) uten at man støtter det opp med annet enn personlige oppfatninger.
Eksempelvis, hvilke verk er det som har kunstig høy verdi kontra utlandet ?
Hvis man ønsker en reell debatt om temaet, så er det jo greit å komme med konkrete eksempler, fremfor å oppmuntre til en debatt hvor man bare synser
Det er vell flere tråder her med meninger om at street / urban art er på vei ned?
Ofte på grunnlag av at ett eller annet er billigere enn hva det har vært tidligere(?).
Min oppfatning er at streetart i norske hjem vokser og vokser i tråd med at streetart blir mer og mer akseptert i bybildet. Opplever også at kjøpegruppen vokser og kjøpegruppen nå også er godt voksne mennesker som tidligere handlet mer klassisk, men alt dette kan kanskje noen gallerister ha bedre og mer riktige meninger om
Når det gjelder de to som diskuteres mest her inne, MW og SC, så har jeg ikke noen inntrykk av at de synker i verdi, men de justerer seg fra tid til annen pga tilbud og etterspørsel. Månedene fra januar-april er AS Norge i dvale… det samme gjelder Finn.no. Da synker også prisen litt.
Nå som sommeren nærmer seg blir det mer aktivitet og mer kjøp. Tror dette har mye med at boligmarkedet også våkner. Kjøpere er ofte folk som har nye vegger som skal fylles
Samtidig har de også en kjøpegruppe i det store utland som aldri har fått tak i sitt første enda.
At noen kjøper opp kunst på Finn for å dempe presset hørtes som en utrolig merkelig strategi… kunstmarkedet er nok større enn Finn.no
Kjøp det du liker og ikke sjekk «markedsprisen» uka og måneden etter og bli skuffet om prisen har gått ned en hundrelapp. Det skal sannsynligvis henge på veggen noen år
Jeg sitter ikke med et inntrykk av at MW er noe superhot. På lik linje som SC. De begge kommer jo relativt hyppig ut med verk. MW har kanskje mer coop.
Samtidig påpeker du litt det samme som jeg. Banksy er hot, men de andre faller litt i pris. Så vi er enig?
Og @Thomas_Marhaug, jeg kommer vel faktisk med et konkret eksempel. Eller? Videre er det vel bare å se på hva som ligger ute på Finn når det kommer til Pøbel eller hva ting går for her på auksjoner. Jeg har ca 10 trykk på veggene samt annet snacks. Og det meste av det basert på forumet har enten stått stille eller falt i pris. Ikke at det gjør noe for lommeboken. Jeg har ikke planer om å selge. Men synes jeg har sett en bevegelse det siste året.
Hva er definisjonen på superhot ? Uansett hva som produseres av print, så blir det utsolgt på minuttet, de har hatt hvor mange utstillinger de siste årene ? Problemet er jo å sette et tall på fordelingen, hvor mange % av salget er til folk som kjøper kun fordi de oppfatter det som en investering. Hvis denne gruppen hadde vært ekskludert, hadde lanseringene blitt utsolgt på 3min istedenfor 1 ?
Å bare henvise til family blood er jo ikke mye til eksempel. Var de 11k du betalte for 2 år siden en kunstig høy verdi, eller var det en going rate ? Er 6k lavt priset i dagens markede, eller er det going rate. Er det et populært verk eller run of the mill SC ? I Nov 2015 var det en innrammet utgave til salgs her inne, for 9k.
Hva med påstandene om at kunst er priset kunstig høyt i Norge ?
Når det gjelder Dolk og Pøbel så er det jo ikke noe nytt at de mest populære trykkene holder seg godt i verdi, mens de mindre populære er vanskeligere å selge. Så lenge man ikke har kjøpt på annenhåndsmarkedet til en unaturlig høy pris, eller brukt en formue på å ramme inn, så har man neppe tapt penger uansett. Det er få andre, om enn ingen, enn Banksy som har en posisjon som tilsier at alt man har produsert har en prisstigning.
Det hele kommer vel an på hvilket tidssperspektiv man har.
Når regningen skal gjøres opp og gatekunstperioden bare er et minne vil kun noen få bli husket og det er vel neppe MW og SC.
I mellomtiden vil mange av disse komme og gå. Flere av de som var virkelig store - Anthony Micallef, Adam Neate og andre har falt helt fra. Andre som Invader ble plutselig superhelt og nå er prisene halvert fra toppen. Det er nesten umulig å forutse, det eneste som er helt sikkert er at de aller fleste vi har på veggene skal, med tiden, i glemmebok-sjangeren.
Derfor er det så artig å lese at alle tror at nettopp «deres» kunstnere skal stige inn i himmelen, mens statistikken sier noe helt annet.
Det å treffe på opp og nedturer er en kunst i seg selv og for spesialister - jeg tror ikke det er mange av dem her inne når alt kommer til alt
Family Blood på finn har visstnok også merker etter tape fra en tidligere innramming. Burde kanskje ikke ha så mye å si, men har merket at urbanart fans er litt mer pirkete på slikt en andre type kunstsamlere.
Og mens jeg er i det humøret - som skyldes - «du bare må prøve denne single cask strenght , bla, bla i går».
Ikke bare er interessen for gatekunst dalende, gatekunstepoken er over allerede!
Hvorfor? Jo nettopp fordi det har blitt allemanseie.
Jeg tror mange fremover kommer til å bruke ideen om at kunst kan vises frem offentlig på bygg etc., men det har lite med den opprinnelige tanken bak gatekunst å gjøre.
Det Gammel Erik sier er nok veldig sant. Men street art interessen i verden idag er kollosal og kunstnerne krysser stadig nye barrierer og trykker seg inn i anerkjente hjem og kunstarenaer. Og jeg tror knapt vi har sett begynnelsen på dette; noen har jo nevnt Banksy prisene for 10 år siden. Mitt inntrykk er at street art (med alt dette innebærer) per idag er verdens største kunstform med tanke på interesse. Det er heldigvis ikke slik at bare Da Vinci står igjen fra Renessansen. På samme måte vil det ikke bare være Banksy som står igjen fra Gatekunst-epoken.
For meg var det Pøbel og Dolk som starten galskapen med Ghetto Spedalsk. Så kan jeg ha et lite håp om at disse ihvertfall for meg “første” i Norge beholder popularitet fremover og kanskje står igjen når nye kunstformer tar over. Når man nå har brukt så mye tid og penger på dette så hadde det jo vært morsomt å sitte igjen med noe også som man kan fortelle til barnebarna engang
Gatekunst i år, i fjor, i forfjor, året før der igjen etc hadde da også lite med med den opprinnelige tanken å gjøre. Det er vel ganske lenge siden man har bevegd seg bort fra utgangspunktet. Interessen for “gatekunst” derimot, den stiger jo bare, fordi det er blitt stuerent/allemannseie. Bruken av gatekunst i boligannonser på Finn er jo et lite eksempel på dette.
“Ser vi en tendens til at gatekunst og interessen er begynt å droppe? Eller kanskje det gjelder kun for enkelte kunstnere som drukner markedet med masseproduksjon og lite nyskapning?”.
Tenker interesse er en ting, men hva ting er verdt er mer sammensatt. Interesse påvirker jo verdi, men også av en rekke andre variabler. Virker som interessen er økende, men er det kunstinteresse, eller økonomiske interesser, eller kanskje begge deler. Siste årene har det kommet en rekke andre kunstnere til, mange er allerede nevnt, men også Snik, Mehdi, Pez osv osv. Når folk skal ha forskjellige ting og alt som er nytt, blir det ikke samme trykket/etterspørsel på enkelte kunstnere og verk som tidligere har blitt lansert.
Dette har jo vært en problemstilling som har blitt tatt opp flere ganger her inne, og de avsluttes like fort som de begynner. Men kan gjerne peke på noe av det jeg mener er problemer.
Det er lite eller ingen nyvinning innen denne sjangeren, så da blir det til at de gamle er fortsatt best. Har prøvd å få noen her til å bevise at jeg har feil, men har fortsatt ikke sett det.
Man skal være veldig forsiktig med å si noe om en periode før den over, men den kan på mange måter minne om popart. Mange som jobbet innenfor sjangeren, men få som står igjen som store. Fortsatt folk som jobber innenfor popart tradisjonen, men de er sjeldent relevante på kunstscenen i dag.
Mange kunstnere klarer ikke å engasjere på et plan som går utover at det er kult. Dette igjen gjør at det er vanskelig å få institusjonell støtte, som er viktig for å få et fotfeste i kunsthistorien.
Streetart var laget for å være ute. Den var laget for å bli sett på i forbifarten, nå som den tvinges inn i stuen burde den utvikle seg. Dessverre ser jeg sjeldent at den gjør det.
