Var den såpass medtatt ja. Tror jeg hadde tatt den originale uansett.
Etter å fulgt litt med på finn.no og blomqvist de siste månedene, er det mitt inntrykk at snittprisen på Puswagner har falt 15-20 prosent. Blir maleriet hos Blomqvist usolgt, går det nok å forhandle det ned til et par hundre K, da er det ikke så galt sammenliknet med printene.
2 Likes
Der forsvant maleriet for 295 + omkostninger
https://www.blomqvist.no/nettauksjon/nettobjekt/AL/Maleri/319114/(expired)/1
«Pushwagners søster Grete Wivestad saksøker kunstnerens mangeårige støttespiller Stefan Stray (75) i forbindelse med en krangel om testamentet etter den kjente kunstneren»
Jeg har også stusset over dette. Push gikk bort i 2018 og i testamentet stod det at det skulle opprettes en stiftelse som skulle forvalte de etterlatte verdiene. Foreløpig er det ingen tegn i Stiftelsesregisteret til at det er opprettet en egen Pushwagner-stiftelse.
Hva er årsaken til at stiftelsen ikke har blitt opprettet enda? Fokuset bør være på å verne om kunstnerskapet: Få opp en catalogue raisonné og et autentiseringssystem, få originaler inn i etablerte museer og på sikt et eget Push-museum - ikke selge prints…
12 Likes
Hva ligger egentlig bak den syke prising av Pushwagner på finn nå? Parents bedrom ute til 90.000, Oracle filter til 90.000, Biker og At Sea til 110.000 
Noen som har litt vel høy leasing på bilen om dagen eller?
Hvorfor skal noen kjøpe disse motivene til den prisen når Hariton og Brain Center ligger til samme pris.
1 Like
Pushwagner døde for fem år siden – datteren mener hun fortsatt ikke har fått arven
Elizabeth Brofos’ advokat reagerer på arveoppgjøret etter Pushwagner. – Total mangel på fremdrift.
Foreløpig mye gode priser for Pushwagner her. Blomqvist er også et trygt sted å kjøpe for å unngå forfalskninger 
8 Likes
Egen Push-auksjon her hvor man kan kjøpe «trygt»
7 Likes
Nationalmuseet har kjøpt inn hele serien «En dag i familien manns liv». På tide - en ikonisk serie!
Nå har Nasjonalmuseet kjøpt 44 skisser datert 1980, som Sjöösten også fremhever blant fjorårets nyervervelser.
De er fra den den ikoniske serien “En dag i familiens Manns liv”. Serien fortsetter universet til “Soft City” med mor på supermarkedet, far på fabrikken som lager masseutslettelsesvåpen og det lille barnet bak sprinklene i sengen. Skissene ble utgangspunkt for hans mest kjente silketrykk. Dette er et betydelig bidrag til samlingen vår, sier Sjöösten.
Slik Kapital oppfatter regnearket vi har fått tilsendt, har museet betalt knappe 41.000 pr. skisse, eller tegning, og til sammen brukt ca. 1,8 millioner kroner på serien.
13 Likes
Legger ved liste over alle innkjøpt til Nasjonalmuseet i 2024.
Interessant valg å bruke ca15% av innkjøps budsjettet på skissene til “En dag i familien Manns liv” - museet har etter hva jeg har kjennskap til ikke serigrafiene i sin samling og ellers har de kun ett maleri av Pushwagner - Job kill fra 1988. Tilstanden på skissene er ganske dårlig og egner seg lite til utstilling, er etter mitt syn førs og fremst objekter til studie og forskning på Pushwagners teknikk og vei frem til endelig verk - hvis museet skal bruke de til mere en magasinfyll bør neste steg være å kjøpe hele serigrafi serien. Håper denne ervervelsen er første steg på en satsning på innkjøp av flere verk.
Ellers er fjorårets innkjøp preget en videreføring av de siste årenes satsning på kvinnelige kunstnere - her er det mange tomrom å fylle - gledelig å se Elisabeth Mathisen er representert med nesten 20 arbeider.
4 Likes
Gøy å finne et bilde jeg også kjøpte i fjor; Prahl: “Hav Striler”, på innkjøpslista til Nasjonalmuseet.
1 Like
Takk som deler, veldig interessant!
Jeg er uenig med deg her, jeg vil gjerne studere skissene i detalj selv om de er litt slitne.
Det ser også ut som om det finnes flere skisser her med motiver som ikke har blitt inkludert i en dag i familien manns liv - veldig spennende!
Push oppnådde for øvrig gode priser i går!
2 Likes
Du er uenig med meg, men jeg er ikke uenig med deg.
Har også meget lyst til å studere dem - om samligen er komplett bør det være ca 1/3 flere motiver en det som var produsert ferdige serigrafier av. Problemet jeg ønsker å belyse - som jeg sannsynligvis ikke klarte å få godt frem - er når Nasjonalmuseet legger en stor del av sitt minimale budsjett på skisser av en kunstner de ikke har en representativ samling av i sitt eie + ikke har serigrafiene som danner det endelige verket blir det raskt magasinvare og ikke brukt i utstillingsvirksomheten. Å stille ut de 44 arbeidene krever store resurser og planlegging - å lage en utstilling med kun skissene uten selve serigrafiene, vil ekskludere store dele av publikum som er i Nasjonalmuseets mandat og lage en opplevelse for de som har referansebakrunnen og kunnskapen til Gulosten, meg og de fleste aktive her inne og ikke en opplevelse for hele museets publikum. Tilbake i 2018 arrangerte Nasjonalmuseet en utstilling med Harald Solberg “Uendelige landskap” en utstilling der de gjør bruk av sin store samling av skisser, tegninger, fotografier til å vise samspillet og veien til endelig verk. I Pushwagners tilfelle mangler dette og håper innkjøpet av skissene er begynnelsen på en lang vei med innkjøp til museet av hans verk - så kan ihvertfall jeg stille meg spørsmålet om hvorfor museet ikke har kjøpt flere av hans verk tidligere, om tilgangen på gode verk har vært for lav, har det store medie og publikums interessen de siste 20 årene av kunstnerskapet skapt en usikkerhet om kvaliteten og i siste omgang hvorfor de 44 skissene som har vært forsøkt solgt en god tid plutselig blir innkjøpt. PS: regner med museet ennå arangerer utstillinger årlig med foregående års innkjøp - noe de brukte tidligere, er ikke helt oppdatert på alt som foregår på museet de siste årene.
2 Likes
Takk for godt svar!
Jeg har snakket med Nationalmuseet nå og skissene skal først til konservering. Videre utstilling er usikkert, men de kan være mulig å be om å få se de i Studiesalen når de har gått gjennom systemet: Studiesalen – Nasjonalmuseet
Jeg mener at museene i Norge har sovet når det gjelder Push. Han har en fantastisk og visjonær produksjon frem til ca. år 2000 med 80-90-tallet som den beste perioden.
Hele malerifrisen: Apokalypse burde hengt samlet på et museum og det samme med flere av originalene fra en “Dag i familien manns liv”. Nasjonalmuseet har “Jobkill”, Lillehammer Kunstmuseum har “Heptashinok” og KODE har “Selvportrett”. Kistefos har Klaxton og Petter Olsen har eid Dadadata. Nationalmuseet burde gått i bresjen for å samle alle beste verkene og kjøre en posthum utstilling for Push.
Her er to verk fra 1982 og 1977. En ikonisk stil
6 Likes
Studiesalen skal være åpen for alle - men bruker å ta fra en uke til to/tre måneder før påsyn er klart.
For meg er arbeidene fra ca 1970 frem til og med hans største utstilling sammen med Sven Påhlsson Kunstnernes Hus i 1997 de årene han skapte sitt kunstnerskap, motivkretsen og de sentrale/beste arbeidene - Kunstnerens Hus utstillingen var som 14 åring mitt første møte med Pushwagners arbeider, en imponerende følelse å gå inn i salene med friser fra gulv til tak.
Når det gjelder en retrospektiv utstilling i Nasjonalmuseet er jeg helt enig, gjerne som ett samarbeid med de regionale museene.
Når det gjelder innkjøpene til de offentlige samlingene på 2000-tallet er Jorunn Veiteberg rapport for regjeringen “Å samla kunst” interessant lesning.
1 Like
Er det noen som vet om det finnes en komplett oversikt over Pushwagner-verkene, trykk, originaler, etc?
Så vidt jeg vet så er dette en komplett(?) oversikt over serigrafi, litografier og DGA. Noen får korrigere hvis det ikke stemmer.
1 Like
Det finnes ingen Catalouge raisonné over Pushwagners arbeider - malerier, papirarbeider eller grafikk - nærmest er nettkatalogen som Chrstr linker til over grafikken, men den er ikke komplett og mangler opplag, størrelse, arkmål osv - mangler mye av de tidlige raderingene fra 1960 til 1980-tallet og de siste årene er det også mangler.
2 Likes
Masse som mangler på nettsiden til Pushwagner, men vet at Stefan Stray jobbet med det i årevis…
@Julia Enig med deg ang. utstillingen. Kan anbefale boken laget til utstillingen:
Dukker opp en sjelden gang på Finn
1 Like
Skrev første møte med Pushwagners kunst var utstillingen i Kunstnernes Hus, tenke litt i løpet av dagen - fant ut første Pushwagner opplevelse var noe måner før, julaften-95. Jeg fikk Axel Jensen:Og resten står skrivd i stjernene, i julegave. Leste den i løpet av noen få dager - en stor opplevelse på to måter som dyslektiker fant jeg ut det går å skrive ord og setninger på sin egen måte + tegningene til Pushwagner var noen jeg ikke på den tiden hadde opplevd maken til - noen måneder sener fikk jeg opplevd maleriene.
Hva hva deres første møte med Pushwagners bilder ?
5 Likes
